Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wirsa

(adj.)
Grammar
wirsa, (wirra occurs once in the Chronicle); cpve.; wirrest, wirst; spve. adj.

Worseworst

Entry preview:

Worse, worst, in a moral sense For hwam lifaþ se wyrsa leng? Salm. Kmbl. 716; Sal. 357. Ne wearð nán wærsa dǽd gedón ðonne ðeós wæs, Chr. 979; Erl. 129, 4. Gif wé ðæt ne dóþ, ðonne wyrce wé ús myccle synne; and ús is get wyrse ðæt wé úrne ceáp teóþian

ár

Grammar
ár, honour.
Entry preview:

Gode þancian þǽra ára þe hi be wege hæfdon, Ps. Th. 22, arg. property Gange seó ár unbeflitan intó See Petre, Cht. Th. 148, 4. Þeós ár, 203, 37.

eorþe

the groundsoillandearththe eartha landcountrysoilmoulddust

Entry preview:

Swá seó hefige byrþen siteþ on þǽm deádan líchoman þǽre byrgenne, and hié se stán and seó eorþe þrycce, Bl. H. 75, 9. Þú eart eorþe, and þú scealt eft tó eorðan weorðan, 123, 9. Se eorðan dǽl the body, Gú. 1340. Wyrcað weófod of eorðan, Ex. 20, 24.

Linked entry: eorþ-lic

hund-seofontig

Entry preview:

Æfter þǽra hundseofontigra wealhstoda geset*-*nyssa, Angl: viii. 336, 4. Hundseofontigon síþon septuagies, Ælfc. Gr. Z. 286, 4. Hundseofontigum síþon seofon síþon, An. Ox. 61, 22, On þám hundseofontigum geárum (geára, Ps. Vos.

coþig

(adj.)
Grammar
coþig, adj.
Entry preview:

Diseased Hit is neód ꝥ hí man áscirie of þǽre gefér*-*rǽdene eallswá coðige sceáp ( oues morbide ), Nap. 13

datárum

(n.)
Grammar
datárum, indecl. m.
Entry preview:

Gif man rǽt þæne datárum on Sunnandæge, 302, 20

Fariséisc

Entry preview:

Þǽre fariséiscre farisaicę, An. Ox. 1259. Add

frum-tíd

(n.)
Grammar
frum-tíd, e; f.
Entry preview:

The first part of a period On þǽre frumtíde his inbetýnednesse inclusionis suae tempore primo, Gr. D. 212, 5

ge-bytlung

Entry preview:

Ne beó wé tó weallum oððe tó wágum geworhte on þǽre gástlican gebytlunge, Hml. Th. ii. 582, 14. Add

Hámtúnisc

(adj.)
Grammar
Hámtúnisc, adj.
Entry preview:

Of Northampton Harold sǽde ꝥ hé Cnutes sunu wǽre and Ælfgyfe þǽre Hámtúnisca[n], Chr. 1035; P. 159, 29

in-bryrdness

Entry preview:

Hú manega cynn sýn þǽre inbryrdnesse (on-, v.l.) quot sunt genera compunctionis, Gr. D. 244, 23: 242, 1. Add

Linked entry: on-bryrdness

morgen-steorra

Entry preview:

Add: — Hé cóm beforan Críste on myddangeard swá se morgensteorra cymð beforan þǽre sunnan, Shrn. 95, 13. Ǽr r

under-feng

Entry preview:

For þám underfencge þǽre menniscan týdernesse, 154, 5. Add

hege-rǽwe

Grammar
hege-rǽwe, l. hege-rǽw,
Entry preview:

Ollung þǽre hegreáwe, Swt. Rdr. ii. 203, 4, 5. Innan þá hegreáwe, 9. In ðá hegreáwe; æfter þǽre heghreáwe, Cht. E. 239, 2. On Dæneheardes hegerǽwe, C. D. ii. 54, 11. Hegeránne, v. 71, 7. and add

líþan

Entry preview:

Þá wæs heofones smyltnes tósliten, þǽre þe wé ǽr úton leoþon (liþon, v. l.) Add: —

ceaster-weall

(n.)
Grammar
ceaster-weall, es; m.
Entry preview:

A city-wall Sé wæs in þǽre ceastre Augustodonensi ... clypode his módor of þám cesterwealle, Shrn. 119, 26

clufeht

Entry preview:

Of þǽre clufihtan wenwyrte, Lch. ii. 128, 7. Þá clufihtan wenwyrt, 276, 5. Clifihtan (cluf-?), 266, 26. Add

miltan

Grammar
miltan, <b>Ib.</b>
Entry preview:

Add Wið þǽre wambe þe late mylt, Lch. ii. 194, 23. these examples may be taken to meltan

slóh

(n.)
Entry preview:

is also feminine On þá reádan sló . . . of þǽre reádan sló, C. D. iii. 465, 32-466, 1

swétness

Grammar
swétness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hí ealle þá stówe gemétton mid ambrosie þǽre wyrte swétnysse ( ambrosiae odore ) gefylde, Guth. Gr. 168, 130. Add