feónd-gild
idolatry ⬩ an idol
Entry preview:
L. 4, 24. an idol Hé tóscynde þæt feóndgyld (deófol-, v. l.) contrivit idolum, Gr. D. 121, 24. Sum ǽren feóndgyld, 123, 24. Ꝥ flǽsc þe hí heora feóndgyldum onsægd hæfdon immolata, 232, 15.
flǽsc-hama
Entry preview:
Add: the material body, body in contrast with soul Ne mæg him þonne se flǽschoma, þonne him þæt feorg losað, swéte forswelgan, Seef. 94. Ýða wrǽcon árleásra feorh of flǽschoman, Gen. 1385.
ge-emnettan
Entry preview:
Z. 296, 2. to equal Þæt hé micelnysse synna mæge geemnyttan ( exaequare ) mid genihtsumnysse mægena, Scint. 43, 13. to adjust, square Him bið hefigtýme geðúht ðæt hí heora þeáwas be his regole geemnetton, Hml. Th. i. 524, 18. intrans.
munt-clýse
Entry preview:
A place shut in by hills, a mountain-prison : Gog and Magog, þæt beóð þá mancyn þe Alexander beclýsde binnan muntclýsan, Wlfst. 84, 31. [Cf.
Linked entry: clýse
máþum
Entry preview:
Wearð seó cwén miclum gegladod þæt heó móste ðone máðm ( the cross ) on moldan findan, Hml. Th. ii. 306, 11. 'Geswutela mé ðǽre cyrcan mádmas' . . . ' Gif ðú gelýfst, ic ðé geswutelige ðá mádmas'. . . 'Ágif ðá mádmas'. . .
tægl
Entry preview:
Wæs beboden ꝥ se tægel sceolde beón gehál ǽfre on þám nýtene æt þǽre offrunge for þǽre getácnunge ꝥ God wile ꝥ wé simle wel dón oþ ende úres lífes; þonne biþ se tægel geoffrod on úrum weorcum, Ælfc. Gen. Thw. 3, 39-42. Add
manigfeald-ness
Entry preview:
Þeáh hé mid þǽre mænigfealdnysse þǽre synne bysgunge ábysgod sig licet multiplicitate negotii peccati suspensus sit, Ll. Th. ii. 176, 8. Wé nó þurh ðá mænigfealdnesse úra gebeda sind gehýrede non inn Add: —
lagu
Entry preview:
Th. i. 440, 23. what is considered right and proper Þæt wé beón wære ꝥ wé náhwár ne gán of lage, Angl. viii. 308, 18. a rule of action or procedure Hé lǽrde þæt manna gehwilc óðrum beóde þæt, þæt hé wille þæt man him beóde.
þrístlǽcness
Entry preview:
Tó forgifnesse for þǽre þrístlǽcnesse (praesumtione), Gr. D. 341, 37. Add
eást-ende
Entry preview:
Innan þǽre cyricean ... inn æt þám eástende, Vis. Lfc. 52. Add
for-gilpan
To boast of
Entry preview:
To boast of Ne récð God þǽre forgolpenan ælmessan, Wlfst. 234, 16
Linked entry: gilpan
flǽsc-ness
Entry preview:
Þætte flǽscnesse (incarnationem) Drihtnes úres hé gelýfe, Angl. ii. 363, 2. Add
Linked entry: flǽscen-ness
ge-sár
Entry preview:
Pain, soreness Wið þǽra gewealda gesár oððe geswell Lch. i. 94, 22
stefn-hlów
Entry preview:
Vowel, vocalic Ðæne clypolon .a. oððe þæne stemhlówan, Angl. viii. 314, 16
Linked entry: -hlów
á-standendness
Continuance ⬩ persistence ⬩ perseverance
Entry preview:
Continuance, persistence, perseverance On þǽre gebedes ástandendnysse, Hml. S. 23 b, 272
Linked entry: standendness
ge-helpan
Entry preview:
Hié þǽr wurdon mid hungre ácwealde, þǽr heora þá ne gehulpe þá þǽr æt hám wǽron, Ors. 2, 6; S. 88, 5. Hé wolde tó helle gecuman tó gehelpen[n]e Adames, Hml. S. 24, 179. Þám eádmódum gehelpende ( consulens, i. succurrens ), An.
á-fýsan
Entry preview:
Add: to make eager, inspire with longing Þonne hwylc-um men gelimpeþ ꝥ his fæder gefærþ, ne mæg ꝥ ná beón ꝥ þá bearn langunga nabban æfter þǽm freóndum. Swá wiste úre heofonlica fæder his þá leófan bearn áfýsed æfter him, Bl. H. 131, 28
dæg-cúþ
Entry preview:
Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm.
dún-land
Entry preview:
Genim swínes scearn þæs þe on dúnlande and wyrtum libbe, Lch. ii. 62, 28. Ðeós wyrt ( betony ) biþ cenned on mǽdum and on clǽnum dúnlandum, i. 70, 2. Hé hine geond ealle eorðan sóhton, ge on dúnlandum gé on wudalandum, Ap. Th. 7, 14. Add
folc-toga
Entry preview:
Þæs folctogan (Holofernes') bed. Jud. 47. Þám folctogan, Jul. 225. of a spiritual leader Dryhtnes cempa, from folctoga (Guthlac), Gú. 874