Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dwol-mann

(n.)
Grammar
dwol-mann, es; m.
Entry preview:

A heretic Þá dwolmen hine bedydrodon, Hml. S. 3, 316

eafor

(n.)
Grammar
eafor, es; m. n. (?).
Entry preview:

The obligation to carry goods and convey messengers, due to the king from a tenant (?) Sit liberaturn et absolutum illud monasterium ab illis causis quas cumfeorme et eafor uocitemus ... ab ommi illa incommoditate aefres et cumfeorme nisi istis causis

eág-brǽw

(n.)
Grammar
eág-brǽw, es; m.
Entry preview:

The eye-lid Mid þá eágbrǽwas, Lch. i. 352, 6

Linked entry: brǽw

eág-gemearc

(n.)
Grammar
eág-gemearc, es; n.
Entry preview:

Limit fixed by sight Eal ꝥ ús þincð ǽmtig eáhgemearces all that seems to us empty as far as the eye can reach; quo aer gremium diffundit inane, Dóm. L. 148

Linked entry: ge-mearc

eág-hlid

(n.)
Grammar
eág-hlid, (?), es; n.
Entry preview:

An eye-lid Égælid palpebrae, Ælfc. Gr. Z. 298, 4 note (12th cent.). Ase þin ehelid tuneð ant openeð, O. E. Hml. i. 265, 5. ] [

Linked entry: hlid

eág-mist

(n.)
Grammar
eág-mist, es; m.
Entry preview:

Dimness of the eye Wið eágna miste ... þis tódrífþ þá eáhmistas þeáh þe hié þicce synd, Lch. ii. 30, 9

eahtere

(n.)
Grammar
eahtere, es; m.
Entry preview:

A valuer Echtheri censor, rimator, pretiator, Txts. 110, 1167. Æhtere aestimator, Wrt. Voc. i. 61, 6

eald-geriht

(n.)
Grammar
eald-geriht, es; n.
Entry preview:

Ancient right Waldon ðá swángeréfan ðá lǽswe forður gedrífan ... ðonne hit aldgeryhta wéron, Chh. Th. 70, 22

ealdor-bold

(n.)
Grammar
ealdor-bold, es; n.
Entry preview:

A chief residence, court of a king Be Deorwentan þǽre eá, ðǽr wæs þæs cyninges ealdorbold (aldor-, v.l.) juxta amnem Deruuentionem, ubi tunc erat uilla regalis, Bd. 2, 9; Sch. 146, 21

Linked entry: bold

ealdor-deófol

(n.)
Grammar
ealdor-deófol, es; m.
Entry preview:

The prince of the devils Þonne þú gesyxt þone ealdordeófol þe líð on bæc gebunden ... and siððan heó bið gelǽdd tó þám ealdordeófle, Nap. 18

eall-lencten

(n.)
Grammar
eall-lencten, es; m.
Entry preview:

The season of Lent Fram idus Septembris oð lenctenes anginne hý on án mǽl tó nónes gereorden; ofer ealllencten (eal-, v. l.) oþ Eástran hý oð ǽfen fæsten ab idibus Septembris usque ad capud quadragesime ad nonam semper reficiant; in quadragesima usque

Linked entry: eallencten

eall-wealdend

(n.)
Grammar
eall-wealdend, es; m.
Entry preview:

The omnipotent, the Deity God ðe ána gewylt ealra gesceafta . . . swá swá ealwealdend (eall-, v. l. ) God, Hml. S. 17, 142. Swá swá se eallwealdend heom úðe, 26, 26. Gif hé gewilnaþ þæs eallwealdendes miltsunge, 19, 187

Linked entry: æle-wealdend

eard-gyf

(n.)
Grammar
eard-gyf, es; n. l. (?) <b>eard-gifu,</b> e; f.

eardiend

(n.)
Grammar
eardiend, es; m.
Entry preview:

A dweller, an inhabitant Se unclǽna eardiend ( habitator ) eóde of þǽre ilcan stówe, Gr. D. 236, 8. Þá eardiend þǽre ceastre inhabitatores civitatis illius, 192, 3

eár-finger

(n.)
Grammar
eár-finger, es; m.
Entry preview:

The little finger. Cf. Quas tua fert auris sordes trahit auricularis (lytil finger), Wrt. Voc. i. 179, 25 Eárfinger auricularis, Ælfc. Gr. Z. 298, 15: Wrt. Voc. ii. 10, 25

Linked entry: eáre-finger

earfoðe

(n.)
Grammar
earfoðe, es; pl. nom. acc. a, u, o, e; n. [A feminine earfoþu; gen. e, a, or indecl. seems to occur in the following
Entry preview:

Hú ne witon wé ꝥ nán nearewnes, ne nán earfoþu, ne nán unrótnes, ne nán sár, ne nán hefignes nis nán gesǽlð, Bt. 24, 4; F. 86, 21. Is him óðer earfeðu . . ., ꝥ hí scoma mǽste dreógað, Cri. 1273. Þæt his earfeðu eal gelumpe, módcearu mǽgum, Gú. 165. Orsorg

eár-slege

(n.)
Grammar
eár-slege, es; m.
Entry preview:

A blow that strikes off an ear Be eárslege. Gif him mon ásleá óðer eáre of, geselle .xxx. sciłł. tó bóte, Ll. Th. i. 92, 21

Eást

(n.; adv.)
Grammar
Eást, es; m.
Entry preview:

Substitute: <b>eást;</b> adv. East, to the east; dele first passage, and add: marking direction, of movement Hér fór se here eást, Chr. 891; P. 82, 16. Swegen gewende eást tó Baldewines lande, 1046; P. 171, 2. Hé is eást irnende ( orientem

eá-stán

(n.)
Grammar
eá-stán, es; m.
Entry preview:

A stone taken from a river (?) Eác hylpð gif mon mid eástánum onbærnedum þá meoluc gewyrð, Lch. ii. 218, 23

eástan-wind

(n.)
Grammar
eástan-wind, es; m.
Entry preview:

An east wind Eástenwind subsolanus, Wrt. Voc. i. 36, 12