deófol-gilda
Entry preview:
Se ðeóda láreów sǽde þæt deófolgyldan ( idolis servientes, 1 Cor. 6, 9) nabbað Godes ríce, Hml. Th. ii. 330, 25. Þá deófolgildan ( the prophets of Baal ), Hml. S. 18, 112. Þá leásan deófolgildan þe Baal wurðodon, 369. Add
eáþ
Entry preview:
= Grammar eáþ, eáþe; adv. Easily, Gen. 2058: Gú. 528. íþ; cpve. More easily Þæt hé þe eáð (iéð, S. 68, 14) mihte winnan, Ors. 2, 3; Bos. 42, 6: An. 368. Þæt mæg engel þín eáð geféran, 194
ge-hýþe
Entry preview:
Convenient, suitable Ic náht gehýðes hæbbe þis weorc tó begangenne, Hml. S. 23 b, 783. Ic mé hæfde genóh gehýþe tó mínes síðfætes geblǽdfæstnysse, 492. (v. ge-blǽdfæstness.) Híwcúþ, gehýþe domestica, i. congruentia, An. Ox. 4183: 2, 294
Linked entry: -hýþe
forþ-stæppung
Entry preview:
A stepping forth, proceeding, process Þeáh ðe tó ðám Suna belimpe seó ácennednys, and tó þám Hálgan Gáste seó forðstæppung, Hml. Th. i. 500, 8. Mid forðsteppinge ( processu ) drohtnunga, R. Ben. I. 6, 8: Hy. S. 80, 27
hetollíce
violently ⬩ fiercely ⬩ severely
Entry preview:
of action, violently, fiercely Se wælreówa deófol wolde geniman þone cnapan of Basilius handum hetolíce teónde, Hml. S. 3, 443. severely. Similar entries Cf. hetol; III: Hé ágelt hetollíce wercendum módignysse retribuet abundanter facientibus superbiam
Linked entry: hetol
mans-lot
Entry preview:
a man's lot (v. hlot; ) or share, the amount of land allotted to the head of a family when the hundred was divided up On Elsingtúnhundred áh Sancte Eádmund xxvii manslot, Nap. 43 q. v
Linked entry: hlot
ongelíce
Entry preview:
In the same way, similarly: — Hé beád þæt man ongelíce tó him onbúgan sceolde swá tó Gode, Ors. 6, 9 ; S. 264, 8. Ongelíc (sic MS.) similiter, Lk. L. 10, 32: 17, 31: 20, 31. Ongelíc, 16, 25
reádian
Entry preview:
Þæt þú wite hwæs blód reádaþ on rosan gelícnysse, and hwæs líchama hwítað on lilian fægernysse, Hml. S. 34, 112. Eágan reádiað, Lch. ii. 258, 14. Wyl þás þreó on meolcum oþ ꝥ hý reádian, 292, 5. Add
æhte-mann
a serf
Entry preview:
Add: a serf Be manna metsunge. Ánan esne gebyreð tó metsunge . . . Ðeówan wífmen. . . . Eallum ǽhtemannum gebyreð . . ., Ll. Th. i. 436, 25-33. Ðá wearð gefullod fæder and sunu mid heora innhýrede and heora ǽhtemannum, Hml. S. 5, 308
geán-cirr
return
Entry preview:
Take here geán-cyr in Dict., and add: return Gesǽligum geáncyrre felici reditu Hy. S. 57, 22. Ðone réðan wiðer-sacan on his geáncyrre gegladian, Hml, Th. i. 450, 19. Geáncyr post-liminium, reuersionem An. Ox. 7, 187
Linked entry: cirr
bútan
Entry preview:
with the dative; cum dativo. out of, against; extra, contra Forbærn ðæt celf bútan ðære wícstówe ipsum vitulum comburet extra castra, Lev. 4, 21. Bútan leódrihte against the law of the land, Andr. Kmbl. 1357; An. 679. without, except; sine, absque, præter
frig
Free ⬩ noble ⬩ līber ⬩ ingĕnuus ⬩ nōbĭlis
Entry preview:
Free, noble; līber, ingĕnuus, nōbĭlis Nelle ic gán út ne beón frig non egrĕdiar līber, Ex. 21, 5. Gif hwá his ágenne geleód bebycgge, þeówne oððe frigne if any one sell his own countryman, bond or free, L. In. 11; Th. i. 110, 4: L. Win. 14; Th. i. 40
hefigian
to make heavy ⬩ oppress ⬩ grieve ⬩ afflict ⬩ vex ⬩ to become heavy ⬩ to be aggravated or increased ⬩ to be burdened or oppressed
Entry preview:
to make heavy, oppress, grieve, afflict, vex Forðon sió byrden ðære sconde hine diógollíce hefegaþ quia gravit hunt in abditis pondus turpe, Past. 11, 7; Swt. 73, 55. Ðone mete ðe hine hefegaþ on his breóstum cibum, qui pectus deprimebat, 54, 1; Swt.
Linked entry: a-hefigian
hólunga
Entry preview:
In vain, to no purpose, without cause, without intent Hólunga sine causa, Mt. Kmbl. Lind. 15, 9. Nales hólunge not without cause, Cd. 48; Th. 61, 14; Gen. 997. Nalles hólinga, Beo. Th. 2156; B. 1076. Wæs his fæder gelǽred in ða gerýno Cristes geleáfan
Linked entry: hólinga
wan
Entry preview:
wanting, absent Ðá getreówde hé in godcundne fultom, ðǽr se mennesca wan wæs confidens in divinum, ubi humanum deerat, auxilium, Bd. 2, 7 ; S. 509, 23. Him won (wona, MS. Ca. ) ne wæs seó morning ðære godcundan árfæstnesse non defuit admonitio divinae
weorþness
Entry preview:
worthiness, honourable character For his geearnunge wurþnys[se] (wyrðnesse, Bd. M. 194, 34) hé wæs fram eallum monnum lufad ob meritorum dignitatem ab omnibus diligebatur Bd. 3, 14; S. 540, 10. Tó lífes wyrþnysse ad vite honestatem Anglia xiii. 368,
bend
Entry preview:
Bend columbar, Wrt. Voc. i. 16, 44; lunula, 62: vincula vel ligamen, 86, 36. Ic geann mínum feówer cnihtum ánes bendes on twéntegum mancussum goldes, Cht, Th. 531, 3. Bende repagulo, freno, An. Ox. 2399. Gewriðen mid ðǽm bende (ligamine), Past. 123, 14
clawu
Entry preview:
Add: (cláwu? but cf. Orm. Clawwess). a claw, of a bird or beast Earnes clawa, Hml. Th. ii. 434, 9. Him ( birds) wǽron þá cleá blace (pedibus nigris ), Nar. 16, 16. Clawa ungularum, An. Ox. 8, 385. Seó culfre is unréðe on hire clawum, Hml. Th. ii. 44
ege-full
Entry preview:
Add: fearful, inspiring fear, terrible, of persons Egeful hláford metuendus dominus, R. Ben. 2, 2. Cóm rídende sum egefull ridda, Hml. S. 25, 773. Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde ꝥte þá from him ondrédan þe
ge-líþewǽcan
Entry preview:
and add: to make pliant or flexible, restore the activity of Of slápe geliðewáhtum liðum wé árísað somno refectis artubus surgimus, Hy. S. 14, 20. <b>I a.</b> to refresh, revive :-- Geliþewǽc ús þínum bénum releva nos tuis precibus, Hy. S