Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorold-dǽd

(n.)
Grammar
weorold-dǽd, e; f.
Entry preview:

A worldly deed, a deed which is concerned only with affairs of this world Hé hyne sylfne ǽgðer ge wið woroldsprǽce ge wið worolddǽda warnige, L. E. I. 21 ; Th. ii. 414, 38

weorc-dǽd

(n.)
Grammar
weorc-dǽd, e; f.
Entry preview:

A working, operation Uoercdédo deáðberendo operationes mortiferas, Rtl. 125, 35

wól-dæg

(n.)
Grammar
wól-dæg, es; m.

A day of pestilencea day of death

Entry preview:

A day of pestilence, a day of death Cwómon wóldagas; swylt eall fornom secgróf wera, Exon. Th. 477, 18 ; Ruin. 26

wil-dǽd

(n.)
Grammar
wil-dǽd, e; f.
Entry preview:

An acceptable deed, favour, benefit Móna se ændlefta, wyldǽda (wel-? v. wel-dǽd) biddan nytlíc is. Lchdm. iii. 188, 24

winter-dæg

(n.)
Grammar
winter-dæg, es; m.
Entry preview:

A winter-day Ðú ðám winterdagum selest scorte tída, Bt. 4; Fox 8, 4: Met. 4, 20

wyn-dæg

(n.)
Grammar
wyn-dæg, es; m.

A day of gladness a joyous time

Entry preview:

A day of gladness, a joyous time Wǽrun wudubearwas on wyndagum exultabunt omnia ligna sylvarum, Ps. Th. 95, 12. Ne móstun gé á wunian in wyndagum, ac scofene wurdon in éce fýr, Exon. Th. 140, 3; Gú. 604. Eádig weorþan, wunian wyndagum, and welan þicgan

win-dæg

Linked entry: gewin-dæg

ǽr-dæg

Entry preview:

Add Se cyning ne gemunde ðára monigra teónena ðe hiora ǽgðer óþrum on ǽrdagum ( dudum ) gedyde, Ors. 1, 12; S. 52, 23. Ðá burg, seó wæs on ǽrdagum heora ieldrena éðel urbem, auctorem originis suae, 4, 5; S. 168, 10

ælmes-dǽd

(n.)
Grammar
ælmes-dǽd, e; f.
Entry preview:

An alms-deed, a charitable action Ðá ðing ðe God bebeád, ðæt is . . . ælmesdǽda, Hml. Th. ii. 22, 10: 602, 10. Nis nán ðearfa fram ælmesdǽdum áscyred, 106, 8. Hé on ælmesdǽdum áwunode in eleemosynis permansit, Bd. 5, 19; S. 636, 28. Gif se mon áhefð

bealo-dǽd

Entry preview:

Add:

blǽd-dæg

Entry preview:

Brúcaþ blǽddaga, Gen. 200. Add

clǽnsung-dæg

(n.)
Grammar
clǽnsung-dæg, es; m.
Entry preview:

A day for taking cleansing medicine, day for purging Þis wilddeór well fremað, gif þú þínum clǽnsungdagum hys flǽsc gesoden etest, Lch. i. 330, 8. v. next word

dǽd-béta

Entry preview:

Se dǽdbéta ( poenitens ) æfter his dǽdbóte hreównysse ne sceal gecyrran tó þysse worulde, Ll. Th. ii. 170, 13, 11, 15, 20. ' Wylt þú búgan eft tó Chríste?' Se wyþersaca cwæð: 'Ic wylle georne' . . . Cwæð se dǽdbéta: 'Þá deóflu cumað tó mé,' Hml. S. 3,

dǽd-bót

Grammar
dǽd-bót, penitence, penance.
Entry preview:

Hí clipodon tó Gode mid sóðre dǽdbóte, Ælfc. T. Grn. 6, 24. Bútan hé mid fulre dǽdbóte his ungeþanc gebéte si non cum satisfactione emendaverit, R. Ben. 21, 6. Þá men þe dǽdbóte underfóð for hefelicum gyltum homines qui poenitentiam pro gravibus peccatis

dǽd-lata

(n.)
Grammar
dǽd-lata, an; m.
Entry preview:

One slow to act, a sluggard Oft daedlata dómę foręldit sigisítha gahuém, Txts. 152, 8

Linked entry: lata

dǽd-lic

Entry preview:

Dǽdlicere practicae, i. actualis, An. Ox. 994. Add

dæg-cúþ

(adj.)
Grammar
dæg-cúþ, adj.
Entry preview:

Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm. L. 40

dæg-feorm

Entry preview:

Yc wille ꝥ man gelǽste ǽlce geáre áne dæg*-*feorme þám híréde intó Ǽlíg, Cht. Th. 559, 30. Add

dæg-gehwelc

(adj.)
Grammar
dæg-gehwelc, adj.
Entry preview:

Daily Sé ðe næfde dægihuoelc nédðarf qui non habet cotidie necessitatem, Rtl. 90, 36

dæg-hwam

Grammar
dæg-hwam, l. -hwám,
Entry preview:

and add Dæghuǽm cotidie, Mt. L. 26, 55