Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

net-ráp

(n.)
Grammar
net-ráp, es; m.

A toil

Entry preview:

A toil Netrápas plagas, Wrt. Voc. i. 48, 26 : 57, 21

searu-net

(n.)
Grammar
searu-net, searu-nett, es; n.
Entry preview:

an armour-net, or a net ingeniously wrought, a coat of mail On him byrne scán, searonet seowed smiþes orþancum, Beo. Th. 816; B. 406. a net of treachery or guile, a net (metaph.), a snare, wile Mé elþeódige inwitwrásne, searonet seóþaþ, Andr. Kmbl

gelp-ness

Similar entry: gilp-ness

strec-ness

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

stýr-ness

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

un-néh

Similar entry: un-neáh

un-net

Similar entry: un-nyt

weorod-ness

(n.)
Grammar
weorod-ness, e; f.
Entry preview:

Sweetness Ðeós werodnys (weorodnes, v.l.) hoc nectar, Ælfc. Gr. 9, 16 ; Zup. 42, 7. Weorodnyss dulcedo, Hy. Surt. 98, 17. Werednes, Wrt. Voc. ii. 142, 10. Werodnes, Ps. Lamb. 30, 20. Werednesse dulcedinem, Anglia xiii. 369, 48, Him ne lícaþ on his gecorenum

wræcce-ness

Similar entry: wrecness

ágen-ness

Entry preview:

Substitute: A property Seó sunne hæfð ðreó ágen-nyssa on hire. Hml. Th. i. 282, 8 : ii. 606, II

ambeht-ness

(n.)
Grammar
ambeht-ness, e; f.
Entry preview:

Service Embihtnisse hé gefe Gode obsequium se praestare Deo, Jn. R. 16, 2

-blinnend-ness

(suffix)

Similar entry: á-blinnendness

cwealm-ness

Entry preview:

Add: v. mann*-*cwealmness

cen-ness

(n.)
Grammar
cen-ness, e; f.
Entry preview:

child-birth ꝥ sár þǽre cennesse, Bd. 1, 27; Sch. 78, 24. nativity, birthday Dæg cennisse die natalis, Mt. L. 14, 6. Cennisse his natalis sui, Mk. L. 6, 21

cneórd-ness

(n.)
Grammar
cneórd-ness, cneóred-ness, e; f.
Entry preview:

A generation, race Drihten sibbe cneórd*-*nesse tódǽlde . . . hé on ðreó tówearp þá cneórdnysse, ꝥ wæs wælisc and on cyrlisc cynn and on gesýðcund cynd, Angl. xi. 3, 59-63. v. ge*-*cneóredness, and following words

Linked entry: ge-cneórednis

creás-ness

(n.)
Grammar
creás-ness, e; f.
Entry preview:

fineness, elegance (of dress) Wé mid heortan creásnysse ( cultu cordis) sceolon God sécan swíðor þonne mid reáfes prýton . . . reáfes creásnysse (cultum uestium) . . . an reáfes creásnysse (studio uestium ), Nap. 14. elation, pride Elationis orgelnysse

crísten-ness

(n.)
Grammar
crísten-ness, e; f.
Entry preview:

Christianity Ꝥ hé ús áhebbe on þá sóþan crístennesse, Nap. 14

críst-ness

(n.)
Grammar
críst-ness, (crísten- ?), e; f.
Entry preview:

Christianity Ic eów hálsige . . . for ðǽre crístnesse ðe gé underféngan, Rtl. 114, 16

Linked entry: crísten-ness

cýþ-ness

(n.)
Grammar
cýþ-ness, Gr. D. 120, 7.

Similar entry: cwíþ-ness

deáþbǽr-ness

(n.)
Grammar
deáþbǽr-ness, e; f.
Entry preview:

Deadliness, destructiveness Slítinc, geter, deádbǽrnes dilaceratio, i. mortificatio, An. Ox. 3946