Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gód-dǽd

(n.)
Grammar
gód-dǽd, e; f.

A good deeda benefit

Entry preview:

A good deed, a benefit Menn swíðor scamaþ nú for góddǽdum ðonne for misdǽdum men are now more ashamed of good deeds than of misdeeds, Swt. A. S. Rdr. 109, 161: Exon. 26 b; Th. 79, 7; Cri. 1287: 65 b; Th. 242, 6; Ph. 669. Ealra góddǽda hí forgiten hæfdon

sceþ-dǽd

Similar entry: sceaþ-dǽd

gister-dæg

Grammar
gister-dæg, l.
Entry preview:

gister-dœ̂g

Fríge-dæg

Entry preview:

Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. Add

gefeoht-dæg

(n.)
Grammar
gefeoht-dæg, es; m.

A fight-dayday of battledies belli

Entry preview:

A fight-day, day of battle; dies belli On gefeohtdæge, Ps. Th. 139, 7

swylt-dæg

(n.)
Grammar
swylt-dæg, es; m.
Entry preview:

Death-day, day of death Ǽr his swyltdæge, Cd. Th. 74. 12; Gen. 1221: Beo. Th. 5588; B. 2798

un-dǽd

(n.)
Grammar
un-dǽd, e; f.

An ill deedevil actiona crimemisdeed

Entry preview:

An ill deed, evil action, a crime, misdeed On yfelan geðance and on undǽde, Wulfst. 165, 5. Ðá Helmstán ða undǽde gedyde ðæt hé Æðerédes belt forstæl when Helmstan committed the crime of stealing Æthered's belt, Chart. Th. 169, 19, 28. Yflo uerco ł undédo

þúrs-dæg

Similar entry: þúr

unriht-dǽd

(n.)
Grammar
unriht-dǽd, e; f.

Evil-doing

Entry preview:

Evil-doing Hé eall ðurh his unrihtdǽde áþýstrade universa prove agendo obnubilavit, Bd. 5, 13; S. 633, 33. God wyle ðæt Sunnandæg freóls beó fram eallum unrihtdǽdum and þeówétlícum weorcum, Wulfst. 292, 7

wic-dæg

(n.)
Grammar
wic-dæg, (wicu-, wuce-), es; m.
Entry preview:

a day of the week Ðam æftran dæge (the day after Sunday), on óþrum witodlíce wucedæge die sequenti, secunda uidelicet feria, Anglia xiii. 387, 319. Ðæt hí ðý feórþan wicdæge and ðý syxtan ( quarta et sexta Sabbati ) fæston, Bd. 3, 5; S. 527, 9. Ðý drihtenlícan

weorold-dǽd

(n.)
Grammar
weorold-dǽd, e; f.
Entry preview:

A worldly deed, a deed which is concerned only with affairs of this world Hé hyne sylfne ǽgðer ge wið woroldsprǽce ge wið worolddǽda warnige, L. E. I. 21 ; Th. ii. 414, 38

weorc-dǽd

(n.)
Grammar
weorc-dǽd, e; f.
Entry preview:

A working, operation Uoercdédo deáðberendo operationes mortiferas, Rtl. 125, 35

wól-dæg

(n.)
Grammar
wól-dæg, es; m.

A day of pestilencea day of death

Entry preview:

A day of pestilence, a day of death Cwómon wóldagas; swylt eall fornom secgróf wera, Exon. Th. 477, 18 ; Ruin. 26

wyn-dæg

(n.)
Grammar
wyn-dæg, es; m.

A day of gladness a joyous time

Entry preview:

A day of gladness, a joyous time Wǽrun wudubearwas on wyndagum exultabunt omnia ligna sylvarum, Ps. Th. 95, 12. Ne móstun gé á wunian in wyndagum, ac scofene wurdon in éce fýr, Exon. Th. 140, 3; Gú. 604. Eádig weorþan, wunian wyndagum, and welan þicgan

blǽd-dæg

Entry preview:

Brúcaþ blǽddaga, Gen. 200. Add

clǽnsung-dæg

(n.)
Grammar
clǽnsung-dæg, es; m.
Entry preview:

A day for taking cleansing medicine, day for purging Þis wilddeór well fremað, gif þú þínum clǽnsungdagum hys flǽsc gesoden etest, Lch. i. 330, 8. v. next word

dǽd-béta

Entry preview:

Se dǽdbéta ( poenitens ) æfter his dǽdbóte hreównysse ne sceal gecyrran tó þysse worulde, Ll. Th. ii. 170, 13, 11, 15, 20. ' Wylt þú búgan eft tó Chríste?' Se wyþersaca cwæð: 'Ic wylle georne' . . . Cwæð se dǽdbéta: 'Þá deóflu cumað tó mé,' Hml. S. 3,

dǽd-bót

Grammar
dǽd-bót, penitence, penance.
Entry preview:

Hí clipodon tó Gode mid sóðre dǽdbóte, Ælfc. T. Grn. 6, 24. Bútan hé mid fulre dǽdbóte his ungeþanc gebéte si non cum satisfactione emendaverit, R. Ben. 21, 6. Þá men þe dǽdbóte underfóð for hefelicum gyltum homines qui poenitentiam pro gravibus peccatis

dǽd-lata

(n.)
Grammar
dǽd-lata, an; m.
Entry preview:

One slow to act, a sluggard Oft daedlata dómę foręldit sigisítha gahuém, Txts. 152, 8

Linked entry: lata

dǽd-lic

Entry preview:

Dǽdlicere practicae, i. actualis, An. Ox. 994. Add