Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dysigu

(n.)
Grammar
dysigu, (-o); indict. or gen. e; f.
Entry preview:

Folly, stupidity Neátum gelíce for eówre dysige, Bt. 26; F. 90, 3. v. dysig; n

fant-wæter

(n.)
Grammar
fant-wæter, font-wæter, es; n.

Font-water, baptismal water baptistērii aqua

Entry preview:

Font-water, baptismal water; baptistērii aqua Ðæt hálige fant-wæter, ðe is geháten lífes wyl-spring, is gelíc on hiwe óðrum wæterum the holy font-water, which is called the well-spring of life, is in appearance like other waters, Homl.

Linked entry: font-wæter

réstan

(v.)

to exult

Entry preview:

; to exult; Hæfdon beorgas blíðe sǽle and rammum ðá réstan gelíce ;montes exultaverunt ut arietes,; Ps. Th. 113, 4. (?)

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

Mǽden scamfæst, clǽne, wærum gelíc(i)gende, 192, 3. a thing Him wel gelícode his wurðfulniss, Ælfc. T. Grn. 2, 34. Him gelícade hire þeáwas, Chr. 1067; P. 201, 32.

wiþer-méde

(adj.)
Grammar
wiþer-méde, adj.

contrary-mindedcontraryadversehostileopposedopposedperversedepraved

Entry preview:

Gif huoelc uiðirmoedo (contraria) sindon in húse esnes ðínes, Rtl. 123, 12. opposed to good, perverse, depraved Ic (Eve ) wæs wiþerméde and unwísum nétenum gelíc geworden, Blickl. Homl. 89, 9

Linked entry: wiþer-mód

ísern

Grammar
ísern, n.
Entry preview:

./. ) gelíc, Past. 268, 5: 267, 18, 21. an iron tool or implement ísern chalibem (chalybem prolapsum gurgite Gothi, Aid. 159, 32. v. Gr. D. 113, 26 under ísen; II. ), Wrt. Voc. ii. 92, 7: 19, 39. v. mynet-ísern, ríp-ísern

fóre-týnd

(v.)
Grammar
fóre-týnd, part. p.

Foreclosedpræclūsus

Entry preview:

Foreclosed; præclūsus Geméttan we us ǽghwanan gelíce storme fóresette and fóretýnde invēnĭmus nos pări tempestāte præclūsos, Bd. 5, 1; S. 613, 31

lǽw

(n.)
Grammar
lǽw, léw, e; f.
Entry preview:

Injury, weakening Gelíce þám dwǽsan þe for heora prýtan léwe ( through the disastrous effect of their pride ? ) nellað beorgan, Wlfst. 165, 9

Linked entries: -lǽwed léw

mere-steall

(n.)
Grammar
mere-steall, es; m.
Entry preview:

A pool of stagnant water, pond Of þǽre oferfylle cumað þá unrihtan lustas, gelíce and on meresteallum wyrmas týddrað, Verc. Först. 169

ge-myndelíc

(adj.)
Grammar
ge-myndelíc, adj.

Belonging to memory, memorablemĕmŏriālis, mĕmŏrābĭlis

Entry preview:

Ðyssum tídum wæs sum gemyndelíc wundor, and ealdum wundrum gelíc on Breotone geworden his tempŏrĭbus mīrācŭlum mĕmŏrābĭle, et antīquŏrum sĭmĭle in Britannia factum est, Bd. 5, 12; S. 627, 4: 3, 16; S. 542, 14

heáh-clif

Entry preview:

Add: — Swá bið eác gelíce be þám heáclifum þonne hí hlifiað feor úp ofer þá óðre eorðan, Wlfst. 262, 10. Cf. heáh-torr

of-swelgan

(v.)

to swallow up, devour

Entry preview:

to swallow up, devour Deáþ forsiehþ ða æþelo, and ðone rícan gelíce and ðone heánan ofswelgþ, Bt. 19; Fox 68, 33

gellan

(v.)
Grammar
gellan, gillan, giellan, gyllan; part. gellende, gillende, giellende, gyllende; ic gelle, gille, gielle, gylle, ðú gilst, gielst, gylst; he gilleþ, gilþ, gielþ, gylleþ, gylþ, pl. gellaþ, gillaþ, giellaþ, gyllaþ; p. geal, pl. gullon; pp. gollen

To yellsingchirpstrideresonare

Entry preview:

To yell, sing, chirp; stridere, sonare Gellende yelling, Exon. 94 b; Th. 353. 40; Reim. 25. Ic seah searo giellende I saw a yelling machine, 108 b; Th. 415, 1; Rä. 33, 4. Gyllende gryre with yelling horror, Cd. 167; Th. 208, 26; Exod. 489. Ic gielle

gum-ríce

(n.)
Grammar
gum-ríce, es; n.

Power, rule over mena kingdomthe earth

Entry preview:

Power, rule over men, a kingdom, the earth Nis ðé goda ǽnig on gumríce efne gelíc éce Drihten non est similis tibi in diis, Domine, Ps. Th. 85, 7. On ðam gumríce in that kingdom, Elen. Kmbl. 2439; El. 1221.

on-líce

(adv.)
Grammar
on-líce, adv.

Like, in like manner

Entry preview:

Onlícost dydon swelce him nǽfre ǽr ðæm gelíc yfel an ne becóme, Ors. 3, 10; Swt. 140, 10; Past. 17; Swt. 123, 7

ge-hlidad

(v.)
Grammar
ge-hlidad, part. [ge-hlid a lid]

Liddedcovered with a lidopercŭlo tectus

Entry preview:

Lidded, covered with a lid; opercŭlo tectus Seó wæs gerisenlíce gehlidad mid gelíce stáne operculo sĭmĭlis lăpĭdis aptissĭme tectum, Bd. 4, 19; S. 588, 32

ge-cilcan

(v.)
Entry preview:

to whitewash Gelíco gié sint byrgennum oferhíudum ł úta gecǽlcad similes estis sepulchris dealbatis, Mt. L. 23, 27. [O.L. Ger. gi-kelkian.] Cf. níw-cilct

Linked entries: cilcan ge-cælcian

melcan

Entry preview:

Gif þé meolce lyste, þonne strocca þú þínne wynstran finger mid þínre swýþra[n] handa þám gelíce swylce þú melce, Tech. ii. 123, 25. Add

and

(con.)
Grammar
and, conj.
Entry preview:

S. 8, 222. in clauses in which comparison is made, as Gelíce and ( quasi ) mon mǽd máwe, hié wǽron þá burg hergende, Ors. 2, 8; S. 92, 15. Nú sió burg swelc is, gelíce and heó wǽre tó bisene ásteald, 2, 4; S. 74, 24: 3, 7; S. 112, 29.

organe

(n.)
Grammar
organe, an; f.

Marjoramoriganum vulgare

Entry preview:

Ðeós wyrt ðe man origanum and óðrum naman ðam gelîce organan nemneþ, Lchdm. i. 236, 9-11 : 282, 23