liþelíce
Entry preview:
Þænne se munuc sprece, líþelíce (leniler) clypige, R. Ben. 30, 13. Swá myccle ufur swá gestigon þá þreátas þǽra singendra, swá myccle líþelícor (lenius) wæs gehýred se sealmsang, Gr. D. 286, l. Add
hwæðer
either ⬩ both
Entry preview:
which of two Hwæðer ðara twegra dyde ðæs fæder willan whether of them twain did the will of his father? Mt. Kmbl. 21, 31. Hwæðer ys máre ðe ðæt gold ðe ðæt templ ðe ðæt gold gehálgaþ whether is greater, the gold or the temple that sanctifieth the gold
Linked entry: hwæðer
friþian
Entry preview:
Add: (i) to protect a person or institution Hwá is monna on Angelcynne wuniende ꝥ nyte hú hé (Eadgar) Godes ríce, ꝥ is Godes cyricean, fyrþrode and friþode. Lch. iii. 438, 3. to protect, maintain the sanctity of a day Þone heaan dæg ( Sunday ) healdað
tacan
To take
Entry preview:
To take Ða menn ealle hé tóc, and dyde of heom ðæt hé wolde (cf. ðamen hé áteáh swá swá hé wolde, MS. E.), Chr. 1072; Erl. 211, 20. Hé tóc swilce gerihta swá hé him gelagade (cf. hé nam swilce gerihta swá se cyng him geúðe, MS. E.), 1075; Erl. 212, 38
weorold-geriht
Entry preview:
A secular or civil right Woruldgerihta ic wille ðæt standan on ǽlcum leódscipe swá góde swá hý mon on betste áredian mæge . . . And ic wille ðæt woruldgerihta mid Denum standan be swá gódum lagum swá hý betst geceósan mægen, L. Edg. S. 2; Th. i. 272,
wráþ
Entry preview:
Þá wearð Tiberius Rómánum swá wráð and swá heard swá hé ǽr wæs milde and iéþe inmutata est Tiberii madestia atque ex mansueiissimo principe saevissima bestia exarsit, Ors. 6, 2; S. 254. 30. Add
ele-treów
An oil-tree, olive-tree ⬩ ŏlīva
Entry preview:
An oil-tree, olive-tree; ŏlīva Swá swá eletreów wæstmbáera sīcut ŏlīva fructĭfĕra, Ps. Spl. C. T. 51, 8. Swá niwe planta eletreówa sīcut nŏvellæ ŏlīvārum, Ps. Spl. C. 127, 4
ge-hǽre
Hairy
Entry preview:
Hairy Wǽron hie swá gehǽre swá wildeór pilosus in modum ferarum, Nar. 22, 5
bylgan
Entry preview:
Hwílum ðá deófol hine bylgedon on swá fearras and ðuton swá wulfas, Shrn. 52, 29. Add
discipul-hád
Entry preview:
Swá swá níwe discipulháda underðeódde quasi novo discipulatui subditam, Bd. 5, 21; Sch. 680, 12. Add
hlúd-swége
Entry preview:
Hé hlúdswége (hlúdon swége, v. l.) clypode swá swá leó grimmeteð, Hml. S. 15, 188. Add
ge-snid
A killing ⬩ slaughter ⬩ occisio
Entry preview:
A killing, slaughter; occisio Swá swá sceáp to gesnide sicut oves occisionis, Ps. Lamb. 43, 23
Linked entry: snid
mægen-fæst
Entry preview:
Þes eard nis eác ealles swá mægenfæst hér on úteweardan þǽre eorðan brádnesse swá swá heó is tómiddes on mægen-fæstum eardum, þǽr man mæg fæstan freólícor þonne hér, Hml. S. 13, 106-109. Add
hrepian
Entry preview:
Add: to touch with the hand, come in contact with Ꝥ wíf wearð gehǽled þá ðá heó hrepode (æthrán, Mt. 9, 20) þæs Hǽlendes reáf, Hml. S. 9, 13. Wearð án líc gebróht tó ðæs hálgan byrgene . . . þá árás se deáda mid ðám þe hé hrepode þá byrgene, 18, 307.
tiger
Entry preview:
Gelamp þæt twá hréðe deór, þe sind tigres gehátene, þǽr urnon and ábiton swá hwæt swá hí gemétton ... Ðá cwǽdon þá apostoli tó ðám folce, 'Þás réðan deór gehýrsumiað Godes mihte ... þurh ðæs naman sind þás réðan tigres betwux eów swá tame swá scép, Hml
blódlǽs-tíd
Entry preview:
Proper time for bleeding Nis nán blódlǽstíd swá gód swá on foreweardne lencten, Lch. ii. 148, 2
spitu
Entry preview:
Swá swá mon ǽl déð þonne hine mon on spite stagan wyle, Tech. ii. 124, 11. Add
numol
Entry preview:
Add: of the mind, able to grasp, capable Andgytful, numel capax (memoriae), An. Ox. 3101. biting Swá swá deáðes geféran, swá forfleóh þú ꝥ numele wín ut mortis socium, sic mordax effuge vinum, Chrd. 74, 10
costnere
A tempter ⬩ tentator
Entry preview:
A tempter; tentator Swá swá se geleáfa strengra biþ, swá biþ ðæs costneres miht læsse as the faith is stronger, so is the might of the tempter less Homl. Th. ii. 392, 20
ágnian
Entry preview:
Add: to possess Ðá ðe ic áh ł ágnigo quae possidet , Lk. L. 18, 12. Alle ðá ðe ágnegæð ł áh (ǽngað, R.) omnia quae possidet, 12, 44. Ágnigeð (-að, R.), 15. Ágnageð (-igað, R.), II, 21. Ágneges possidete. Mt. L. 25, 34. Ágnege (agan, R.) gold possidere