ge-ortríwan
Entry preview:
Take here <b>ge-ortréwan</b> in Dict., and add: to despair of. with gen. Cf. <b>I a</b> Ne þú tó wáclíce geortreówe ǽniges gódes spemque fugato nes dolor adsit, Met. 5, 35. with prep. Hé nǽfre ne geortreówe be Godes mildse de
Linked entries: or-trýwan ge-ortrúwian
ofer-hleóðrian
to outsound, exceed in sound ⬩ to exceed
Entry preview:
to outsound, exceed in sound Ðeáh ánra gehwylc hæbbe gyldene býman, and ealra býmena gehwylc hæbbe .xii. hleóðor, and hleóðra gehwylc sý heofone heárre and helle deópre, ðonne ðæs hálgan cantices se gyldena organ hé hý ealle oferhleóðraþ, and ealle ða
á-blinnan
Entry preview:
Add Ne áblinnaþ non desistunt Wrt. Voc. ii. 59, 51. Áblinnende desistens, áblon desistit 25, 44, 45. Áblunnan desierant 26, 6. of persons, absolute, to cease, leave off, stop Ic áblinne cessam, i. desistam Wrt. Voc. ii. 131, 5. Tó hwan áblinnest ðú?
Linked entry: on-blinnan
mere-grot
A pebble ⬩ stone of the sea ⬩ a pearl
Entry preview:
A pebble or stone of the sea, a pearl Ne forlǽte ic ðé nǽfre, mín meregrot! Blickl. Homl. 149, 2. Is heofena ríce gelíc ðam mangere ðe sóhte ðæt góde meregrot. Ðá hé funde ðæt án deórwyrðe meregrot ðá bohte hé ðæt meregrot, Mt. Kmbl. 13, 45-46. Bergean
Linked entry: grot
rǽd-líce
Entry preview:
wisely, skilfully, cleverly Hé rǽdlíce slóh swá hé hine ( the ball ) nǽfre feallan ne lét, Ap. Th. 13, 5. Ðæt hé meahte ðæt folc ðý wíslícor and ðý rǽdlícor lǽran, Past. 18, 2; Swt. 131, 18. advisedly, deliberately, designedly, on purpose Rǽdlíce consulto
regn-boga
A rainbow
Entry preview:
A rainbow Rénboga iris, Wrt. Voc. i. 52, 42 : yris vel arcus, 76, 33. Hwí wæs se rénboga tó wedde gesette mancynne? God gesette ðone rénbogan tó wedde tó ðam beháte ðæt hé nǽfre eft nolde eahte middanearde mid nánum flóde oferteón. Se rénboga cymþ of
flyht
Entry preview:
Swég swá swá micelra fugla swég . . . ꝥ wæs dára engla flyht. Shrn. 74, 5. Ðe má ðe ǽnig fugel his flyhtes gewylt, gif his óðer fiðere forod bið, Hml. Th. ii. 318, 28. On flyhte wesan, Shrn. 112, 7. Mid hiora feðra flihte, 71, 21. Hé sealde ðám fixum
tácnian
Entry preview:
Add Seó eá geáhnode þone ryne þe se Dryhtnes wer mid ðǽra racan tácnode on þǽre eorðan aqua fluminis sibi alveum ubi tracto per terram rastro vir Domini signum fecerat, vindicavit, Gr. D. 193, 4. <b>IV a.</b> add :-- Hí tácniað mid ðǽm ðæt
ge-teórian
Entry preview:
and add: of persons, to be exhausted, be fatigued. of bodily weariness Gif mon fram longum wege geteórod sié, Lch. ii. 150, 19. Mé genihtsumiað þás tintrega, for þon ic eom geteórod . . . þú wást þá menniscan týddernysse, Bl. H. 243, 27. of mental weariness
fór-scyttan
To shoot before ⬩ prevent ⬩ prævĕnīre
Entry preview:
To shoot before, prevent; prævĕnīre Hí heófodon folces synna, and heora wrace on him sylfum fórscytton they bewailed the people's sins, and prevented their punishment on themselves, Homl. Th. i. 540, 31. Ðæt da sceortan wítu ðises geswincfullan lífes
mis-híran
to pay no attention to a person speaking ⬩ to disobey
Entry preview:
to pay no attention to a person speaking, to disobey Se ðe eów gehýrþ, hé gehýrþ mé, and se ðe eów mishýrþ, hé mishýrþ mé, R. Ben. 19, 23. Mid ðám murcnerum ðe Gode mishýrdon, 21, 5. Mancynn Gode mishýrde, Wulfst. 104, 23. Mishýrdan, 13, 13. Úre bisceopas
stópel
Entry preview:
A foot-step, mark left by the foot Man dæghwamlíce ða moldan nimeþ on ðǽm lástum . . . and nǽfre man ðære moldan tó ðæs feale ne nimeþ, ðæt mon ǽfre þurh ðæt mǽge á ðý máran dǽl on ðǽm stóplum gewercean ( make the footprints larger ) . . . Forlét úre
under-smúgan
To creep under ⬩ come upon unawares ⬩ surprise
Entry preview:
To creep under, come upon unawares, surprise Ídelnysse underþeódde gálscype undersmýhð otio deditos luxuria subripit, Scint. 89, 8. Ne undersmúge gítsunge yfel non subripiat (but other MS. subrepat) avaritie malum, R. Ben. Interl. 95, 7. Ðæt ǽnig þinc
un-gild
An improper or excessive tax
Entry preview:
An improper or excessive tax Hé ǽfre ðás leóde mid here and mid ungylde tyrwigende wæs, for ðan ðe on his dagan ǽlc riht áfeóll, and ǽlc unriht up árás, Chr. 1100; Erl. 236, 2. Ðis wæs swíðe geswincfull geár þurh manigfeald ungyld, 1098; Erl. 235, 11
Linked entry: un-gyld
cearcian
Entry preview:
Ic cearcige strideo and strido, Ælfc. Gr. Z. 220, 9. Þá téð, þe nú on oferǽte blissiað, sceolon þǽr cearcian on pínungum, Hml. Th. i. 530, 32. Ne gestilde nǽfre stefen cearciendes wǽnes, Lch. iii. 430, 33. Cearciendum crepante i. sonante (naucleri portisculo
rípere
Entry preview:
A robber, plunderer, spoiler Rýperas and reáferas Godes graman habban, búton hig geswícan, L. C. S. 7; Th. i. 380, 5. Má is ðæra rýpera ðonne rihtwísra, and is earmlíc þing, ðæt ða syndon rýperas ðe scoldan beón hyrdas folces, L. I. P. 12; Th. ii. 320
fæsten-dæg
Entry preview:
Gif hit fuguldæg sié; gif hit festendæg sié C. D. i. 293, 10. Gif hit fæstendagas beón si jejunii dies fuerint, R. Ben. 67, 3. Gif wé on þǽm syx wucan fotlǽtaþ þá syx Sunnandagas þæs fæstennes (Lent), þonne ne bið þára fæstendaga ná má þonne syx and þrítig
ge-fylce
A collection of people ⬩ army ⬩ troop ⬩ division
Entry preview:
A collection of people, army, troop, division Ða Wylisce menn gewinn up ahófon and syððan heora gefylce weóx hí hí on má todǽldon the Welshmen raised war . . . and after their number had increased they separated into more [bands], Chr. 1094; Erl. 230
Linked entry: ge-filce
ambehtan
Entry preview:
To minister, serve Sé ðe embehtað, -bihtað(-as) qui ministrat, Lk. L. R. 22, 27. Embehtes (-bihtas. R.) ł gehéres ministrat, Jn. L. 12, 26. Martha embihtade ministrabat, 2. Ne embigto wé ðé non ministravimus tibi, Mt. L. 25, 44. Manige cræftigan and
Linked entry: embehtian
oxan-hirde
Entry preview:
An oxherd Eálá, oxanhvrde, hwæt wyrcst þú? Micel ic gedeorfe; þænne se yrþlingc unscenþ þá oxan, ic lǽde hig tó lǽse, and ealle niht ic stande ofer hig waciende for þeófan, and eft on ǽrnemergen ic betǽce hig þám yrþlincge wel gefylde and gewæterode,