Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-sígan

Entry preview:

Se wǽta ásigí (labitur) tó ðám lime, Past. 72, 10. Add

hǽte

Entry preview:

Seó lyft týhð ðone wǽtan tó hyre neoðan and ðá hǽtan ufon, and þonne hí gegaderode beóð, seó hǽte and se wǽta binnon ðǽre lyfte, þonne winnað hí him betweóman mid egeslicum swége, and ꝥ fýr ábyrst út ðurh lígett gyf hé máre biþ þonne se wǽta; gyf se wǽta

seáw

(n.; adj.)
Grammar
seáw, es; n.
Entry preview:

Feallan lǽtaþ seáw of bósme, wǽtan of wombe, Exon. Th. 385, 20; Rä. 4, 47. Seá sucum, Txts. 182, 83. Cumaþ ða ádla on [of?] yflum seáwum, Lchdm. ii. 176, 5

á-stregdan

Grammar
á-stregdan, Add: also pp.-strogden
Entry preview:

Ástregde (-stréde, v. 1.) man þone wǽtan mid háligwætere liquor aspergatur aqua benedicta, Ll. Th. ii. 214, 29. Ástrogden asparsus, Rtl. 118, 5 : 119, II: 122, 22

spiw-drenc

(n.)
Grammar
spiw-drenc, -drinc (spiwe-), es; m.

An emetic

Entry preview:

Se man þurh spiwedrenc áspíwþ ðone wǽtan, 60, 22: 336, 1. Spiwedrencas, 170, 6

Linked entry: spiwe-drenc

wín-lic

Entry preview:

Nán fefor nis mannon mára þonne se wínlica wǽta nulla febris hominum maior quam viteus humor, Chrd. 74, ii. Add

un-gemet

Grammar
un-gemet, <b>. I.</b>
Entry preview:

add: an immense quantity Geweaxeð oninnan un-gemet wǽtan, Lch. ii. 106, 21. <b>II a.</b> add: Where un-gemet seems to have the force of an adverb it might be taken as the accusative case used adverbially, v. Sievers' Grammar, 319

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

Nǽfre hé his þá wǽtan hrægl and þá cealdan ásettan wolde oððæt hí of his seolfes líchaman gewearmedon ( calefierent ) and ádrúgedon, Bd. 5, 12; Sch. 633, 6. Tó þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

ge-breówan

(v.)
Entry preview:

Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan ne gebrowenes, Hml. Th. i. 352, 7

Linked entry: breówan

BREÓWAN

(v.)
Grammar
BREÓWAN, ic breówe, ðú breówest, brýwst, he breóweþ, brýwþ, pl. breówaþ ; p. breáw, pl. bruwon; pp. browen, ge-browen

To BREW; cerevisiam coquere

Entry preview:

Ne dranc he nánes gemencgedes wǽtan, ne gebrowenes he drank not of any mixed or brewed fluid, Homl. Th. i. 352, 7

Linked entries: ge-browen bríwan

clǽsnian

(v.)
Grammar
clǽsnian, ode; od

To cleansemundare, purgare

Entry preview:

To cleanse; mundare, purgare Sceal mon clǽsnian ða yflan wǽtan one must cleanse the evil humours, L. M. 2, 30; Lchdm. ii. 228, 14, note 4: 2, 32; Lchdm. ii. 234, 25, note 2: 2, 35; Lchdm. ii. 240, 23, note 4: 2, 48; Lchdm. ii. 262, 17, note 2

lungen

Entry preview:

Smyre mid þám wǽtan þe drýpe of healfsodenre rammes lungenne (-ene, v. l.), 356, 19. Hé ásceát áne flán and átǽsde ðone cyning betwux þǽre lungene (inter pulmonem et stomachum, 2 Kings 22, 34), Hml. S. 18, 221

spynge

(n.)
Grammar
spynge, an; f.

A sponge

Entry preview:

A sponge Elpendes hýd wile drincan wǽtan gelíce and spynge déþ (tanquam spongia), Ors. 5, 7; Swt. 230, 27. Hí bewundon áne spyngan (spingan, MS. B.) mid ysopo, Jn. Skt. 19, 29 MS. A. Spingan, Mk. Skt. 15, 36. Spincgan, Homl. Th. ii. 256, 32.

Linked entry: sponge

wlaffian

(v.)
Entry preview:

to stammer, speak indistinctly Nán fefor nis mannon mára þonne se wínlica wǽta, of þám deáfiað þá eáran and wleaffad seó tunge (balbutit denigue lingua), Chrd. 74, H

Linked entry: wlæffetere

cól

Grammar
cól, cool.
Entry preview:

Hé bæþes brúce, ná swáþeáh cóles, ne hé cólne wǽtan þicge, Lch. i. 238, 9. Cólre frigenti, An. Ox. 5486. Cóle algida (aequora ), 18, 15. Cólum algosis, 8, 8. Add

wesle

(n.)
Grammar
wesle, an ; f.
Entry preview:

Gif on hwylcne mycelne wǽtan mús oððe wesle ( mustela ) on befealle, and ðǽr deád sig, sprenge mid háligwætere and þycge, L. Ecg. C. 39; Th. ii. 164, 11 : 40; Th. ii. 166, 6, 9

Linked entry: weosule

swellan

(v.)
Grammar
swellan, p. sweall, pl. swullon; p. swollen
Entry preview:

Wiþ ǽlcre yfelre swellendre wǽtan, Lchdm. ii. 6, 26. Swellende yfele swilas, 264, 12

Linked entry: a-swellan

swíma

(n.)
Grammar
swíma, an; m.
Entry preview:

Wið ðone swíman, nim . . . and cnuca . . . wyrta . . . ofgeót mid wætere . . . nim ðone wǽtan and lafa ðen heáfod, Lchdm, iii. 48, 3. a state of unconsciousness, a swoon Licgan on swíman to lie unconscious, Judth Thw. 21, 22; Jud. 30 - 23, 5 ; Jud. 106

geond-irnan

Entry preview:

., and add: of motion, to run through or over Ǽr þon þá yfelan wǽtan þá limo geondyrnen, Lch. ii. 228, 16.

Linked entry: geond-yrnan

brosniend-líc

(adj.)
Grammar
brosniend-líc, brosnigend-líc; adj.

Corruptible, perishablecorruptibilis

Entry preview:

Corruptible, perishable; corruptibilis Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta water is a corruptible fluid, Homl. Th. ii. 270, 5, 8, 13, 33. Geneálǽhþ ðam brosniendlícum wætere he approaches the corruptible water, ii. 270, 1