Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-scip

(n.)
Grammar
fore-scip, (for-), es; n.

the prow

Entry preview:

The fore-part of a ship, the prow

Linked entry: fór-scip

fore-stíg

(n.)
Grammar
fore-stíg, (?), -stigu (?), e; f.: -stige (?), es; m.

An entrancea vestibule

Entry preview:

An entrance, a vestibule Forestíge (-stige?) vestibulum, i. introitum, Hpt. Gl. 514, 59

firen-leahter

(n.)
Grammar
firen-leahter, (fyrn-), es; m.

crime

Entry preview:

Great sin, crime Bewépað eówere fyrnleahtras, Hml. Th. ii. 420, 16

Linked entry: firen-synn

fore-gengel

(n.)
Grammar
fore-gengel, (for-), es; m.

A predecessor

Entry preview:

A predecessor Ealle þá forgiuenesse þe míne forgengles geáfen, Chr. 963; P. 117, 5, 9. Be cinga dagan mínra forgenglan (foren-, Chr. 693; Th. 66, n. 2), and be mínra mágan dagon, C. D. B. i. 137, 19

Linked entries: foran-gengel for-gengel

forþ-mann

(n.)
Grammar
forþ-mann, es; m.
Entry preview:

A man of rank Hé cwæð ꝥ sum forðman wǽre on Myrcna lande, Nap. 25. Cf. forþ-þegn, -wíf

Linked entry: forþ-wíf

forþ-þegen

(n.)
Grammar
forþ-þegen, es; m.
Entry preview:

A thane of high rank, a great noble Sum forðþegn wæs welig Florus geháfen (cf. se Florus wæs ðá fyrmest þǽra Francena þegna, 140), Hml. S. 6, 125: 22, 38. Cf. forþ-mann

friht

(n.)
Grammar
friht, freht, es; n.
Entry preview:

Inquiry about the future, divination. Take here passages under <b>fyrht</b> in Dict., and add:

Linked entries: fyrht firht

friþ-áþ

(n.)
Grammar
friþ-áþ, es; m.
Entry preview:

An oath confirming peace made between two hostile powers Ðá þet gafol gelést wæs and þá friðáðas gesworene, þá tóférde se here, Chr. 1012 ; P. 143, 5

friþ-herpaþ

(n.)
Grammar
friþ-herpaþ, friþ-herepaþ, es; m.
Entry preview:

The king's highway, a public road which was under the king's friþ. [Cf. De pace regia et .iiii. chiminorum vel viarum regalium, Ll. Th. i. 447, 6. Omnes herestrete regis sunt, 519, 11] On Wifeles ford; ðonne andlang ðæs friðherpadcs (Icknield Way ?),

for-liger

(n.)
Grammar
for-liger, m.

an adulteress

Entry preview:

(? Gynd forligeru per scorta, Germ. 396, 236) an adulteress [The masc. (neut.?) is used of a woman]: Forligr adulter, Ælfc. Gr. Z. 27, 14. Forliger prostituta, meretrix, Hpt. Gl. 475, 26. Heó næs dyrne forligr, Hml. S. 12, 227. ꝥ þú ne beó forliger (

fram-rinc

(n.)
Grammar
fram-rinc, (from-), es; m.
Entry preview:

A chief man, prince, v. fram, Fromrincas principes, Ps. Rdr. 282, 115

for-sliet

(n.)
Grammar
for-sliet, for-sliht (-slieht, -sliét), es; m.

Massacre

Entry preview:

Massacre, total slaughter Forsliét intrinicio, Wrt. Voc. ii. 111, 71: 45, 65. Substitute:

for-swelgend

(n.)
Grammar
for-swelgend, es; m.
Entry preview:

A devourer Forswelgend grassatrix, i. deuoratrix (parcarum non ulli parcentum atrocitas ), An. Ox. 2209

Linked entry: swelgend

forwost

(n.)
Grammar
forwost, es; m.
Entry preview:

A chief person, prince, captain Diówla foruost Beelzebub, Mt. L. 10, 25. Forðmest ł foruost wosa primus esse, 20, 27. Ofer ðrím hundradum tribunus bið forwost, Mk. L. 6, 21 rbc. Aldormonn ł foruost princeps (publicanorum ), Lk. L. 19, 2. Ðe aldormonn

Linked entry: forwest

fót-cláþ

(n.)
Grammar
fót-cláþ, es; m.
Entry preview:

A patch Fótcláð commissuram, Mt. L. 9, 16

fót-geswell

(n.)
Grammar
fót-geswell, es; n.
Entry preview:

A swelling of the foot Wið cneówwræce and fótgeswelle, Lch. iii. 70, 27. Cf. fót-swyle

Linked entry: ge-swel

fót-setl

(n.)
Grammar
fót-setl, es; n.
Entry preview:

A footstool Sæt hé mid ðám cynincge æt gereorde. Þá fǽringa sáh hé niðer wið ðæs fótsetles sprǽce benumen (cf. mutus in ipsa sede declinavit, Florence of Worcester), Chr. 1053; P. 182, 21

fót-stappel

(n.)
Grammar
fót-stappel, es; m.
Entry preview:

A footstep Fótstaplas míne vestigia mea, Ps. L. 17, 37. Cf. síþ-stappel

Linked entry: stappel

fram-byge

(n.)
Grammar
fram-byge, es; m.
Entry preview:

A turning aside from what is right, backsliding, defection, default Ðín frambige þé sceal gederian aversio tua increpabit te (Jer. 2, 19), Wlfst. 49, 12. Hig sýn ǽfre underðeódde and gehérsume and ðám hláfordscipe folhgien ðe ðonne bisceop beó, and gif

Linked entry: býge

fram-fær

(n.)
Grammar
fram-fær, es; n.
Entry preview:

A going away, departure Se hálga wer wende áweg fram ðǽre stówe ... se preóst stód fægnigende ðæs óðres framfæres, Hml. Th. ii. 164, 3. Ic ðé bebeóde þæt ðú ( a dragon ) gewíte of ðyssere stówe, and far tó wéstene ... and þú nánum men on ðínum framfære

Linked entry: fær