Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Hé oferbræc heora gecwedrǽdenne, þæt wæs ꝥ hié hæfdon gecweden þæt ..., 108, 8. Add

hrisian

(v.)
Entry preview:

Hig hrysedon ł hig cwehton heáfda heora, Ps. L. 108, 25. Ðonne þú sealt habban wylle, þonne geþeóddum þínum þrím fingrum hryse þíne hand swylce þú hwæt seltan wylle, Tech. ii. 124, 4. intrans. Syrcan hrysedon, B. 226.

módig-ness

Grammar
módig-ness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Geseoh heora módignysse and úre æádmódnysse, 107, 163. Hé on assan hricge rád eádmódlíce mannum tó bysne ꝥ hí módignysse onscunion, Hml. S. 27) 99. v. ofer-, un-módigness. Add

sceanca

Entry preview:

Hí tyrndon mid bodege gebígedum sceancum, and heora fótwylmas áwendan ne mihton, Hml. Th. ii. 508, 20

wlíte

Grammar
wlíte, wlítu.
Entry preview:

Hé sǽde him hwilc heora wlitu wæs, and hú hí wǽron gescrýdde, Hml. S. 31, 705. Add Tó bóte cyrican wlites adornamentum ęclesię, Chrd, 82, 12.

wrixlan

Grammar
wrixlan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ðú recst þæt geár . . . þurh þæt gewrixle þára feówer týda . . . þára wrixlað ǽlc wyð óðer and hwerfiað, swá þæt heora ǽgðer byð eft emne þæt þæt hýt ǽr wæs . . . and swá wrixlað tunglas . . . Wrixliað sume þá on óðre wísan, Solil. H. 9, 17-24.

Rín

(n.)
Grammar
Rín, m.; f.

The Rhine

Entry preview:

Ðá wurpon hí heora líchoman út on Ríne ða eá, S. 624, 42

ofer-hergian

(v.)

to ravage

Entry preview:

Heora land tó bismere oferhergodan, Blickl. Homl. 201, 23

hwearfian

(v.)
Grammar
hwearfian, p. ode

To turnchangeroll aboutrevolvewandermovetoss about

Entry preview:

Ǽlc gesceaft hwearfaþ on hire selfre swá swá hweól and tó ðam heó swá hwearfaþ ðæt heó eft cume ðǽr heó ǽr wæs every creature turns on itself as a wheel, and it so turns to the end that it may come again where it was before: repetunt proprios quæque recursus

Linked entry: hreafigende

Sunnan-dæg

(n.)
Grammar
Sunnan-dæg, es; m.
Entry preview:

Sunday Iúdagum Romani and eác Angli gehálgedon on ðisra tungla gemynde heora dagas, and ðæne forman dæg hig héton Sunnandæg, forðan heó ys ealra tungla wlitegost, and se dæg wæs ealra daga fyrmest on heora dagum, and nú ys on úrum tíman, Gode lof ealles

ge-risene

(n.)
Grammar
ge-risene, -risne, -rysne, es; [seems to occur only in pl.] n.

What is fitting, decent

Entry preview:

Ðæt heora gerisna nǽre ðæt hý swá heáne hý geþohtan ðæt hý heora gelícan wurdan that it was not fitting for them [the Romans] to think themselves so low as to be their [the Carthaginians'] equals, Ors. 4, 6; Bos. 86, 27: Cd. 93; Th. 242, 17; Dan. 420.

hú-líc

(adj.)
Grammar
hú-líc, pron.

qualis

Entry preview:

Nú ic wille secgan húlucu heó wæs I will tell you what it [Carthage] was like, Ors. 4, 13; Bos. 99, 57. Húlíc is ðes qualis est hic? Mt. Kmbl. Rush. 8, 27. Húlíc is se organ tó begonganne, Salm. Kmbl. 107; Sal. 53. Húlig, Lk. Skt. Lind. 1, 29.

nefa

(n.)
Grammar
nefa, an; m.

a nephewneposa grandsona step-son

Entry preview:

Heó wæs Édwines nefan ( nepotis ) dohtor, Bd. 4. 23; S. 593, 2. Hé swylces hwæt secgan wolde eám his nefan, Beo. Th. 1766; B. 881. a grandson Nefena bearnum pronepotibus, filiis nepotum, Hpt. Gl. 426, 50.

scrid

(n.)
Grammar
scrid, es; n.
Entry preview:

Heó wæs on gyldenum scryd, 156, 11. Screoda siex hun[dred]a six hundred chariots (cf. Exod. 14, 7), Exon. Th. 468, 9; Phar. 5. Lígbǽrum scridum vel crætum flammigeris quadrigis, Wrt. Voc. ii. 149, 14

Linked entry: scriða

wrǽst

(adj.)
Grammar
wrǽst, wrǽste, wrást; adj.

delicateelegantsplendidnobleexcellent

Entry preview:

Rose wynlíc weaxeþ; ic eom wrǽstre þonne heó, Exon. Th. 423, 23 ; Rä. 41, 26. noble, excellent Ðú út álǽddest wrǽstne wíngeard. . . . Ðú him his wyrtruman wrǽstne settest, Ps. Th. 79, 8-9. Nolde ic ðíne gewitnesse wrǽste forlǽtan, 118, 157.

Linked entries: wrǽstan wrást

and-weard

Entry preview:

H. 129, 29. temporal Fleón ðis andwearde yfel, Past. 263, 13. active Swá andweard seó wyrt is ꝥ heó þý ylcan dæge þá stánas forbrycð, Lch. i. 212, 14. Andwyrdre, dǽdlicere practicae, i. actualis, An. Ox. 994: 2506.

be-stingan

Entry preview:

Gif heó ꝥ heáfod innan þám men bestincð (-stingð, v. l.), Angl. vii. 28, 259. Bestang se hálga his hand him on múð, Hml. Th. ii. 510, 34. Hire man bestang sweord on ðá hracan, Shrn. 56, 13. Hé bestang þone hláf on þ sealtfæt, Hml. A. 163, 254.

bréme

(adj.)
Entry preview:

Heó æteówde hyre breóst þám bréman Philippe, Hml. S. 2, 234: 18, 363. Þú tóbrýttest þone bréman here, 25, 370, 629, 658. Brýmest celeberrimus, Wrt. Voc. ii. 150, 64. Seó (Athens) wæs þá brémost (brýmest, v. l.) on láre, Hml. S. 3, II.

cenning

Entry preview:

Mǽden heó wæs beforan ðǽre cenninge, and mǽden on ðǽre cenninge, and mǽden æfter ðǽre cenninge. Ne bið nán mægðhád forloren on cenninge, ac bið forloren on hǽmede, Hml. Th. ii. 10, 2-5: i. 194, 10. Ðurh þíne clǽnan cenninge, 546, 12. Add

cǽg

(n.)
Entry preview:

Þǽra cǽgean (cǽgan, v. l. ) heó sceal weardian, ꝥ is hire héddernes cǽge and hyre cyste cǽge and hire tǽgan, Ll. Th. i. 418, 20. fig. 'Ic ðé betǽce heofonan ríces cǽge.'