Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eág-þyrl

(n.)
Grammar
eág-þyrl, ég-þyrl, éh-þyrl, es; n.

An eye-hole, a window fenestra

Entry preview:

An eye-hole, a window; fenestra Ontýnde se bisceop ðaet eág-þyrl ðære cyricean apĕruit episcŏpus fenestram oratōrii, Bd. 4, 3; S. 568, 6: 5, 12; S. 629, 15

scyrting

(n.)
Grammar
scyrting, e; f.
Entry preview:

A shortening, an abridgement Gif hwilc gelǽred man ðás race ( the homily on Job ) oferrǽde, ðonne bidde ic ðæt hé ðás scyrtinge ne tǽle, Homl. Th. ii. 460, 6

ge-fullian

(v.)
Grammar
ge-fullian, p. ode; pp. od

To become fullperfect

Entry preview:

Homl. 191, 23

Linked entry: fullian

ge-hréfan

(v.)
Grammar
ge-hréfan, p. de; pp. ed [hróf a roof]

To roofcovertĕgĕre

Entry preview:

To roof, cover; tĕgĕre Gehréf hit eall roof it all, Homl. Th. i. 20, 32. Holme gehréfed covered with water, Exon. 101 a; Th. 381, 12; Rä. 2, 10

Linked entry: hréfan

ge-nægled

(v.)
Grammar
ge-nægled, part. p.

Nailed

Entry preview:

Genæglod, Homl. Th. i. 82, 25

Linked entry: næglian

sundor-genga

(n.)
Grammar
sundor-genga, an; m.
Entry preview:

Homl. 199, 5. Cf. án-genga

un-forod

(adj.)
Grammar
un-forod, un-fored; adj.

Unbrokeninviolate

Entry preview:

Wé sceolon healdan ðone bróðerlícan bend unforedne, Homl. Th. i. 260, 29

Linked entry: un-fored

un-geheort

(adj.)
Grammar
un-geheort, adj.

Disheartenedwithout courage

Entry preview:

Disheartened, without courage Ðá ða hí gesáwon swá mænigfealde ógan on mistlícum wítum, ðá wurdon hí sóna ungeheorte ( they lost heart ), and deófle offredon, Homl. Skt. i. 23, 62

Linked entries: ge-heort un-gehirt

un-ámánsumod

(adj.)
Grammar
un-ámánsumod, adj.

Unexcommunicatedrelieved from sentence of excommunication

Entry preview:

Benedictus hét mæssian for ðám mynecenum; cwæð ðæt hí siððan unámánsumode wǽron, Homl. Th. ii. 174, 28

Linked entry: á-mánsumian

un-sceandlíce

(adv.)
Grammar
un-sceandlíce, (?); adv.

Shamelessly

Entry preview:

Shamelessly Ic mé unsceandlíce [ the un- has been erased (properly. v. sceandlíce) in one MS. ], swá swá ic gewuna wæs, tómiddes heora gemengde, Homl. Skt. ii. 23 b, 372

un-sidefulness

(n.)
Grammar
un-sidefulness, e; f.

Immodestyimmorality

Entry preview:

Homl. i. 300, 30

Linked entry: sidefulness

un-geteorod

(adj.)
Grammar
un-geteorod, adj.

Unweariedunfailingunexhausted

Entry preview:

Ungeteorodne, Homl. Skt. ii. 23 b, 92. Ungetyradne inexhaustam, Hpt. Gl. 463, 19

under-gitan

Entry preview:

Þeán ðe se Hálga Gást ne beó swutollíce genemned tó ðám Fæder and tó ðám Suna, swá ðeáh hé byð symle ðǽrtó undergyten, Homl. Th. ii. 56, 30. Add

rúmgifolness

(n.)
Grammar
rúmgifolness, e; f.

Liberality, bounty, munificence

Entry preview:

Homl. Th. i. 360, 6

un-wiþmetenlíce

(adv.)
Grammar
un-wiþmetenlíce, adv.

Incomparablybeyond compareindescribably

Entry preview:

Gl. 414, 29: Homl. Th. i. 64, 18. Ðes symbeldæg oferstíhð unwiðmetenlíce ealra óðra hálgena mæssedagas, 442, 27: ii. 232, 10

Linked entry: wiþ-metenlíce

wífa

(n.)
Grammar
wífa, (?),, an; m.

A woman

Entry preview:

cild, hwæðer ðæs earman, Homl. Th. i. 256, 14

on-lísness

(n.)
Grammar
on-lísness, e; f.

Deliverance, redemption

Entry preview:

Homl. 81, 23: 67, 3. Onlésnisse redemtio, Lk. Skt. Lind. Rush. 21, 28

smeáþancolness

(n.)
Grammar
smeáþancolness, e; f.

Exactness, strictness

Entry preview:

Exactness, strictness Ðeáh wé witon hú fela gód oððe hú micele wé gefremodon nyte wé ðeáh mid hwylcere smeáþancelnysse se upplíca Déma ða áfandaþ Homl. Th. ii. 80, 34

smelting

(n.)
Grammar
smelting, smilting, e; f.

Amber electrum electrum enamelled

Entry preview:

Anlícnyssa gyldena and sylfrena, sume of smyltinga, sume of crystallan Homl. Skt. i. 4, 165

Linked entries: smilting smylting

hiwere

(n.)
Grammar
hiwere, es; m.

One who pretends, a hypocrite

Entry preview:

Wá eów hiwerum woe to you hypocrites, Homl. Th. ii. 404, 17