Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dréman

(v.)
Grammar
dréman, drýman; p. de; pp.ed [dreám joy, music]

To rejoice, to play on an instrument jubĭlāre, psallĕre

Entry preview:

To rejoice, to play on an instrument; jubĭlāre, psallĕre Drémaþ Gode Iacobes jubĭlāte Deo Iacob, Ps. Spl. 80, 1. Drémaþ oððe fægniaþ on gesihþe cyninges jubĭlāte in conspectu regis, Ps. Lamb. 97, 7.

Linked entry: drýman

earnung

(n.)
Grammar
earnung, earning, e; f.

An EARNING, desert, reward, good turn, compassion mĕrĭtum, misĕratio, compassio

Entry preview:

An EARNING, desert, reward, good turn, compassion; mĕrĭtum, misĕratio, compassio For earnunge écan lífes for the reward of eternal life, Hy. 6, 26; Hy. Grn. ii. 286, 26.

Linked entries: ærnung earning

fæted

(v.; part.)
Grammar
fæted, fætt; part.

Covered with gold, gilt, golden, ornamented bracteātus

Entry preview:

Covered with gold, gilt, golden, ornamented; bracteātus Ðæt sweord fáh and fæted the sword coloured and ornamented, Beo. Th. 5395; B. 2701. Gesáwon fæted wǽge, dryncfæt deóre they saw the golden cup, the precious drinking vessel, Beo.

Linked entries: fætt fǽtan

ge-dwol-godas

(n.)
Grammar
ge-dwol-godas, pl. m.

False godsidolsfalsi deiīdōla

Entry preview:

False gods, idols; falsi dei, īdōla To gedwolgoda weorþunge īdōlōrum cultui, Lupi Serm. i. 4; Hick. Thes. ii. 100, 3. Ne dear man gewanian on hǽðenum ǽnig ðæra þinga ðe gedwolgodum [MS.

húf

(n.)
Grammar
húf, es; m.
Entry preview:

This medicine is good for tumour on the epiglottis, Lchdm. iii. 106, 6. Of ðan úve droppaþ uppan ða tunga, 138, 28

Linked entries: úf úf

mann-fultum

(n.)
Grammar
mann-fultum, es; m.

Military forcetroops

Entry preview:

Hié gegaderodon máran monfultum ðonne Philippus hæfde they got together a greater force than Philip had, 3, 7; Swt. 118, 16

namcúþlíce

(adv.)
Grammar
namcúþlíce, adv.

By name

Entry preview:

By name Úre mǽþ nis ðæt wé ealle Godes gecorenan eów namcúðlíce gereccan it is not within our power to recount to you by name all God's elect, Homl. Th. ii. 72, 2. Hé gehwilce eardas namcúðlíce on gemynde hæfde, i. 558, 25.

þeód-loga

(n.)
Grammar
þeód-loga, an; m.
Entry preview:

An arch-impostor, a great liar Ða gódan Godes þegnas sǽdan, ðæt hé ( Simon the sorcerer ) luge, and hý geswutelodon, ðæt hit eal leás wæs, ðæt se þeódloga sǽde, Wulfst. 99, 23.

Linked entry: loga

un-geþwǽrian

(v.)
Grammar
un-geþwǽrian, p. ode

To disagreebe at variancediffer

Entry preview:

Anda fram gódan willan ungeþwǽregaþ invidia a bona voluntate discordat, Scint. 143, 3. Hé ongeat ðæt hí on monegum ðingum Godes cyricean ungeþwǽredon vitam ac professionem minus ecclesiasticam in multis esse cognovit, Bd. 2, 4; S. 505, 22.

Linked entry: ge-þwǽrian

weorold-lagu

(n.)
Grammar
weorold-lagu, e; f. : -laga, an; m.
Entry preview:

Leófan menn, lagiaþ góde woroldlagan, Wulfst. 274, 7

wen-wyrt

(n.)
Grammar
wen-wyrt, e ; f.
Entry preview:

The name of some plant supposed to be good for wens [two kinds are mentioned, seó clufihte wenwyrt, Lchdm. ii. 128, 17 : 336, 3: 128, 7: 266, 26; and seó cneóehte wenwyrt, ii. 140, 8] Wyrc sealfe of wenwyrte, Lchdm. ii. 52, 4.

geþing-sceat

Entry preview:

Substitute: Money paid to a person in order that terms may be granted by him, price paid for favourable terms 'Hé ne sealde Gode nánne métsceat for his sáule, ne nǽnne geðingsceat wið his miltse.'

læfer

Grammar
læfer, <b>. I.</b>
Entry preview:

Th. ii. 498, 3 læfrum translates laminis. v. reád-læfer, gold-læfer

nyllan

Entry preview:

Hí getácniað þá ðe tela nellað, ne nellað leornian hwæt Gode leóf sý, Hml. S. 25, 51-52. Oft monn bið ðǽre earfoðnesse láreówdóme underðiéded, ðeáh hé ǽr nolde his láreówes lárum bión, Past. 35, 11.

DUGAN

(v.)
Grammar
DUGAN, part. dugende; ic, he deah, deag; ðú duge, pl. dugon; p. dohte, pl. dohton

To avail, to be of use, able, fit, strong, vigorous, good, virtuous, honest, bountiful, kind, liberalvalēre, prōdesse, frūgi ease, bŏnum esse, munĭfĭcum, vel libĕrālem se præbēre

Entry preview:

Hú me cyne-góde cystum dohten how the good by race were munificently liberal to me, Exon. 85 b; Th. 322, 1; Wíd. 56: 86 a; Th. 324, 4; Wíd. 89.

Linked entry: dugunde

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desireeagernessdiligenceearnest endeavour

Entry preview:

Neóde, néde, niéde, nýde earnestly, diligently, eagerly: -- Weoroda mǽst fore Waldende gǽþ neóde and nýde (the good will go eagerly, the wicked only on compulsion ), Exon. Th. 66, 15; Cri, 1072.

ge-þingian

(v.)
Grammar
ge-þingian, p. ode; pp. od, ad.
Entry preview:

Goda bæd ðæt se kynincg him geþingude wið Eádgife his bóca edgift Goda asked that the king would arrange for him with Eadgifu the restoration of his charters, Th. Ch. 202, 32.

on-sceortian

(v.)
Entry preview:

to grow short Swá ða dagas forþ onsceortiaþ as the days go on shortening, Shrn. 96, 3. Cf. á-sceortian

æft

(adv.)
Grammar
æft, adv.

AFTbehindAfterwardsagainposteaiterum

Entry preview:

AFT, behind, as go aft = go astern, Afterwards, again; postea, iterum Moises cwæþ æft to Israela folce Moses said afterwards to the people of Israel, Deut. 28, 15. Æft uferan dógum afterwards in later days, Beo. Th. 4406 note; B. 2200.

Linked entry: eft

ge-þyncan

Entry preview:

Þeáh ðá gecorenan Godes cempan sind feáwa geðúhte, Hml. Th. ii. 82, 12. the subject of the verb not expressed, with infin. and its subject Mé ys geþúht Godes þeówdóm betweoh þás cræftas ealdorscype healdan, Coll. M. 30, 15.