Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geap-scipe

(n.)
Grammar
geap-scipe, es; m.

Craftcunningdeceitfraudastūtiafraus

Entry preview:

Craft, cunning, deceit, fraud; astūtia, fraus Eall heora geapscipe wearþ ameldod Israhéla bearnum all their deceit was made known to the children of Israel, Jos. 9, 16.

Bosan-hám

(n.)
Grammar
Bosan-hám, Bosen-hám, es; m. [Flor. A. D. 1114; Sim. Dunelm. 1164 Bosanham: Hovd. 1204 Boseham]

BOSEHAM or BOSHAM in Sussexin agro Sussexiensi

Entry preview:

Gewende ðá Swegen eorl to Bosenhám earl Swegen then went to Bosham, 1048; Erl. 180, 15

be-weaxan

to overgrow

Entry preview:

Wæs se mere eall mid wudu beweaxen stagnum erat circumdatum habun*-*danti silva, Nar. 12, 8. to overgrow, cover with a growth Sumne dǽl þæs meóses þe seó ród mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37

ge-sundlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: safely Sió nafu færþ néhst ðǽre eaxe, forþý hió færþ gesundlícost, Bt. 39, 7; F. 222, 22. prosperously, happily Hé þæs rices twislunge eft tó ánnesse bróhte, and swá gesundlíce ealles weóld, þæt þá þe his yldran gemundon þearle swíþe wundredon,

ge-bygle

(adj.)
Grammar
ge-bygle, adj.
Entry preview:

Se cyng him ongeán þá Maníge behét, þe fram þám eorle gebogen wæs, gebygle tó dónne, and eall ꝥ his fæder þǽr begeondan hæfde, 1091; P. 226, 9

Linked entry: ge-beógol

meter-fers

Entry preview:

Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa gesetnyssa, 313, 29. Add

sceþ-wræc

Entry preview:

Substitute for the passage Eálá hú swíþe eádge wǽron þá æþelan cennend(ẹ) Sancte Ióhannes, þǽm ne sceþede nǽnig scyld þisse sceþwracan worlde, ne hié nǽnigo firen ne gewundode beati, quos in saeculo isto aliqua culpa non percutit, nullum vulnerat crimen

swæþ

Entry preview:

add: — Eálá! wǽre mé gelýfed ꝥ ic móste þínum swaðum fyligan and þínes deórwyrðan andwlitan gesihðe brúcan, Hml. S. 23 b, 710. add Hé gemétte ꝥ fæt swá gehál ꝥ on him ne mihton beón fundene náne swaðu ( vestigia ) þæs bryces, Gr. D. 97, 23. v. (?)

up-ende

(n.; adj.)
Grammar
up-ende, es; m.

The upper endtop end

Entry preview:

The upper end, top end Se steorra Ursa is swíþe neáh ðam upende ðære eaxe summo vertice mundi flectit rapidos Ursa meatus, Bt. 39, 13; Fox 232, 13: Met. 29, 18. At ðas akeres upende, Cod. Dip. Kmbl. iii. 434, 2. Óð ðære foryrðe upende, 419, 33

cyric-bót

(n.)
Grammar
cyric-bót, ciric-bót,e; f.

Church-repair ecclesiæ reparatio

Entry preview:

To ciricbóte sceal eall folc fylstan mid rihte all people must lawfully give assistance to church-repair, L. C. S. 66; Th. i. 410, 12: L. Eth. ix. 6; Th. i. 342, 8

Linked entry: bót

éste

(adj.)
Grammar
éste, adj.

Gracious, bountiful bĕnignus

Entry preview:

Ðæt hyre eald Metod éste wǽre bearngebyrdo that the Lord of old was gracious to her in her child-bearing, Beo Th. 1895; B. 945

Linked entries: Ósti Eást-land Ístas

forþ-gestígan

(v.)
Grammar
forþ-gestígan, p. -gestáh, pl. -gestigon; pp. -gestigen

To go forth or forwardsto advanceascendprodīreprocēdĕreascendĕre

Entry preview:

Ðæt we eáðe mágon upcund ríce forþgestígan that we may easily ascend to the realm on high, 93 a; Th. 348, 28; Sch. 35

mann-silen

(n.)
Grammar
mann-silen, e; f.

The wrongful selling of men into slavery

Entry preview:

Cf. earme men wǽron út of ðisan earde gesealde swýðe unforworhte fremdum tó gewealde, 158, 13. And see L. Eth. v. 2; Th. i. 304, 14

tǽcnian

(v.)
Grammar
tǽcnian, p. ode

To shew, prove

Entry preview:

To shew, prove Forðam ús segþ ǽlc gesceádwísnes and ealle men ðæt ilce andettaþ ðæt God sié ðæt héhste gód forðam ðe hí tǽcniaþ ðæt eall gód on him sý ita vero bonum esse Deum ratio demonstrat, ut perfectum quoque in eo bonum esse convincat, Bt. 34,

folce-firen

Entry preview:

Perhaps the passage given here might be read Wǽrlogona sint folca firene hefige (folca being taken as parallel to wǽr-logona, and each referring to the people of Sodom and Gomorrah: cf. on þissum folcum, 1. 2499, þás folc, 2506) of the traitors, of the

á-wrecan

to drive awayto striketo avenge

Entry preview:

Voc. ii. 146, 4. to strike Bútan his heorte sý eall mid deófles strǽlum áwrecen, Wlfst. 214, 13. Áwrecenum, tógeðýddum adacto, Wrt. Voc. ii. 3, 54. to avenge Hú hí mihton þæs cynges bismer áwrecan and ealles þeódscipes, Chr. 1048;P. 174, 8

Linked entries: wrecan on-wrecan

efne

Entry preview:

Manige men . . . ge efne eác manige hǽþene men, 129, 24. lo, indeed, now Efne ecce, An. Ox. 40, 2, 36. Efene en, 9, 16. Efne ðá ðá se apostol sprecende wæs, Hml. Th. i. 66, 15: Hml. S. 15, 60: 22, 75. Efne þú eart gelǽred, 22, 16, 43.

on-bæcling

Entry preview:

R. 20, 14. of position or attitude. at one's back Þá gehýrde ic ðone biscop mé onbæcgling (-bæclinga (-ea, -e), v. ll.) cweðan audiui episcopum post tergum mihi dicentem, Bd. 5, 6; Sch. 576, 16.

hátan

(v.)
Grammar
hátan, pres. and p. hátte, pl. hátton

To be called or named, have for a nameI am called

Entry preview:

Án of ðám hátte Fison one river of them is called Pison, Gen. 2, 11. Saga hwæt ic hátte say what I am called, Exon. 106 b; Th. 406, 13; Rä. 24, 16. Hú ne hátte hys módor Maria nonne mater ejus dicitur Maria? Mt. Kmbl. 13, 55.

neáh

(adj.; adv.)
Grammar
neáh, néh

nighnearnearnearlyaboutof place

Entry preview:

Eall ðás getimbro neáh is ðæt hí eall fýr fornimeþ and on axsan gehwyrfeþ cuncta haec aedificia, in proximo est ut ignis absumens in cinerem convertat, Bd. 4, 25; S. 600, 33. Nemnan ðæt ús neáh ( lately ) gewearð gecýþed, Exon. Th. 107, 26; Gú. 64.