gereord-dæg
Entry preview:
A day on which a meal or feast is celebrated On þám mónðe þe Aprilis [hátte], þǽre nigeðan nihte, on þám drihtenlican gereorddæge (on Holy Thursday. Cf. tó þon hálgan n
ge-ríf
Entry preview:
A garment Fðtsíd gerif limus (limus vestis quae ad pedes prodmitur, Isidor, v. Nap. 25), Wrt. Voc. i. 16, 45
Linked entry: -ríf
ge-ríþre
Entry preview:
Of ilám gáran in on dá ýfre; of ðǽre ýfre, in on ðá garéðru; of ðám geréiran, C. D. iii. 279, 24. Of ðǽm crundele on ðá lytla hwitan gerýðra beneaðan ýfre on dane þorn, 415, 32. ?
ge-scræf
Entry preview:
A den Gé dydon hit tó gescræfe (speluncam) scaþena, Mt. R. 21, 13
ge-set
Entry preview:
See ge-sǽte
ge-séþend
Entry preview:
One who asserts or affirms Geséþend connuntiator, i. adsertor, Wrt. Voc. ii. 136, 4-. : firmator, i. adsertor, 148, 65
ge-staþeliend
Entry preview:
One who establishes Andig gestaþeliend (níwiend) zelotypus (sanctimoniae) informator, i. plasmator, An. Ox. 365
ge-strod
Entry preview:
confiscation Gestrod proscriptionem (cf. fordéminge, rýpincge ǽhta proscriptionem, i. fraudationem rerum, i. possessionum, An. Ox. 3149 : in both cases Ald. 43, 19 is glossed), Wrt. Voc. ii. 81, 67. robbery, rapine Scottas ne sǽtincge ne gestrodu (-
ge-strúd
Entry preview:
Robbery, rapine Wæs hé onbærned mid þǽre hǽte his gítsunge and higiende tó gestrúde (gestreóne, reáfláce, v.ll.) manna ǽhta suae avaritiae aestu succensus, in rapinam rerum inhians, Gr. D. 162, 32
ge-swǽsscipe
Entry preview:
Friendship, loving companionship Þǽr is geswǽsscipe (cf. geþoftscipe, Wlfst. 265, 9) engla and geférrǽden apostola, Nap. 32
Linked entry: -swǽsscipe
ge-swelg
Entry preview:
A gulf, whirlpool, an abyss Betwyx sandhriccan (and) geswelge swyliendes inter Scyllam et barathrum uoraginis, An. Ox. 635. Grutte, on geswelge in woraginem, 701. Geswelgum carybdibus, i. uoraginibus, 4620
Linked entry: swelg
ge-sweorf
Entry preview:
Geswearfes of seolfre syx pænega gewǽge, Lch. i. 336, 8. Gesweorf ferruginem, i. rasura ferri, Wrt. Voc. ii. 147. 65 : ferruginem, 35, 32. Add
getæl-fers
Entry preview:
Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127
ge-tǽse
Entry preview:
Commodum nyt and getǽse and bryce, Wrt.Voc. ii. 24, 63. Ðý lǽs hí gedwelle sió gehýdnes and þá getǽsu ðe hié on ðám wege habbað . . . Eác hi sint tó monienne ðætte hit. nó ne geliéfen ðætte ðá willan and ðá getǽsu ðe him on ðisse worulde becumað sién
ge-þot
Entry preview:
A shout, howl Geonung, geþota (pl. n.? or sing. m.?), rárung barritus, Wrt. Voc. ii. 125, 19
ge-þrafu
Entry preview:
Pressure (?), compulsion; rebuke (?) Hwæt sceal him þæt genumene, ꝥ hé eft mid geþrafe sceal ágildan? what good to him is that which he takes and has to repay under compulsion? Nap. 33
Linked entry: -þrafu
ge-dafen
Entry preview:
What is due or fitting Þá wæs þǽr ylding þǽre tíde þe man sceolde þá lícþegnunge and þá gedafenu þǽre byrgene gefyllan and gyldan cum mora esset temporis ad explendum debitum sepulturae, Gr. D. 84, 5. Ágylde se wer þám wífe hire gedafenu (debitum), 218
ge-défe
Entry preview:
What is seemly; seemliness, Gn. Ex. 189. [v. list.] Cf. ge-dafen; n
ge-feall
Entry preview:
A falling, fall Tungla gefeall, Wlfst. 186, 3
Linked entry: feall
ge-fére
Entry preview:
A companion Be Aþelbaldes gefére . . . Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42