dryhten
a ruler, lord, prince ⬩ dŏmĭnus, princeps ⬩ the supreme ruler, the Lord; chiefly used for God and Christ ⬩ Dŏmĭnus
Entry preview:
a ruler, lord, prince; dŏmĭnus, princeps Geáta dryhten the Goths' lord, Beo. Th. 2973; B. 1484. Eorla dryhten lord of earls, Beo. Th. 4666; B. 2338. Dryhten Higelác lord Higelac, Beo. Th. 4005; B. 2000.
gryre
Horror, terror, dread, something horrible, dreadful
Entry preview:
Hie wyrd forsweóp on Grendles gryre fate has swept them off into the terrible power of Grendel, Beo. Th. 960; B. 478: Cd. 143; Th. 178, 32; Exod. 20. Mid gryrum ecga with the terrors of swords, Beo. Th. 971; B. 483: 1187; B. 591
hár
Hoar, hoary, grey, old ⬩ canus
Entry preview:
Kmbl. iii. 313. 26: Beo. Th. 1779; B. 887. Hárne middengeard canescentem mundum, Mt. Kmbl. p. i, 5. Hrím and forst háre hildstapan rime and frost, hoary warriors, Andr. Kmbl. 2517; An. 1260. Háre byrnan grey byrnies [cf. grǽge syrcan, Beo.
wiht
a wight ⬩ creature ⬩ being ⬩ created thing ⬩ a whit ⬩ thing ⬩ aught ⬩ anything ⬩ without a negative ⬩ aught ⬩ alone ⬩ with a genitive
Entry preview:
Nó hé wiht fram mé fleótan meahte hraþor on holme, Beo. Th. 1087; B. 541. Ne beóð winter ðín wiht ðe sǽmran anni tui non deficient Ps. Th. 101, 24.
Linked entries: eall-wihta uht wuht ǽnig-wiht Wiht-land
gafol-gylda
a tribute-payer ⬩ tributary ⬩ debtor ⬩ trĭbūti reddĭtor ⬩ dēbĭtor ⬩ a rent-payer ⬩ a renter of land as opposed to the owner ⬩ qui censum annum pendit ⬩ conductor
Entry preview:
Beón hig ealle gesunde and þeówion ðé and beón ðíne gafolgildan cunctus pŏpŭlus salvābĭtur et serviet tĭbi sub trĭbūto, Deut. 20, 11. Twegen gafolgyldan wǽron sumum lǽnende duo dēbĭtōres ĕrant cuidam fænĕrātōri, Lk.
mód-geþanc
Mind ⬩ thoughts ⬩ thought
Entry preview:
Swá monig beóþ men ofer eorþan swá beóþ módgeþancas quot homines, tot sententiae, Exon. 91b; Th. 344, 4; Gn. Ex. 168: 91a; Th. 341, 11; Gn. Ex. 124
mangere
A monger ⬩ merchant ⬩ trader ⬩ dealer
Entry preview:
Ne preóst ne beó mangere a priest shall not be a merchant (cf. Icel. prestar skulu eigi fara með mangi né okri), L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, Wé lǽraþ ðæt preósta gehwilc tilige him rihtlíce and ne beó ǽnig mangere mid unrihte, L. Edg.
on-beran
To diminish, enfeeble, impair, destroy
Entry preview:
Ðá wæs hord rásod onboren beága hord the hoard was explored, the treasure of rings rifled, Beo. Th. 4557; B. 2284.
ge-myndig
Entry preview:
Gl. where warning is to be taken Beóð gemyndige Lothes wífes, Lk. 17, 32. where kindness, compassion, & c. is implied Hit beón mæg ꝥ hé wǽre gemyndig manna týddernesse, Bl. H. 197, 13. Wes þú mín gemyndig, 147, 36.
a-feorran
To remove ⬩ take away ⬩ expel ⬩ removere ⬩ elongare ⬩ amovere ⬩ auferre
Entry preview:
To remove, take away, expel; removere, elongare, amovere, auferre Ðæs lícho-man fæger and his streón mágon beón afeorred the fairness of the body and its strength may be taken away. Bt. 32, 2; Fox 116, 31.
god-wrac
Entry preview:
Impious Crist forlét mid him beón ðone godwracan þeóf Christ let that impious thief [Judas] be with him, Blickl. Homl. 75, 26. Ðá æféstgodon ðæt sume godwrece men then certain wicked men were envious of that, Shrn. 74, 28.
ge-haðerian
To restrain ⬩ cohĭbēre
Entry preview:
Ðá ðæt ðá geseah se ðe hine gebohte, ðæt he mid bendum ne mihte gehaðerod beón cumque vĭdisset qui emĕrat, vincŭlis eum non pŏtuisse cohĭbēri, Bd. 4, 22; S. 592, 9. Ic am gehaðrad coarctor, Lk. Skt. Lind. 12, 50
un-tǽlwirðe
Not blameable ⬩ irreprehensible ⬩ praiseworthy
Entry preview:
Not blameable, irreprehensible, praiseworthy Is geteald hwelc hé beón sceal, gif hé untǽlwierðe bið quae sit irreprehensibilitas ipsa, manifestat, Past. 8; Swt. 53, 11. Æew Dryhtnes untélwyrðe ( inrepraehensibilis ), Ps. Surt. 18, 8.
Linked entry: tǽl-wirðe
costnian
Entry preview:
Hit is áwriten þæt God áfandode Abrahames, and se apostol Jacob áwrít þæt God ne costnað nǽnne man; hú mæg beón ǽgþer sóð? . . . God ne costnað nǽnne man, for þan þe hé nele nǽnne tó synnum gebígan, Scrd. 22, 46-23, 10: Hml. Th. ii. 560, 20.
ge-þǽnan
Entry preview:
Tó þám þurh þá tóflówennysse þæs streámes beón geþǽnede (-þén-, v. l. ) þá inngeþancas geleáffulra breósta, 94, 22 v. þán, and cf. ge-þawenian
Linked entry: þǽnan
geflit-georn
Entry preview:
Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . . Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add
Linked entry: flít-georn
gefóg-stán
Entry preview:
A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per
Linked entry: stán-gefóg
gyltan
Entry preview:
Ǽlcum gemete ne sceal árung beón Þǽre gyltendan geogoðe,Nap. 17, 3. Dryhten aee gesette gyltendum (delinquenlibas), Ps. Srt. 24, 8. Se abbod carige embe þá gyltendan gebróðru (circa delinquentes fratres), R. Ben. 50, 18. Add
nunne
Entry preview:
Ox. 8, 368. non-Christian Minutia hátte án wífmon þe on heora wísan sceolde nunne beón Minucia, virgo vestalis, Ors. 3, 6; S. 108, 16
stalu
Entry preview:
Of ðisum leahtre beóð ácennede . . . stala, Hml. Th. ii. 220, 11