Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sédan

Entry preview:

Add: cf. un-áséðendlic

locc

(n.)
Grammar
locc, es; m.

a haira curlringlet

Entry preview:

Se scínenda lig his locc up áteáh the shining flame drew up his hair, Homl. Th. ii. 514, 3. Wífmannes loccas crines : loccas vel unscoren hǽr comæ, Wrt. Voc. 42, 49, 64. Loccas capilli, 64, 27. Loccas oððe feaxeácan antiæ frontis, Wrt.

Linked entry: loca

weorþe

(adj.; adv.)
Grammar
weorþe, subst. or adj.: weorþe; adv., weorþe-líce. v. weorþ; subst. or adj.
Entry preview:

un-weorþe, weorþ-líce

mis-gewider

Grammar
mis-gewider, l.
Entry preview:

Cf. un-gewidere

samod-þyrlic

Entry preview:

Add: Cf. un-geþyre

Linked entry: -þyrlic

þingian

(v.)
Entry preview:

Add: v. un-þingod

weorpan

(v.)
Grammar
weorpan, (wurpan, wyrpan); p. wearp, pl. wurpon; pp. worpen.
Entry preview:

Weorp hit út, Mt. Skt. 9, 47. Worp ðone beám of égo ðín, Mt. Kmbl. Lind. 7, 5. Weorp (wurp, v. l. ) ðínne angel út, Mt. Kmbl. 17, 27. Wurpaþ hit út on ðæt wæter, Ex. 1, 22. Ðæt hé wurpe his cynehelm and gecneówige æt ðæs fisceres gemynde, Homl.

Linked entries: worpian wurpan

clerc

(n.)
Grammar
clerc, cleric, clerec, es; m. [Lat. Clericus = κληρικός belonging to the clergy, clerical]

A CLERK, clergyman, generally a deacon or priestclericus

Entry preview:

He dráf út ða clerca of ðe biscopríce he drove the clergy out of the bishopric, 963; Erl. 121, 13. Preóst oððe cleric clericus, Wrt. Voc. 71, 77.

Linked entry: cliroc

húru-þinga

(adv.)
Grammar
húru-þinga, adv.

Especiallyat leastat any rate

Entry preview:

Hyne bǽdon ðæt hig húruþinga his reáfes fnæd æthrinon rogabant eum ut vel fimbriam vestimenti ejus tangerent, Mt. Kmbl. 14, 36. Lǽtaþ mé fyrst óþ tómerigen húruþinga fyrst óþ tómerigen allow me respite until to-morrow, only until to-morrow, Homl.

pínian

(v.)
Grammar
pínian, p. ode
Entry preview:

Ðæt hé his heortan and his mód mid hreówsunga suíðe pínige ut per afflictionem poenitentiae cor prematur, Past. 28, 6; Swt. 199, 25. Ðá hét hé hi pínian (pínigan, MS. C.), Homl. Skt. i. 5, 371.

ge-wrégan

(v.)
Grammar
ge-wrégan, p. -wrégde; pp. -wréged, -wréht [wrégan to accuse] .

to accuseaccūsāreto stirripexciteimpelconcĭtāre

Entry preview:

Ðæt hí hine gewrégdon ut accūsārent illum, Mk. Bos. 3, 2. Secgaþ wyrdwríteras ðæt Herodes wearþ gewréged to ðam Rómániscan cásere historians say that Herod was accused to the Roman emperor, Homl. Th. i. 80, 6.

Linked entry: wrégan

gold-geweorc

(n.)
Grammar
gold-geweorc, es; n.
Entry preview:

Gold-work, what is made of gold Ðǽr wæs ðære sunnan anlýcnys geworht of golde and heó wæs on gyldenum scryd and æt ðam wǽron gyldene hors ... ðá eode ðǽr egeslíc deóful út of ðam goldgeweorce and ðæt goldgeweorc eall todreás swá swá weax gemylt æt fýre

giwian

(v.)
Grammar
giwian, giowian, giwan; p. ode; pp. de

To askpeterepostulare

Entry preview:

Ðæt hia giudon ut peterent, Mt. Kmbl. 27, 20. Giwig pete, Mk. Skt. Lind. [Rush. giowa] 6, 22. Giwas petite, Mt. Kmbl. Lind. 7, 7. Giuwende petentes, Mk. Skt. p. 4, 14. Giuendo postulata, 18. Giuiendum petentibus, Mt. Kmbl. Lind. 7, 11

Linked entries: giowian giuan

sicerian

(v.)
Grammar
sicerian, p. ode
Entry preview:

To ooze, of a fluid, to make way through a small opening Swíðe lytlum siceraþ ðæt wæter and swíðe dégellíce on ðæt hlece scip and ðeáh hit wilnaþ ðæs ilcan ðe sió hlúde ýð, ðéþ on ðære hreón sǽ búton hit mon ǽr út áweorpe by very small quantities and

yfel-dǽde

(n.; adj.)
Grammar
yfel-dǽde, adj.: yfel-dǽda, an; m.
Entry preview:

Swá swá yfeldǽda ut magus (maleficus ), Hpt. Gl. 487, 61. Mǽden wyrst swelt, for ðí yfeldǽda ( malefica ) and wyrtgælstre, Lchdm. iii. 186, 11. Ðæra manna naman ðe wǽron entas and yfeldǽde, Homl. Th. i. 22, 31

be-rídan

to surroundinvestto seizearrest

Entry preview:

Gif hé mægnes hæbbe, þæt hé his gefán beríde and inne besitte si vim habeat, ut hostem suum circumveniat et obsideat, Ll. Th. i. 90, 4.

be-lǽfan

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 146, 20. to leave unconsumed, un-done, to spare Hé ne belǽfde náne láte cuce non dimiserunt ullas reliquias, Jos. 10, 28. Nán hǽðengyld se hagol ne belǽfde, Hml. S. 4, 427: Hml. Th. ii. 194, 2. Þone sǽdere hé belǽfde ús tó sécenne, 90, 8.

ceáp-gyld

Entry preview:

Þone þeóf út niman be his were and be fullan ceápgilde, 228, 28. ꝥ wé niman eall ꝥ hé ( the thief ) áge, and niman ǽrest ꝥ ceápgyld of þám yrfe, 228, 15. Sylle mon ꝥ ceápgyld ðám ðe ꝥ yrfe ( the stolen cattle ) áge, 258, 11.

creópan

Entry preview:

S. 21, 101. of humble, abject movement Þá iermingas út of þǽm holan crupon þe heó on lutedan, Ors. 2, 8; S. 92, 30. Uton creópan tó Críste, Wlfst. 166, 38

ele-fæt

Entry preview:

Hé hét áwurpan út þæt glæsene fæt mid ele mid ealle . . . hét eft áhebban þæt elefæt, 178, 31. Oelefæt full smirinise alabastrum ungenti, Lk. L. 7, 37. Add