Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sie

(v.)

to be;esse,

Entry preview:

Lind. 6, 31

ge-stelan

(v.)

to steal;furari,

Entry preview:

Lind. 10, 10

Éua

(n.)
Grammar
Éua, æ; f.
Entry preview:

Eve; Hēva Éua, ðæt is ; forðanðe heó is ealra libbendra módor Hēva, id est vīta; eo quod māter esset cunctōrum vīventium, Gen. 3, 30. Be Éuan his gemæccan by Eve [Hēvam] his wife, 4, 1. Éua, Homl. Th. i. 16, 27.

Linked entry: Éfe

dolh-rune

(n.)
Grammar
dolh-rune, dolg-rune, dulh-rune, an ; f.

The herb pellitory, which grows upon walls perdīcium = περδίκιoν,parietāria officinālis

Entry preview:

The herb pellitory, which grows upon walls; perdīcium = περδίκιoν, parietāria officinālis, Lin Wið lungen-ádle;dolhrune etc. for lung-disease; pellitory, etc. L. M. 2, 52; Lchdm. ii. 268, 16: Herb. 83, 1; Lchdm. i. 186, 12, 13: Lchdm. iii. 16, 9.

Linked entries: dolg-rune dulh-rune

eofor-fearn

(n.)
Grammar
eofor-fearn, efor-fearn, efer-fearn, es; n. [fearn a fern]

A species of fern, polypodypolypŏdium vulgāre

Entry preview:

A species of fern, polypody; polypŏdium vulgāre, Lin Eoforfearn fĭlix mĭnūta, polypŏdium, Glos. Brux. Recd. 41. 36; Wrt. Voc. 67, 51. Eoforfearn fĭlĭcīna, fĭlix arbŏratĭca, 41, 66; Wrt. Voc. 68, 1.

Linked entries: efer-fearn efor-fearn

hrepung

(n.)
Grammar
hrepung, e; f.

Touchtouching

Entry preview:

Ða andgitu sint gehátene ðus . . . tactus hrepung on eallum limum the senses are named thus ... tactustouch, in all the limbs, Homl. Swt. 1, 199: Homl. Th. ii. 372, 26.

ge-riht-lǽcan

(v.)
Grammar
ge-riht-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht
Entry preview:

Menn be his láre heora líf gerihtlǽton men by his instruction rectified their lives, Homl. Th. ii. 146, 8. Gif we beóþ fram úrum ðwyrnyssum gerihtlǽhte if we be corrected from our perversities, 124, 35

wiccian

(v.)
Grammar
wiccian, p. ode
Entry preview:

Lit. 11, 3-8), L. Ecg. P, iv. 18; Th. ii. 208, 31 : L. M. I. P. 39; Th. ii. 274, 31

endian

(v.)

to completefinish

Entry preview:

Hé his líf wæs endiende, Bd. 5, 19; Sch. 654, 4. Endedre finito, i. expleto, An. Ox. 1336. to come to an end Hér endaþ seó æftre fróferbóc, Bt. 21; F. 76, 2: 35, 6; F. 170, 23. On heora endunge þonne hié endiaþ, 16, 3; F. 56, 26.

fóster-fæder

Entry preview:

Add: of human beings, lit.: Fósterfæder altor, i. nutritor (Alexander, who brought up Athanasius), An. Ox. 2841: Wrt. Voc. ii. 80, 62: 92, 28. Fóstorfæder, 100, 7. Jóseph, Crístes fósterfæder, Hml. Th. i. 30, 6: 42, 4. Fóstorfæder, 148, 34.

fót-swæþ

(n.)
Grammar
fót-swæþ, -swaþu.
Entry preview:

of the track (lit. or fig.) of living creatures. Grammar fót-swæþ, neut. or uncertain Ne bið nǽnig wonung on þǽm sande ðǽra Drihtnes fótswaða, Mart. H. 74, 21. Hé ástrehte hine tó Ióhannes fótswaðum, Hml. Th. i. 68, 14.

ge-wýscan

Entry preview:

Hát hí swáy fele ꝥ gif ðú hwylcne wyrige, ꝥ ðú gewísce him ðæs ꝥ his líf beó gelíc þínum láðum godum. Hml. S. 8, 5-81

hrǽw

Entry preview:

Eów in beorge bǽl fornimeð, and eówer hrá bryttad lácende líg, El. 579

mǽþ

Grammar
mǽþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Riht dóm ys þár ná mǽþa (personę) ac weorcu beóþ besceá-wude, 3. add: v. mǽþ-leás, -lic. add: v. mǽþ-full On ðǽre sylfan grétinge ǽlc sí gegearcod him mǽð in ipsa salutatione omnis exibiatur humanitas, R. Ben. I. 88, 6

mylen-gear

(n.)
Grammar
mylen-gear, es; m.
Entry preview:

D. yair) Þæs hagan gemǽre æt Wintanceastre líð úp of þǽm forda on þone westmestan mylengear westeweardne; þæt eást on þone ealden welig, and þonan úp andlanges þæs eástran mylengeares . . . on þone ealdan mylengear; þæt þǽr andlanges þæs ealdan myle[

Linked entries: gear myliær

wacian

(v.)
Grammar
wacian, (I b)
Entry preview:

D. 28, 23. (. 3) to keep a vigil for prayer or religious observance :-- Hí hyre líc bebyrigdon . . . and þǽr gelóme wacodon, Hml. S. 7, 249. Hí wacodon þá niht wið þá byrgene biddende God, 21, 120

ge-ǽtrian

(v.)
Grammar
ge-ǽtrian, ge-ǽttrian.

to poison

Entry preview:

to poison (lit. and fig.). Take here ge-ǽtred, and add Ondrǽd þé þone ðrowend þe geǽttrað mid þám tægle . . . biþ his hiht geǽttrod mid þæs ðrowendes tægle, Hml. Th. i. 252, 9. Nǽddran fela manna tó deáðe geǽttrodon, ii. 238, 12.

Linked entry: ǽtrian

á-stífian

(v.)

to become incapable of motionto become incapable of action from fear, wonder

Entry preview:

Voc. ii. 63, 62, 65. lit. to become incapable of motion Hé ástífode and se earm stód ungebígendlic, Gr. D. 254, 36. Heora handa ástífedon, Hml. Th. i. 598, 11. Þá múlas ástífodon, Hml. S. 31, 985. Hé ástífod lǽge, Bl. H. 193, 8.

be-fýlan

Entry preview:

Ic mid synnum míne lima befýlde, Angl. xi. 112, 19. Ic on fúlum forligre mé sylfne befýlde ge on sáwle ge on líchaman, 113, 28. ꝥ mán nan his geleafan mid þisum gedwylde ne befýle, Hml. Th. i. 110, 20. Hine befýlan fúllíce mid leahtrum, ii. 380, 10.

writ

(n.)
Grammar
writ, es; n.

a writingwritscripture

Entry preview:

Lind. 24, 45