leoþu--wǽcan
Entry preview:
Dele first passage (for which see Sǽs geliþewǽcað brymmas ponti mitescunt freta, Hy. S. 6, 28), and for last passage substitute :-- Leoþewǽcan mitigare, pacificare, An. Ox. 3802
mór-beám
Entry preview:
See next word, and múr-beám
wilde
Entry preview:
powerful Ac ꝥ is bedeóhlod ús hweþer þá wyldre wǽre in Stephane and þone sigor áhte sed quid in eo vicerit nos latet, Gr. D. 320, 24
sig
Entry preview:
himself Se ðe gebysmreþ sig qui se polluerit, L. Ecg. iv. 68, 16 ; Th. ii. 230, 14. (?)
cycen-þegnung
Entry preview:
Service in the kitchen Se ærcediácon and se práuost móton beón áspelode fram þǽre cycenþénunge, Nap. 15
ǽfen-steorra
Entry preview:
Se fífta is gehaten Venus, sé is ǽfensteorra, Scrd. 18, 36. Vesperum, ðæt is ǽfen, ðonne se ǽfen-steorra æteówað, Lch. iii. 242, 28. Add
hú
Entry preview:
Se godspellere sǽde hú Drihten cwæþ tó Petre, Bl. H. 23, 12: 15, 3. Seó cwén ongan fricggan . . . hú on worulde ǽr wítgan sungon be Godes bearne, El. 561. Wurdon hí blíðe syððan hí gehýrdon hú seó hálige spræc, Jud. 160.
sýfre
Entry preview:
., but see Anglia viii. 451) abstinens, Wrt. Voc. i. 51, 8. Gif ðú drincst wín gemetlíce, sýfre ( sobrius ) ðú byst, Scint. 105, 17. Se mynstres hordere sí wís sýfre and ná oferettol cellerarius monasterii sit sapiens, sobrius, non multum edax, R.
brád
broad ⬩ open ⬩ spacious ⬩ flat
Entry preview:
Se bráda bryne ofer ealle woruld . . . þæt bráde bealo, Wlfst. 186, 8, 11.
Linked entry: brádlinga
reordian
to speak, say, talk ⬩ to read
Entry preview:
Seó bysen ðæs rihtan geleáfan fram eallum ðe hine gehýrdon oððe reordedon þancwurþlíces wæs onfangen ;exemplum catholicae fidei ab omnibus qui audiere vel legere gratantissime susceptum,; Bd. 4,18; S. 587, 13.
ge-feallan
Entry preview:
Gefeól se ríca on his reste middan, Jud. 67. Hé gefeóll tó foldan, 280. (a α) to stumble, fall into or over :-- Éghuoelc sé ðe gefalleð onufa ðæm stáne, Lk. L. R. 20, 18. Gif gefallas scíp in seáð, Mt. L. 12, 11. Hí on ðone seáð gefeóllan, Ps.
a-þwǽnan
To soften ⬩ diminish ⬩ lessen ⬩ abate ⬩ take away ⬩ diminuere ⬩ demere
Entry preview:
To soften, diminish, lessen, abate, take away; diminuere, demere Seó sealf wile ðone swile aþwǽnan the salve will diminish the swelling, L. M. 3, 39; Lchdm. ii. 332, 25
feánes
Fewness ⬩ paucĭtas
Entry preview:
Fewness; paucĭtas Seó feánes nýdde ðara sacerda ðæt in bisceop beón sceolde ofer tú folc paucĭtas sacerdōtum cōgēbat ūnum antistĭtem duōbus pŏpŭlis præfĭci, Bd. 3, 21; S. 551, 33
mótan
Entry preview:
Gif man óðerne sace tihte and hé ðane mannan móte (meet with; Price translates cite, see his note) an medle oððe an þinge, L.H.E. 8; Th. i. 30, 11
ge-mægþ
Power, greatness ⬩ pŏtentia
Entry preview:
Power, greatness; pŏtentia Me nǽfre seó gemægþ ðisses eorþlícan anwealdes fórwel ne lícode the greatness of this earthly power never too well pleased me, Bt. 17; Fox 58, 23
seolh-wæd
Entry preview:
The seal's ford, path, the sea Hié on ýðum æðelinga wunn ofer seolhwaðu (-wadu ?, -paðu ?) geseón mihton, Andr. Kmbl. 3424; An. 1716. Cf. preceding word and mearc-pæð, -wæd
sund-helm
Entry preview:
A water-covering, the sea which coversExon. Th. 488, 4; Rä. 76, 1.382, 13; Rä. 3, 10. Mec sundhelm þeahte and mec ýþa wrugon, Ic sundhelme ne mæg losian
swígen
Entry preview:
Silence, refraining from speech Ðam láreówe sylfum deraþ hwílon his swígen, ac heó deraþ symle his underðeóddum, gif him biþ seó heofenlíce lár oftogen, Homl. Th. ii. 532, 4
þræc-hwíl
Entry preview:
'Hine seó fǽmne forlét æfter þræchwíle, Exon. Th. 275, 22; Jul. 554
cocer
Entry preview:
Seó lufu cocor ( faretram ) and bogan and flán forlét, Prud. 51. Hí fyllaþ heora coceras mid flánum, Ps. Th. 10, 2. Add