Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

leoþu--wǽcan

Entry preview:

Dele first passage (for which see Sǽs geliþewǽcað brymmas ponti mitescunt freta, Hy. S. 6, 28), and for last passage substitute :-- Leoþewǽcan mitigare, pacificare, An. Ox. 3802

mór-beám

Entry preview:

See next word, and múr-beám

wilde

(adj.)
Entry preview:

powerful Ac ꝥ is bedeóhlod ús hweþer þá wyldre wǽre in Stephane and þone sigor áhte sed quid in eo vicerit nos latet, Gr. D. 320, 24

sig

(pronoun.)
Entry preview:

himself Se ðe gebysmreþ sig qui se polluerit, L. Ecg. iv. 68, 16 ; Th. ii. 230, 14. (?)

cycen-þegnung

(n.)
Grammar
cycen-þegnung, e; f.
Entry preview:

Service in the kitchen Se ærcediácon and se práuost móton beón áspelode fram þǽre cycenþénunge, Nap. 15

ǽfen-steorra

Entry preview:

Se fífta is gehaten Venus, is ǽfensteorra, Scrd. 18, 36. Vesperum, ðæt is ǽfen, ðonne se ǽfen-steorra æteówað, Lch. iii. 242, 28. Add

Entry preview:

Se godspellere sǽde hú Drihten cwæþ tó Petre, Bl. H. 23, 12: 15, 3. Seó cwén ongan fricggan . . . hú on worulde ǽr wítgan sungon be Godes bearne, El. 561. Wurdon hí blíðe syððan hí gehýrdon hú seó hálige spræc, Jud. 160.

sýfre

(adj.)
Grammar
sýfre, adj.
Entry preview:

., but see Anglia viii. 451) abstinens, Wrt. Voc. i. 51, 8. Gif ðú drincst wín gemetlíce, sýfre ( sobrius ) ðú byst, Scint. 105, 17. Se mynstres hordere sí wís sýfre and ná oferettol cellerarius monasterii sit sapiens, sobrius, non multum edax, R.

Linked entries: séfre sífre

brád

(adj.)

broadopenspaciousflat

Entry preview:

Se bráda bryne ofer ealle woruld . . . þæt bráde bealo, Wlfst. 186, 8, 11.

Linked entry: brádlinga

reordian

(v.)
Grammar
reordian, ;p.; ode.

to speak, say, talkto read

Entry preview:

Seó bysen ðæs rihtan geleáfan fram eallum ðe hine gehýrdon oððe reordedon þancwurþlíces wæs onfangen ;exemplum catholicae fidei ab omnibus qui audiere vel legere gratantissime susceptum,; Bd. 4,18; S. 587, 13.

ge-feallan

(v.)
Entry preview:

Gefeól se ríca on his reste middan, Jud. 67. Hé gefeóll tó foldan, 280. (a α) to stumble, fall into or over :-- Éghuoelc ðe gefalleð onufa ðæm stáne, Lk. L. R. 20, 18. Gif gefallas scíp in seáð, Mt. L. 12, 11. Hí on ðone seáð gefeóllan, Ps.

a-þwǽnan

(v.)
Grammar
a-þwǽnan, p. de; pp. ed [a away, þwǽnan to soften, diminish]

To softendiminishlessenabatetake awaydiminueredemere

Entry preview:

To soften, diminish, lessen, abate, take away; diminuere, demere Seó sealf wile ðone swile aþwǽnan the salve will diminish the swelling, L. M. 3, 39; Lchdm. ii. 332, 25

feánes

(n.)
Grammar
feánes, -ness,e ; f.

Fewness paucĭtas

Entry preview:

Fewness; paucĭtas Seó feánes nýdde ðara sacerda ðæt in bisceop beón sceolde ofer tú folc paucĭtas sacerdōtum cōgēbat ūnum antistĭtem duōbus pŏpŭlis præfĭci, Bd. 3, 21; S. 551, 33

mótan

(v.)
Grammar
mótan, <b>=(?)</b> métan
Entry preview:

Gif man óðerne sace tihte and hé ðane mannan móte (meet with; Price translates cite, see his note) an medle oððe an þinge, L.H.E. 8; Th. i. 30, 11

ge-mægþ

(n.)
Grammar
ge-mægþ, e; f.

Power, greatnesspŏtentia

Entry preview:

Power, greatness; pŏtentia Me nǽfre seó gemægþ ðisses eorþlícan anwealdes fórwel ne lícode the greatness of this earthly power never too well pleased me, Bt. 17; Fox 58, 23

seolh-wæd

(n.)
Grammar
seolh-wæd, (?), -pæð (?), es; n.
Entry preview:

The seal's ford, path, the sea Hié on ýðum æðelinga wunn ofer seolhwaðu (-wadu ?, -paðu ?) geseón mihton, Andr. Kmbl. 3424; An. 1716. Cf. preceding word and mearc-pæð, -wæd

sund-helm

(n.)
Grammar
sund-helm, es; m.
Entry preview:

A water-covering, the sea which coversExon. Th. 488, 4; Rä. 76, 1.382, 13; Rä. 3, 10. Mec sundhelm þeahte and mec ýþa wrugon, Ic sundhelme ne mæg losian

swígen

(n.)
Grammar
swígen, swígenn, e; f.
Entry preview:

Silence, refraining from speech Ðam láreówe sylfum deraþ hwílon his swígen, ac heó deraþ symle his underðeóddum, gif him biþ seó heofenlíce lár oftogen, Homl. Th. ii. 532, 4

þræc-hwíl

(n.)
Grammar
þræc-hwíl, e; f.
Entry preview:

'Hine seó fǽmne forlét æfter þræchwíle, Exon. Th. 275, 22; Jul. 554

cocer

(n.)
Grammar
cocer, a quiver.
Entry preview:

Seó lufu cocor ( faretram ) and bogan and flán forlét, Prud. 51. Hí fyllaþ heora coceras mid flánum, Ps. Th. 10, 2. Add