be-sencan
To plunge ⬩ submerge ⬩ drown
Entry preview:
Hí hine besencton on þá eá æt his cneówa, Bl. H. 43, 29. Besencean oþþe gecwylman mergere aut mortificare, Coll. M. 24, 33. Besencendum submergente, An. Ox. 1739. Besenced of ðǽm yfemestum tó ðæm nieðerhestan, Past. 134, 24. On helle besenct, Hml.
fersc
fresh ⬩ fresh ⬩ fresh
Entry preview:
Ne ete fersce gós, ne ferscne ǽl, ne fersc swín . . . gif hé hwilc þissa ete, sié ꝥ sealt, 88, 7-10
for-gifen
forgiven ⬩ pardoned ⬩ mild ⬩ gentle ⬩ indulgent
Entry preview:
forgiven, pardoned Þé georne tó Gode bide and tó his hálgum, wið þám ðe þíne synna þæs ðe forgifenron beón, Wlfst. 290, 10. mild; remissus. of persons, gentle, indulgent Hé wæs Rómánum swá forgiefen and swá milde swá him nán onwald næs ǽr þǽm Tiberius
Linked entries: for-gifan for-gifenlic
full-boren
Entry preview:
ðonne git fulborene ne beóð, ne fyllað hié nó mid ðǽm hús ac byrgenna conceptas soboles feminae si priusquam plene formentur proferunt, nequaquam domos sed tumulos replent, Past. 383, 35. (1 a) figuratively Ðonne ðǽm móde sió sóðfæsðnes on geeácnod bið, ǽr
ge-dreccednes
Entry preview:
Ðá sǽde hé þæt swilce earloð-nessa and swylce gedrecednessa sculan geweorðan swilce nǽfre ǽr ne gewurdan ( erit tribulatio magna qualis non fuit ah initio mundi usque modo, Mt. 24, 21), 81, 3. Gedrecednessum (gedrecenyssum, Hpt.
hǽre
Entry preview:
Cecilia) wæs gegyred myd hǽran æt hyre líchaman, and onufan þǽre hǽran heó wæs gegyred myd golde áwefenum hrægelum, Shrn. 149, 20. Hí mid hǽran hí gescrýddon tó líce they wore sackcloth next their skin, Hml. S. 12, 36 : Hml. A. 108, 207.
hin-síþ
Entry preview:
Heard wæs hinsíð . . . þe hý æt þám beorge blídne f[u]ndon hard had been (Christ's) death (on the cross) . . . . . which at the grave (cf. for the meaning of beorg: Wéndon þæt hé on þám beorge bídan sceolde ána in þǽre eásterniht, 14) they found to be
hwæt
Entry preview:
Ben. 20, 3. active, nimble Þá handa áwindað þá ðe ǽr hæfdon ful hwæte fingras, Wlfst, 148, 4. keen, bold, active Hé úsic gárwígend góde tealde, hwate helmberend, B. 2642: 2517.
mægen-þrymm
Entry preview:
Swilce ic stande æt his wuldorfullan mægenþrymme foran, Hml. S. 23, 830. Seó hálige þrynnys on ánre godcundnysse ǽfre wunigende, on ánum mægenþrymme (v. mægen-þrymnes) and on ánum gecynde, Hml.
stagan
Entry preview:
Icel. steikja to roast) to roast Ǽles tácen is þæt mon wecge his swýþran hand and sette syþþan ofer his wynstran earm and ástrehtre his wynstran hande stríce þwyrs ofer mid þǽre swyðran, swylce hé hine corflige swá swá mon ǽl déð þonne hine mon on spite
Linked entry: stǽcan
CNUCIAN
To KNOCK ⬩ beat ⬩ pound; ⬩ pulsare ⬩ tundere ⬩ pertundere
Entry preview:
He cnucode æt ðære dura he knocked at the door Homl. Th. ii. 382, 17, 22. Ic cnucige tundo, pertundo Ælfc. Gr. 28, 7; Som. 32, 56, 65.
ge-þofta
A companion ⬩ comrade ⬩ sŏdālis ⬩ contŭbernālis
Entry preview:
Ðe ǽr his geþofta wæs who was formerly his companion, Ors. 3, 7; Bos. 61, 18: 3, 11; Bos. 74, 45. Geþofta contŭbernālis, Ælfc. Gr. 49; Som. 65, 80; Wrt. Voc. 34, 12.
Linked entry: þyften
lǽfan
Entry preview:
Hí nymað ǽlc wiht, and uneáðe hí ám þearfiendum lytles hwæt lǽfað, Ll. Lbmn. 476, 11. Hí náman æt heora mágon sceattas genóge . . . and á spendon and dǽldon hafenleásum mannum . . .
dún-lic
Entry preview:
Cf. dún-ælf
þearfan
Entry preview:
¶ Add Heura ǽlc án .c. þearfendra manna gebaðige, Cht. Th. 616, 24
ofer-heáh
Excessively high
Entry preview:
Excessively high Æsc byþ oferheáh, Runic pm. Kmbl. 344, 23; Rún. 26
wǽg-pundern
a steel-yard ⬩ weighing-machine
Entry preview:
a steel-yard, weighing-machine Ǽlc burhgemet and ǽlc wǽgpundern beo be his (the bishop's) dihte swíðe rihte, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 20. Hé sceal habban wǽipundern, Anglia ix. 263, 9. Similar entries Cf. pundern perpendiculum, Hpt.
Linked entry: pundern
scegþ
Entry preview:
Ǽnne scegð lxiiii-ǽre, Cht. Crw. 23, 7. See note p. 128
sælmerige
Brine
Entry preview:
Brine Sælmerige (sæll-, sel-; -mærige) salsamentum, Ælf. Gr. 30; Zup.192, 18
Linked entry: selmerige
diácon
A deacon, minister of the church, levite ⬩ diācōnus = διάκoνos a servant, waiting man = Lat. minister, levīta, levītes = λευίτηs
Entry preview:
Ælf. P. 34; Th. ii. 378, 12] deacon is a minister, who ministers to the mass-priest, and sets the offerings upon the altar, and also reads the gospels at God's services. He may baptize children, and housel the people, L. Ælf. C. 16; Th. ii. 348, 12.
Linked entry: deácon