un-meahtelíc
Impossible
Entry preview:
Impossible Eów ne byð ǽnig þing unmihtelíc nihil inpossibile erit vobis, Mt. Kmbl. 17, 20: Lk. Skt. 1, 37. Unmihtlíc is inpossibile est, 17, 1. Ða þing ðe mannum synt unmihtelíce, 18, 27
Linked entry: un-meahtiglíc
lendenu
The loins ⬩ reins
Entry preview:
Beóþ eówre lændenæ ymbgirde ... on ðá lendenum is getácnad swá swá wé leorniaþ on bócum seó fúle gálnes, L. Ælfc. P. 13-14; Th. ii. 368, 32-35. Begyrdaþ eówer lendenu renes vestros accingetis, Ex. 12, 11: Homl. Th. ii. 264, 8.
behát
A promise ⬩ vow ⬩ promissum ⬩ votum
Entry preview:
A promise, vow; promissum, votum Ic sende on eów mínes fæder behát ego mitto promissum Parris mei in vos Lk. Bos. 24, 49. Ðonne ðú behát behǽtst Drihtene cum votum voveris Domino Deut. 23, 21
lícettere
a hypocrite
Entry preview:
Wel wítegod Isaias be eów lícceterum bene prophetavit Esaias de vobis hypocritis, Mk. Skt. 7, 6
tweón
Entry preview:
doubt Nis nán twýn, ðæt eów ne beó forgolden there is no doubt, but that you will be requited, Homl. Th. ii. 444, 10. Búton tweónne without doubt, Bt. 36, 6; Fox 182, 9
Linked entry: twýn
fild
a fold ⬩ plait ⬩ wrinkle ⬩ fold
Entry preview:
Fyldas uolumina, i. reuolutiones, 3746. fold (multiplicative) Gé dóþ hine sunu helles twǽm fældum (duplo) máre þonne eów, Mt. R. 23, 14
ge-sehtness
Entry preview:
Add: agreement, concord, peace Ic forgife sibbe and gesehtnysse eów ꝥ gé bútan ógan eówres eardes brúcan dabo vobis pacem et absque pavore habitabitis in terra vestra (Lev. 26, 6), Hml. S. 13. 160
sǽ-fisc
Entry preview:
Habbað eów anweald ofer sǽfyxum (cf. þǽre sǽ fixas, Gen. 1, 28), Hex. 20, 5. Ne þicgen hié fenfixas ne sǽfixas, Lch. ii. 254, 22. Add
wel-gelícod
Entry preview:
Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4
cypera
KIPPER, salmon in the state of spawning ⬩ salmo ova gignens
Entry preview:
A KIPPER, salmon in the state of spawning; salmo ova gignens Ðonne eów fón lysteþ leax oððe cyperan when you desire to catch a salmon or a kipper, Bt. Met. Fox 19, 23; Met. 19, 12
ceafer
Entry preview:
Ic sænde ceferas an eów, Wlfst. 221, 7. ¶ in a local name ceafor-leáh, C. D. iii. 77, 26. Add
ge-íþrian
Entry preview:
to become easier, suffer less, get better Seóc raþe geéþrað, Lch. iii. 196, 16. to make easier, make less laborious Ꝥ God for his mildheortnesse eów geéðrað ꝥ gewinn swá earfoþlices weges, Gr. D. 113, 8
á-pundrian
Entry preview:
to estimate Eów sceal þæt leás ápundrad (printed á-wundrad, but the facsimile has p not þ) weorðan tó woruldgedále that falseness shall be accounted to you as just cause for parting with life, El. 581
Linked entry: á-wundrian
dæg-hwamlíce
Daily ⬩ quotidie
Entry preview:
Daily; quotidie Ic dæghwamlíce mid eów wæs quotidie eram apud vos, Mk. Bos. 14, 49. Se bróðor dæghwamlíce wæs wyrse and wyrse the brother was daily worse and worse, Bd. 4, 32; S. 611, 24
tó-fesian
To drive in different directions ⬩ disperse, ⬩ scatter, ⬩ rout
Entry preview:
To drive in different directions, disperse, scatter, rout Gé eów tó gamene feónda áfillaþ oððe tófesiaþ swá fela swá gé reccaþ, Wulfst. 132, 21. Gé tófesede swíðe áfirhte oft litel werod earhlíce forbfigaþ, 133, 2
earfoþ-líc
Irksome ⬩ laboriōsus
Entry preview:
Gif eów ǽnig þing þince earfoþlíce si diffĭcĭle vōbis vīsum ălĭquid fuĕrit, Deut. 1, 17
á-wirgedness
Entry preview:
Add:to á-wyrgednes Seó áwyrgednes ofer eów wunað, H. R. 7, 21. Búton bletsunge, mid deófles áwyrigednysse, Hml. Th. i. 100, 33. Bútan áwyrgodnysse, Hml. A. 45, 522 note. Geheald þíne tungan fram áwyrgednyssum, Wlfst. 246, 14
Linked entry: wirgedness
gafol-gyldere
A tribute-payer ⬩ tributary ⬩ trĭbūti reddĭtor
Entry preview:
A tribute-payer, tributary; trĭbūti reddĭtor Ða Indiscan willaþ beón eówere gafolgylderas, and mid ealre sibbe eów underþeódan the Indians will be your tributaries, and with all peace submit to you, Homl. Th. ii. 482, 31
drugaþ
Entry preview:
drought Drúgoða eów cymð, þonne gé rénas behófedan, Wlfst. 297, 10. Drúgaþe (-a ?), Wrt. Voc. i. 53, 43. a dry place Hí dweledon on wéstene on drúgoþe erraverunt in solitudine in inaquoso, Ps. L. 106, 4
win-cynn
Entry preview:
A kind of wine Ne drinc ic heononforð of ðysum wíncynne ( de hoc genimine uitis, Mt. 26, 29) ǽr on ðám dæge þe ic eft drince mid eów níwe wín on mínes fæder ríce. Nap. 69