Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wíf-lufu

(n.)
Grammar
wíf-lufu, an ; f.

Love for a woman

Entry preview:

Love for a woman Se hálga wer ðære wíflufan ( the love of Herod for Herodias ) wordum stýrde, unryhtre ǽ, Exon. Th. 260, 12; Jul. 296. Ingelde weallaþ wælníðas, and him wíflufan cólran weorðaþ, Beo. Th. 4137; B. 2065. Cf. wíf-myne

organ

Entry preview:

Ðæs hálgan cantices se gyldena organ, hé hý ealle oferhleóðrað, Sal. K. 152, 12. Add

un-wæstmberendness

(n.)
Grammar
un-wæstmberendness, e; f.

Barrennesssterility

Entry preview:

Barrenness, sterility Mé míne fýnd áscufon fram ðære hálgan onsegdnysse for mínre unwæstmberendnysse, Homl. Ass. 126, 329

Linked entry: wæstmberendness

hreddere

(n.)
Grammar
hreddere, es; m.
Entry preview:

A defender For þig is þǽre hálgan cyrcan neód ꝥ heó hæbbe hredderas ( defensores ), Chrd. 94, 4

rícetere

Entry preview:

, Wlfst. 144, 32. add: undue display of power, arrogance Wæs sum man, Leófstán geháten, ríce for worulde . . . sé rád tó þám hálgan mid rícetere swíðe, and hét him æteówian orhlíce swíðe þone hálgan sanct, Hml. S. 32, 233

eáþ-médum

(adv.)
Grammar
eáþ-médum, adv. [dat. pl. of eáþméd]

Humbly, kindly humĭlĭter, benignĭter

Entry preview:

Gewát him se hálga eáþmédum the holy one departed kindly, 1957; An. 981

hungor-geár

(n.)
Grammar
hungor-geár, es; n.

A year of famine

Entry preview:

A year of famine Ðá hæfde se hálga wer gedǽled ðæs mynstres þing hafenleásum mannum for ðam hungergeáre the saint had distributed the provisions of the monastery to indigent men on account of the year of famine, Homl. Th. ii. 178, 20

Linked entry: geár

orþian

(v.)
Entry preview:

Se hálga gást orðað (spirat) þǽr hé wyle, eác is tó witenne ꝥ hé orðað (aspirat) þonne hé wyle, Gr. D. 146, 11-14. Orþode palpauit, Germ. 402, 73. Add

fóre-gesettan

(v.)
Grammar
fóre-gesettan, part. -gesettende; p. -gesette; pp. -gesett, -geset

To place beforepræpōnĕre

Entry preview:

To place before; præpōnĕre Fóregesettendum ðám swýðe hálgan gódspellum præpŏsĭtis sacrosanctis evangĕliis, Bd. 4, 17; S. 585, 27

on-gewrigenness

(n.)
Grammar
on-gewrigenness, e; f.
Entry preview:

A revelation On þæs hálgan gewrites gesprecum ge eác on óðrum deóglum ongewrigenyssum (revelationibus), Gr. D. 139, 1

Linked entry: ge-wrigenness

ofer-gumian

(v.)
Grammar
ofer-gumian, p. ode

To neglect, be careless aboutto take heed to a thingto neglect

Entry preview:

To neglect, be careless about Ne hé ofer-gumige ða hýrsumnesse ðæs hálgan regoles, R. Ben. 113, 2

Linked entry: -gumian

ge-dryncness

(n.)
Grammar
ge-dryncness, e; f.
Entry preview:

Immersion, dipping Mid ðǽre hálgan róde gedryncnysse Iordanem oþhrínan, Hml. S. 23 b, 723. Cf. drynctun under drencan; I

in-styrian

(v.)
Entry preview:

to move, excite ꝥ ðá hálgan triów swíðe wépen and mid micle sáre instyred wǽron ( commoueri ). Nar. 28, 12

Linked entries: on-styrian styrian

hálgung

Entry preview:

<b>I b β</b>. consecration of the Eucharistic elements, v. hálgian ; <b>II b β</b> :-- Micel is seó hálsung and mǽre is seó hálgung þe deófla áfyrsað . . . swá oft swá man fullað oþþe húsel hálgað, Ll.

lustbǽre

(adv.)
Grammar
lustbǽre, adv.
Entry preview:

With pleasure, gladly, willingly Ic wolde lustbǽre mid tácne þǽre hálgan róde mé bletsian, ac ic næbbe ðá mihte volo me signare, sed non possum, Hml. Th. i. 534, 23.

forþ-fór

Entry preview:

Be ðon hálgan lífe and forðfóre Sancte Martines, Bl. H. 211, 14: Gr. D. 20, 20.

wæfer-sín

Entry preview:

Cóm mycel werod tó pǽre wæfersýne þæs hálgan mannes deáðes ( ad spectaculum mortis), Gr. D. 254, 17. Add

cénlíce

(adv.)
Entry preview:

Cénlíce sweltan for ðǽre hálgan ǽ, 25, 102. Add

ciric-þénung

Grammar
ciric-þénung, -þegnung.
Entry preview:

On þám sinoðe wǽron gesette þá hálgan cyricþénunga, Ll. Th. ii. 344, 8. Cyrcþénungum orgiis, sacrificiis, Germ. 395, 65. Add

ge-freólic

(adj.)
Grammar
ge-freólic, adj.
Entry preview:

Free, ready, willing God ðú ðe ús tó gimérsanne eástorlic hálgo girýno gifriólico giðóhtas (liberiores animos) giúðes Rtl. 32, 9

Linked entry: freólic