sneorcan
To shrivel ⬩ to wrinkle the face in displeasure (?) ⬩ to draw up the nose in contempt or displeasure
Entry preview:
To shrivel Ic gesnerc swé swé deád from heortan excidi tamquam mortuus a corde Ps. Surt. 30, 13. [Cf. ꝥ te hude swartete as hit snarchte (shrivelled with the heat) Marh. 18, 14.]
á-hirdan
Entry preview:
to harden Nellen gé eówere heortan áhyrdan, R. Ben. 10, 2. Ðæt yfel hiora unrihtwísnesse hié hæfð ðonne git áhirde (-hierde, Hatt. MS.) quos malitia suae impietatis exasperat, Past. 362, 20
Linked entries: á-heardian á-hyrdan
clǽn-ness
Entry preview:
Heortan clǽnnesse cordis munditiam, 40, 8. Add
sárig-mód
Sad-hearted, of mournful mood
Entry preview:
Þa wes he sarimod and sorhful an heorten, Laym. 29791. Sorimod and wroþ, O. and N. 1218. Forfrigted folc and sorimod, Gen. and Ex. 3520
geond-smeágan
To search through, examine, discuss ⬩ perscrūtāri, discŭtĕre
Entry preview:
To search through, examine, discuss; perscrūtāri, discŭtĕre Ðæt we geondsmeáge ðá dígolnysse úre heortan that we search through the secrets of our heart, Bd. 4, 3; Whelc. 266, 43, MSS. B. C
sár-ness
Entry preview:
Add Áwende seó sárnyss ealra his lima tó ðǽre heortan (cf. gehwearf þára leoma sár tó his innoþum membrorum dolor ad vitalia rediit, Gr. D. 282, 6), Hml. Th. ii. 96, 33
ge-lustfullian
To be delighted, be pleased, rejoice ⬩ delectāri, lætāri ⬩ To delight, please ⬩ delectāre, jŭvāre
Entry preview:
For ðysum gelustfullod is heorte mín propter hoc lætātum est cor meum, 15, 9. Ðe gelustfullaþ on yfelum lustum that delights in evil pleasures, Homl. Th. i. 496, 13. v. trans. To delight, please; delectāre, jŭvāre Me gelustfullaþ jŭvat me, Ælfc.
ríht
Entry preview:
L.) synt heortan qui recto sunt corde, Ps. Vos. 93, 15. Wuldriað ealle rehte ( recti ) on heortan, 31, 11. Þá ryhte synt of heortan, Ps. Rdr. 93, 15. Cynren rihtwísra ł rihtra (ðeára rehtra, Ps. Srt.) generatio rectorum, Ps. L. 111, 2.
mearh
Marrow ⬩ pith ⬩ a sausage
Entry preview:
Heortes smeoruw oððe ðæt mearh, Herb. 96, 3; Lchdm. i. 208, 22. Nim foxes smero and ráhdeóres mearh, Lchdm. iii. 2, 25. Wulfes mearh, L. Med. ex Quad. 9, 6; Lchdm. i. 362, 9. Heortes mearg, 10, 4; Lchdm. i. 366, 4.
teldian
Entry preview:
Mid þý se feónd his yfelnesse mægen and his grimnesse áttor teldað, ꝥ hé mid þý átre þá menniscean heortan wundað dum omnis nequitiae suae vires versutamente tentaret, Guth. Gr. 119, 44. Add
gearcung
A preparation ⬩ preparing ⬩ præpărātio ⬩ appărātus
Entry preview:
A preparation, preparing; præpărātio, appărātus Gearcunge heortan heora gehýrde eáre ðín præpărātiōnem cordis eōrum audīvit auris tua, Ps. Spl. second 9, 20 : 32, 14. Gearcung appărātus, Ælfc. Gl. 87; Som. 74, 44; Wrt. Voc. 50, 26
Linked entries: gærcung ge-gearcung-dæg
for-gnídan
To rub together ⬩ dash or throw down ⬩ break ⬩ contĕrĕre ⬩ allīdĕre ⬩ elīdĕre
Entry preview:
Heorte forgnidene God ná beheóld cor contrītum Deus non despĭcies. Ps. Spl. 50, 18. He forgnít hine allīdit illum, Mk. Bos. 9, 18. Forðon ðú forgnide me quia allīsisti me, Ps. Spl. 101, 11.
Linked entries: for-cnídan for-gnýdan ge-gnysan
burg-staþol
Entry preview:
Substitute: The foundation of the wall of a burg (v. burg, Ia) Nim his lifre, tódǽl and bedealf æt þám ymbhwyrftum þínra landgemǽra and þínra burhstaþola, and þá heortan æt þínum burhgeatum behele. Lch. i. 328, 23
ang-mód
Entry preview:
Wurdon heora eágan áfyllede mid teárum and angmóde geómrodon ealle heora heortan, Hml. S. 23, 244. Add
dysig-nes
Folly, DIZZINESS, blasphemy ⬩ stultĭtia, blasphēmia
Entry preview:
Of manna heortan yfele geþancas cumaþ, dysinessa de corde hŏmĭnum malæ cogĭtātiones procēdunt, blasphēmia, Mk. Bos. 7, 22
un-hneáw
Not niggardly ⬩ liberal ⬩ bounteous ⬩ giving liberally ⬩ given liberally ⬩ abundant
Entry preview:
Ælfwine hæfde heortan unhneáweste hringa gedáles, 323, 3; Víd. 73. given liberally, abundant Geofum unhneáwum, 43, 10; Cri. 686. [Icel. ú-hnöggr.]
creás-ness
Entry preview:
fineness, elegance (of dress) Wé mid heortan creásnysse ( cultu cordis) sceolon God sécan swíðor þonne mid reáfes prýton . . . reáfes creásnysse (cultum uestium) . . . an reáfes creásnysse (studio uestium ), Nap. 14. elation, pride Elationis orgelnysse
horsc-lic
Entry preview:
Heora heortan horxlice wyrmas (cf. Dante's 'fastidiosi vermi') ceorfað, Dóm. L. 167. Horslice wítehúsa squalentium ergastulorum, An. Ox. 4752. Horslice fýlþu putidos squalores, 1789
reðe-hygdig
Right-minded
Entry preview:
Right-minded Wel biþ ðam eorle ðe him oninnan hafaþ reðehygdig wer rúme heortan well will it be for that man who, being a mortal right-minded, hath a liberal heart within him, Exon. Th. 467, 15
fore-wítegian
Entry preview:
Heortan forewítegendra corde presago, Hy. S. 104, 1. Wæs forewítegod praefiguratur, An. Ox. 1541. Add
Linked entry: wítegian