afor
Entry preview:
Gedó tó þám hunige emfela ecedes þæs ne sié swíþe áfor ne swíðe swéte . . . and ne sié on bergnesse tó sweotol þæs ecedes áfre scearpnes. Lch. ii. 224, 17-22.
ge-bleód
Coloured ⬩ of different colours ⬩ variegated ⬩ gifted with beauty ⬩ beautiful in countenance ⬩ colōrātus ⬩ versĭcŏlor ⬩ spĕcie prædītus ⬩ aspectu formātus
Entry preview:
Óþýweþ Cristes onsýn, on sefan swéte sínum folce, gebleód wundrum Christ's countenance shall appear, sweet in mind to his people, wondrously gifted with beauty, Exon. 21 a ; Th. 56, 32; Cri. 909
GE-NÓG
Sufficiently, abundantly, ENOUGH ⬩ satis, abunde
Entry preview:
Cwǽdon ðæt we fundon sumne swíðe micelne mere in ðæm wǽre fersc wæter and swéte genóg dixerunt ingens nos stagnum dulcissime aque inventuros, Nar. 11, 27
flǽsc-hama
Entry preview:
Add: the material body, body in contrast with soul Ne mæg him þonne se flǽschoma, þonne him þæt feorg losað, swéte forswelgan, Seef. 94. Ýða wrǽcon árleásra feorh of flǽschoman, Gen. 1385.
smeart
Smart, painful
Entry preview:
[Gif þi sulf one smerte discepline drauh þet swete likunge into smeortunge A. R. 294, 12. Stede and twei sporen and ane smearte ʒerd O. E. Homl. i. 243, 23. Mid smerte smiten of smale longe ȝerden ii. 207, 6.
wudu-wyrt
A wild plant
Entry preview:
A wild plant Ða swétan stencas ðara wudu-wyrta, Blickl. Homl. 59, 3
Linked entry: wyrt
óst
Entry preview:
Of ðǽm óstum ðæs treówes flóweþ út swétes stences wǽte, Shrn. 67, 29
apulder
Entry preview:
Swétre apuldre rind, Lch. i. 358, 14. Tó ðǽre háran apoldre, C. D. v. 148, 29. On þone longan apuldre, of þám apuldre, C. D. B. iii. 586, 8. The word occurs not infrequently in charters, v. Cht. Crw. p. 52, and remains in the place-name Appledore
wyrt-gemengness
Entry preview:
A spice Hig bebyrigdon Andreas líchaman myd wyrtgemengnyssum and myd swétum stencum, Shrn. 153, 17: Wulfst. 263, 5. v. preceding word
Linked entry: ge-mengness
micga
Entry preview:
Hí beguton hine ealne mid ealdum miggan. . . se migga þurh Godes mihte wearð tó swétum stence áwend, Hml. S. 35, 153-157. Add
sworettan
Entry preview:
Tó þon ꝥ hí þone swétan mete húru sworettende and geómriende onbyrgdon ut cibum suavem saltem suspirando gustarent, Gr. D. 170, 10. Add
for-swelgan
To swallow up ⬩ devour ⬩ absorb ⬩ devŏrāre ⬩ degluttīre ⬩ absorbēre
Entry preview:
To swallow up, devour, absorb; devŏrāre, degluttīre, absorbēre Baru sond willaþ rén forswelgan the bare sand will swallow up the rain, Bt. Met. Fox 7, 27; Met. 7, 14: Exon. 35 a; Th. 113, 30; Gú. 164. Wén is ðæt hí us wyllen forsweolgan forsĭtan deglūtissent
Linked entry: for-sweolgan
ge-lynd
Grease, fat, fatness ⬩ adeps, pinguedo
Entry preview:
Grease, fat, fatness; adeps, pinguedo Ys sáwl mín swétes gefylled, swá seó fætte gelynd fægeres smeoruwes sicut adipe et pinguedine repleatur animea mea, Ps. Th. 62, 5. Gelynde ex adipe, 72, 6. Bringon gelynde offerent adipem, Lev. 3, 10.
Linked entry: ge-lend
METE
MEAT ⬩ food
Entry preview:
Swéte mete dapis, ii. 28, 29. Ðú scealt mid earfoþnyssum ðé metes tilian thou shalt with hardships get thyself food, Homl. i. 18, 15. Ðæt hig beón eów tó mete ut sint vobis in escam, Gen. 1, 29: Cd. 38; Th. 50, 25; Gen. 814.
stillan
Entry preview:
Ðæt swéte word gemanigfealdaþ mannes freóndscipe and stilleþ mannes feónd, Salm. Kmbl. p. 206, 2 : Salm. Kmbl. 268 ; Sal. 133. Cyning ( Christ ) ýðum stilde, wæteres wælmum, Andr. Kmbl. 902 ; An. 451. Ðæt se ðám ómum stille, Lchdm. ii. 182, 6.
tó-hwega
Entry preview:
Ꝥ hí þone swétan mete húru geómriende hwæthugu (tóhwega, v.l. ) onbyrgdon, 170, 11
Linked entry: for-hwǽga
dæg-hwamlíc
Daily ⬩ diurnus, quotidianus
Entry preview:
Betwyh gehald regollíces þeódscipes and ða dæghwamlícan gýmenne to singanne on cyricean, me symble swéte and wynsum wæs ðæt ic oððe leornode, oððe lǽrde, oððe wríte inter observantiam disciplinæ regularis et quotidianam cantandi in ecclesia curam, semper
Linked entry: dæg-hwomlíc
fúllnes
Foulness ⬩ stench ⬩ fætor
Entry preview:
Foulness, stench; fætor Seó wundriende swétnes ðæs miclan swæcces sóna ealle ða fúllnessa ðæs þýstran ofnes on weg aflýmede omnem mox fætōrem tenebrōsæ fornācis effŭgāvit admīrandi hūjus suāvĭtas ŏdōris, Bd. 5, 12; S. 629, 21
of-settan
to beset, press hard, oppress
Entry preview:
Swéte etan on manegum leahtrum biþ ofsett hit getácnaþ to dream of eating sweets betokens a man will be sunk in many faults, 202, 25. Ofsettum obsessis, Wülck. Gl. 251, 5
stenc
Entry preview:
Swíðe swéte stenc, Blickl. Homl. 145, 29. Mycel swétnysse stencg, Bd. 3, 8; S. 532, 18. Balzamum ðæs bestan stences, Nar. 27, 22. Tó wynsumum stence, Lev. 1, 9. Ða swétan stencas ðara wuduwyrta, Blickl. Homl. 59, 3.