forþ-weard
Entry preview:
181, 17. temporal, continuously Hé þeáh fægere forðwerd he went on thriving, Wlfst. 17, 8. prospectively, looking to the future Þis gemet (the imperative mood) sprecð forðwerd (-weard, v. l.) and næfð nánne praeteritum, for þan þe nán man ne hǽt dón þæt
gum-cynn
Entry preview:
Hé þæt wera cneórissum gewrecan þóhte, forgrípan gumcynne, Gen. 1275. a (noble) race, family, tribe, people (cf.
lof-georn
Entry preview:
Ne sý nán man lofgeorn, ne wilnigende þæt his dǽda hálige gesǽde sién, ǽr hié hálige weorðan, R. Ben. 18, 18. Ná hé lof-georn ( but the Latin has prodigus) ne sý, 55, 3
legie
Entry preview:
A legion Þá hét Pompeius þæt mon ꝥ fæsten brǽce and on fuhte dæges and nihtes, simle án leg(ie) æfter óþerre unwérig cum alias aliis legiones dies noctesque succedere sine requie cogeret Ors. 5, 11 ; S. 238, 9. Ealle þá legean, 5, 12; S. 240, 6.
nytt
Entry preview:
Ic ǽlcne mínra freónda lufige swá mycele má þonne ðone óðerne swá ic ongyte þæt hé betran willað þonne se óðer and his gesceádwisnesse nyttran willan tó dónne tanto magis amo amicos meos, quanta magis bene utuntur anima rationali, vel certe quantum desiderant
ofer-lecgan
Entry preview:
Hit nis ná riht on Crístenum folce, þæt sume scylon mid oferǽte and mid oferdrence beón oferléde, and sume hungre cwylmede, 142, 99. [v. N. E. D. over-lay. Goth. ufar-lagian. ]
sibling
Entry preview:
Gefeoht betwux siblingum bellum plusquam civile . . . þæt feórðe gefeoht þe betwux freóndum bið is swíde earmlic, Hml. S. 25, 707. Seó éhtnnys bið ealra biterost þe bið fram siblingum, Hml. Th. ii. 542, 28.
á-meldian
Entry preview:
Hit wearð þurh þá ámeldad þe hé geþóht hæfde þæt him tó þǽre dǽde fylstan sceolde quae res per ministros prodita, Ors. 4, 5; S. 166, 29. to give information that leads to discovery or detection, about persons, to denounce, betray, inform against Sume
ge-dwild
Entry preview:
Antecríst wile ámyrran mid his gedwylde eall þæt se sóða Críst ǽr bodade and gesette tó rihte, Wlfst. 195, 17.
ge-feolan
Entry preview:
Take here passage given under ge-felgan, and add: to press into, to make ones way into a place, get and remain in Wæs þǽr neáh Apollines templ; þá gefealh hé þǽr in and þǽr þá niht gewunode juxta Apollinis templum fuit, ibique se ad manendum contulit
ge-mearcian
Entry preview:
Cf. míl-gemearc Þæt þanon wǽre tó helle duru hund þúsenda míla gemearcodes, Sae. 724. to make a mark on Hú Martirius gemearcode þone hláf, Gr. D. 86, 12.
sprǽc
Entry preview:
L. 18, 4. add Ðá cóm hé tó þǽre spǽce þæs hálgan weres ad colloquium sancti viri pervenit, Guth. Gr. 159, 7. Hí gereordon hí sylfe þurh þá hálgan sprǽcu þæs gástlican lífes ( per sacra spiritalis vitae colloquia), Gr. D. 168, 17.
be-healdness
Entry preview:
Hé mid þǽre geornfullan behealdnysse up lócode, Hml. S. 23 b, 166
Linked entry: heald-ness
fore-geceósan
Entry preview:
to choose beforehand Ic mé sylfe myngode . . . þǽre mundbyrdnysse þe ic ǽr foregeceás, Hml. S. 23 b, 543
ge-swimman
Entry preview:
To swim þá hié hæfdon feórðan dǽl þǽre eá geswummen jam quartam fluminis partem natauerant, Nar. 10, 31
forþ-geleóredness
Entry preview:
Departure, decease, death For þǽre báde his ændes and forþgeleórodnesse pro expectatione sui exitus, Gr. D. 282, 11
gecwed-stów
Entry preview:
An appointed place Se foresprecena wer tó þǽre gecwedstówe ( ad cerium locum ) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7
god-lic
Entry preview:
God-like, divine Þǽre godlican besceáwunga deifice contemplationis, Wrt. Voc. ii. 139, 61. Godlicum dealibus, i. deificis. 81
leóþ-cræft
Entry preview:
Án þǽra wæs Sibylla þe áwrát on leóðcræftes wíson be Crístes ácennednesse, Hml. Th. ii. 18, 16. Add
þæcele
Entry preview:
Add: used figuratively Inǽled mid þám þæcelum (þyccylum, v.l.) þǽre æfeste invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 28