swégan
Entry preview:
To sound. to make a noise, with the idea of movement, to move violently with noise, to roar, rush, crash Ðonne swéiþ cum insonuerit, Kent. Gl. 12. Heora fyðera swégaþ swá swá wæteres dyne, Wulfst. 200, 15. Æt ðam forman gedelfe swégde út ormǽte wyllspring
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
To take away, deform, plunder, destroy, ransack, waste, consume, devour; rapĕre, perdĕre, extermĭnāre, vastāre, consūmĕre, devŏrāre Ðú hí eáðe miht forniman thou mayest easily consume them, Ps. Th. 72, 16: 118, 36. Eów in beorge bǽl fornimeþ fire shall
Linked entry: for-nyman
lencten
Spring ⬩ Lent
Entry preview:
Spring, Lent Lencten ver: foreweard lencten vel middewærd lencten ver novum: æfterwærd lencten ver adultum, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 7, 12-14; Wrt. Voc. 53, 21, 26, 27. Swá nú lencten and hærfest; on lencten hit gréwþ, and on hærfest hit fealwiaþ, Bt.
Linked entry: lengten
ge-sceap
Entry preview:
Add: birth, creation Cennung, gescæp concretio, Wrt. Voc. ii. 136, 26. v. cenning. what is created, creation, created things Ic þec biddan wille þurh þæt æðele gesceap þe þú, fæder engla, on fruman settest, Jul. 273. a creature On ðám æfteran dæge
grin
Entry preview:
Substitute: <b>grin, giren, geren,</b> e; f.: <b>grin,</b> es; n. and add: a snare for taking game, &c. (lit. and metaph.) Hé cymð suá suá grin ofer ealle ðá ðe eardiað ofer eorðan, Past. 129, 22. Úre sáwl is áhred of
ǽder
a channel for fluids ⬩ a sinew ⬩ a rein, kidney
Entry preview:
a channel for fluids Ðín édra thy fountain (vena), Kent. Gl. 107: 330. Ealle eorðan ǽddre onsprungon ongeán ðám heofonlican flóde, Wlfst. 206, 18. Ǽþro botre (cf. botrus fossa, via imbribus excavata, Migne), Wrt. Voc. i. 287, 28. Ǽddrum cataractis, An
Linked entry: héþir
efne
Lo! behold! truly! indeed ⬩ en, ecce, certe, prŏfecto
Entry preview:
Lo! behold! truly! indeed; en, ecce, certe, prŏfecto Ðá se tán gehwearfefne ofer ǽnne ealdgesíða then indeed went the lot over one of the old comrades, Andr. Kmbl. 2209; An. 1106. And efne! ðá ætýwde Moyses and Helias et ecce apparuērunt Moyses et Elias
frimdig
Inquisitive ⬩ asking ⬩ desirous ⬩ inquisītīvus ⬩ desīdĕrans ⬩ requīrens
Entry preview:
Inquisitive, asking, desirous; inquisītīvus, desīdĕrans, requīrens Man him sóna funde, ðæs ðe he frimdig wæs one soon found for him, what he was desirous, Ælfc. T. 36, 13. Swá gé frimdie wǽron sīcat dīcĭtis, Ex. 12, 31. Hú máge gé ðæs frimdie beón how
fyrn
Formerly ⬩ long ago ⬩ of old ⬩ ōlim ⬩ prīdem ⬩ antīquĭtus
Entry preview:
Formerly, long ago, of old; ōlim, prīdem, antīquĭtus Hú mæg ic ðæt findan ðæt swá fyrn gewearþ how can I find that which happened so long ago? Elen. Kmbl. 1261; El. 632: 1279; El. 641. Ðæt he bibúgan mǽge ðone bitran drync ðone Eue fyrn Adame geaf that
irfe-gewrit
a will ⬩ testament
Entry preview:
Writing concerning an inheritance, a will, testament Ac hit gelamp ðæt Æðelréd cingc gefór ðá ne cýðde mé nán mann nán yrfegewrit ne náne gewitnesse ðæt hit ǽnig óðer wǽre bútan swá wit on gewitnesse ǽr gecwǽdon but it happened that king Ethelred died
sele
Entry preview:
Winter ýþe beleác ísgebinde óþ ðæt óðer com geár in geardas swá nú gyt déþ ða ðe sele (= sǽle ?) bewitiaþ wuldortorhtan weder winter shut up the waves with bonds of ice, until another year came to men's dwellings ; so still the new year comes
searu-gim
Entry preview:
A curious gem, precious stone Seærogim topazion, Ps. Spl. T. 118, 127. His égan scinan swá searagyrn, Nar. 43, 15. Searogemme unio, Wrt. Voc. ii. 89, 34. Meregrota oððe gymmas (saragimmas, MS. V.) margaritae, Nar. 37, 29. Stán, searo*-*gimma nán (ǽlces
ge-nyrwian
To make narrow, compress, oppress
Entry preview:
To make narrow, compress, oppress Ic genyrwige co-arto, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 56. Ðíne fýnd dé genyrwaþ inimici tui coangustabunt te, Lk. Bos. 19, 43. Ne genyrwe ofer me pyt múþ his neque urgeat super me puteus os suum, Ps. Spl. 68, 19. Genyrwyd [C]
Linked entries: nirwan ge-nearwian ge-nerwde ge-nierede ge-nirwed
un-gewitfull
foolish ⬩ insensate ⬩ mad ⬩ insane ⬩ not in one's senses
Entry preview:
foolish, insensate Eálá gé ungewitfullan Galata, hwá gehefegode eów O insensati Galatae, quis vos fascinavit? Past. 31; Swt. 207, 14. Welan and weorþscipes hí willniaþ, and ðonne hí hine habbaþ, ðonne wénap hí swá ungewitfulle ðæt hí habban ða sóþan
Linked entry: ge-witfull
weorold-wísdóm
Entry preview:
Secular knowledge, science, learning Ða dohtor befæste se fæder tó láre, ðæt heó on woruldwýsdóme wǽre getogen æfter Grécisre úðwýtegunge and Lǽdenre getingnysse, Homl. Skt. i. 2, 20. His fæder and his frýnd hine befæstan tó láre tó woruldwísdóme, 3,
ágnung
Entry preview:
Add: possession, properly Áhnung possessio , An. Ox. 1321. Ágnungum proprietalibus , 879. declaration of owner-ship, v. ágnian, Wé cwǽdon sé þe týman scolde ꝥ ... Swá wé cwǽdon be þǽre ágnunge ꝥ ylce, Ll. Th. i. 158, 18. <b>II a.</b> proof
ge-lástfull
Entry preview:
Substitute: Helpful, aiding, assisting, doing service to. Cf. ge-lǽstan; Ðæt ǽlc man wǽre óðrum gelástfull ( alii coadjutor, Lat. vers.) ge æt spore ge æt midráde, Ll. Th. i. 232, 11. Gegaderade Cassander fird. Þá Olimpias þæt geáscade, þæt þæs folces
ge-stihtung
Entry preview:
Ðæt wille ic gecýþan, þæt þá rícu of nánes monnes mihtum swá gecræftgode ne wurdou, ne for nánre wyrde, buton from Godes gestihtunge ut omnia haec Dei judiciis disposita, non autem humanis viribus, aut incertis casibus accidisse perdoceam, Ors. 2, l ;
of-hreósan
Entry preview:
Add His munecas nán óðer ne wéndon búton hé wurde ofhroren (crushed under the falling tree ), Hml. S. 31, 412. Mid þæs wáges hryre hé ( the devil ) tócwýsde ǽnne munuccnapan. Hí wurdon þá ealle geunrétte . . . ná for þæs wáges fylle, ac for þæs ofhrorenan
tó-sleán
Entry preview:
1 a. Add Ne þúhte þæs tweó ꝥ gif ꝥ stánclif feólle, ꝥ hit ne tóslóge ꝥ scræf ( specum destrueret ), Gr. D. 213, 21. Syndon hús tóslægene (-slag-) eversae domus, 134, 8. Add Hé tóslóh (tóbræc, v.l.) þá locu þǽre cyste claustra arcae comminuit, Gr. D.