weorþ-líce
Entry preview:
Hine man byrigde ful wurðlíce, 1036; Erl. 165, 35. in a fitting manner, worthily Wé willaþ offrian wurðlíce úrum Drihtne, Ex. 10, 9
ge-þwǽre
Entry preview:
(a α) in agreement with (dat. ) :-- Hié wilniað ðæt wé him geðwǽre sién, Past. 255, 1. of a company Be gehwǽre bróðrǽddene de concordi sodalitate (apium ), An.
sár
Sore, painful, grievous, distressing
Entry preview:
Y.) wunda wel gehǽlan, hé mót habban góde sealfe ðǽrtó, L. Pen. 4; Th. ii. 278, 15. Ne wæs hyra ǽnigum síðe ðý sárra ðeáh hý swá sceoldan reáfe birofene slítan haswe bléde, Exon. Th. 394, 20; Rä. 14, 6.
werian
Entry preview:
Th. 237, 26; Ph. 596. to wear a garment, wear or bear a weapon, etc. Ðæt hálie reáf, ðæt Aaron wereþ vestem sanctam, qua utetur Aaron, Ex. 29, 29. Se woruldkempa weraþ woruldlíce wǽpna, Basil adm. 2; Norm. 34, 31.
hors
Entry preview:
Swá wildu hors ( equos indomitos ), ðonne wé hié ǽresð gefangnu habbað, wé hié ðacciað; tó ðon ðæt wé eft . . . ðá temian, Past. 303, 9.
fagen
Glad ⬩ lætus
Entry preview:
Glad; lætus Wǽron ða burhwarefagene the citizens were glad, Ors. 5, 3; Bos. 103, 32
súþ-west
Entry preview:
South-west Án ðæra gárena líþ súðwest ( in africum ), Ors. 1, 1; Swt. 24, 3
un-swíþ
Not strong ⬩ weak
Entry preview:
Not strong, weak Gif drenc sié tó unswíþ, Lchdm. ii. 270, 15: iii. 18, 22
un-trymigan
to become weak ⬩ sick ⬩ infirm
Entry preview:
to become weak, sick, infirm Ða ðe untrymigdon qui infirmabantur, Jn. Skt. Lind. 6, 2
un-wǽded
Not clothed
Entry preview:
Not clothed Monno unwéded mið wéde hominem non vestitum veste, Mt. Kmbl. Lind. 22, 11
Linked entry: -wǽded
forsæðan
Entry preview:
Of horgan wege tó forsæðan pylle; ðonne of forsæðan pylle, C. D. ii. 245, 26
wærlan
To wend, turn
Entry preview:
To wend, turn Ðona foerde ł mið ðý wærlde praeteriens, Jn. Skt. Lind. 9, 1
Linked entry: ge-wærlan
ǽ-rǽfe
Discovered
Entry preview:
Discovered Hí drifon stacan on Wulfstánes feder, and ðet werð ǽreáfe, Cht. Th. 230, 16
Linked entry: ǽ-reáfe
a-fréfran
To comfort ⬩ console ⬩ consolari
Entry preview:
We weorþaþ afréfrede facti sumus sicut consolati, Ps. Th. 125, 1: 118, 52; Andr. Kmbl. 1275; An. 638
Linked entry: a-froefred
þríst-lǽcan
To become bold ⬩ to dare ⬩ presume
Entry preview:
To become bold, to dare, presume Wé þrístlǽcaþ biddan audemus rogare, Hymn. Surt. 111, 34. Hié sint tó manianne ðæt hié nó ðý swíður wið hié ne ðrístlǽcen (ðrisð-, Hatt. MS.) admonendi sunt, ne contra eos audaciores fiant, Past. 28; Swt. 196, 5.
under-licgan
to be subject ⬩ submit ⬩ yield
Entry preview:
Ne underlicga wé synnum nec succumbamus vitiis, Rtl. 82, 25. Underlicgge hé þreále discipline subjaceat, R. Ben. 56, 12.
undern-gereord
A morning meal ⬩ breakfast
Entry preview:
Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28. Heora underngereordu and ǽfengereordu hié mengdon tógædere, Blickl. Homl. 99, 22
cólian
Entry preview:
Cólaþ seó lufu þe wé tó úrum Hǽlende habban sceolde, Bl. H. 109, 3: Wlfst. 82, 9. Wyrc swylc án lytel cicel . . . swá ðú hátost forberan mæge . . . þonne se cicel cólige, Lch. iii. 30, 21. Cólgendre frigenti, Angl. xiii. 38, 318. [ O. Sax. kólón.]
fore-þeón
o excel ⬩ surpass
Entry preview:
to excel, surpass Ealle wé sind gelíce ætforan Gode, búton hwá óðerne mid gódum weorcum forðeó, Hml. Th. i. 260, 26. Hú hé óþerne on hálgum þeówdóme forþeón mæge, R. Ben. 131, 18.
Linked entry: for-þeón
ge-mǽnan
Entry preview:
Take here <b>ge-mǽnan;</b> in Dict. and add Nú behealde wé ðá nǽddran . . . Hwæt gemǽnd þæt ?, Hml. Th. ii. 238, 32. Petrus smeáde hwæt his gesihð gemǽnde, Hml. S. 10, 109. to have in mind.