Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

birhtan

(v.)

to shine

Entry preview:

to shine, literal Eall mín weorod for ðǽre micelnesse ðæs goldes scán and berhte, Nar. 7, 15. Byr[htende] coruscans, An. Ox. 4203. figurative Hé beforan manna eágum swá manigum wundrum sceán and berhte, Guth. 90, 11.

Linked entries: beorhtan brihtan

up-ryne

(n.)
Grammar
up-ryne, es; m.

A coming uprising of a heavenly bodycoming of day

Entry preview:

Ymb ðæs dæges uppyrne circa exortum diei, Bd. 4, 8; S. 576, 11

Linked entry: up-yrne

for-þryccan

(v.)
Grammar
for-þryccan, -þrycan; p. -þrycte; pp. -þrycced, -þryct

To tread underoppress greatlysuppressoverwhelmopprĭmĕresupprĭmĕre

Entry preview:

Gesihst ðu nú ðæt ða rihtwísan sint láðe and forþrycte seest thou now that the virtuous are hated and oppressed? Bt. 3, 4; Fox 6, 23

Linked entries: þryccan for-þriccan

ge-cígednes

(n.)
Grammar
ge-cígednes, -cýgednes, -ness, e; f.

A callingvŏcātio

Entry preview:

A calling; vŏcātio Óþ ðone dæg his gecígednesse of middangearde usque ad diem suæ vŏcātiōnis, Bd. 5, 12; S. 631, 34. Gecígednes vocatio, vocabulum, nomen, Hpt. Gl. 441, 466

þúsend-mǽle

(adj.)
Grammar
þúsend-mǽle, (?); adj.

A thousand eacha thousand

Entry preview:

Betere is tó gebídanne ánne dæg mid ðé ðonne óðera on þeódstefnum þúsendmǽla, Ps. Th. 83, 10

Linked entry: -mǽle

ge-witennes

Entry preview:

Add: departure from this life; death (v. ge-wítan; 2); the anniversary of a person's death On þone endlyftan dæg þæs mónþes byð Sc̃i. Martines gewytennys, Shrn. 146, 32

ymb-sníþan

(v.)
Grammar
ymb-sníþan, p. -snáþ, pl. -snidon
Entry preview:

Ðæt ðæt cild emsnyden (ymb-, v. l. ) wǽre, 2, 21. Ymbsniden, Homl. Th. i. 90, 14, 18, 30. Heora fæderas wǽron ymbsnidene, Jos. 5, 4

CENNAN

(v.)
Grammar
CENNAN, cænnan. cynnan; -nende; de; ed; v. trans.

to beget, conceive, create, bring forth gignere, creare, facere, parere to bring forth from the mind , to declare, choose, ascribe, clear, proveadvocare, confiteri, adscribere, purgare, manifestare

Entry preview:

to beget, conceive, create, bring forth; gignere, creare, facere, parere Ic to-dæg cende ðé ego hodie genui te, Ps. Spl. 2, 7. Sceal, ic nú eald wíf, cennan shall I, now an old woman, conceive? Gen. 18, 13.

þǽr-tóeácan

(adv.)
Grammar
þǽr-tóeácan, adv.
Entry preview:

Besides, moreover Hé úrum gyltum miltsaþ, and ðǽrtóeácan ðæt heofenlíce ríce behǽt, Homl. Th. ii. 84, 8. On ðæt gerád ðæt se eorl him tó handan lét Uescam, and þǽrtóeácan ðes cynges men sacleás beón móston, Chr. 1091; Erl. 227, 9

Linked entry: tó-eácan

bútan

(con.)
Grammar
bútan, búton, bútun; conj. [be, útan out] .
Entry preview:

Sume men sǽdon ðæt ðǽr nǽran bútan twegen dǽlas some men said that there were but two parts. Ors. 1, 1; Bos. 15, 6

miltsung

(n.)
Grammar
miltsung, mildsung, e; f.

Mercypitycompassiona shewing mercypardonindulgence

Entry preview:

Mercy, pity, compassion, a shewing mercy, pardon, indulgence Hit is rihtre ðæt him mon mildsige ðæt is ðonne hiora mildsung ðæt mon wrece hiora unþeáwas it is more fitting that mercy be shewn them.

un-wærlíce

(adv.)
Grammar
un-wærlíce, adv.

Unwarilyincautiouslywithout cautionheedlessly

Entry preview:

Unwarily, incautiously, without caution, heedlessly Ic lǽre ðæt hira nán ðara ne wilnie ðe hine unwærlíce begá; and se ðe hí unwærlíce gewilnige, ondrǽde hé ðæt hé hí ǽfre underfénge ut haec, qui vacat, incaute non expetat; et qui incaute expetiit, adeptum

Linked entry: wærlíce

in-líce

(adv.)
Grammar
in-líce, adv.

Inwardlyinternallythoroughlyheartily

Entry preview:

Ðú miht openlíce ongiton ðæt ðæt is for inlíce gód þing ðæt ... you can plainly perceive that that is a very thoroughly good thing that.... Bt. 34, 12; Fox 152, 32

Linked entry: for-inlíce

ge-bletsian

(v.)
Grammar
ge-bletsian, -bledsian ; p. ode, ade; pp. od, ad [ge-, bletsian to bless]

To blessconsecratebenedīcĕreconsecrāre

Entry preview:

Ic wát, ðæt se biþ gebletsod, ðe ðú gebletsast nōvi ĕnim, quod benedictus sit, cui benedixĕris, Num. 22, 6.

eahtian

(v.)
Entry preview:

Eahtige hé hine selfne on his inngeðonce suelcne suelcne hé ondrǽtt ðæt hé sié servent interius quod de sua aestimatione pertimescunt, 119, 8.

mid-weg

(n.)
Grammar
mid-weg, es; m.

Mid-way

Entry preview:

Mid-way Segor stód on midwege betweox ðǽm muntum and ðǽm merscum, Past. 51, 5; Swt. 399, 13

stirninga

(adv.)
Grammar
stirninga, adv.
Entry preview:

Sternly, inexorably Ðæt wundor ðæt geond ðás woruld fareþ, styrnenga gǽþ, staðolas beáteþ, Salm. Kmbl. 565 ; Sal. 282

Linked entry: styrnenga

þeówetscipe

(n.)
Grammar
þeówetscipe, es; m.
Entry preview:

Service Hé ealle ðæs regoles bebodu and fulfremednysse ðæs munuclícan þeówtscypes geheóld, Homl. Skt. ii. 23 b, 26

eorþ-denu

(n.)
Grammar
eorþ-denu, e; f.

A valley

Entry preview:

A valley Þonne ealle eorðware úp árísað of ðǽm ealdum eorðscræfum and of ðǽm ealdum eorðdenum, Nap. 20

un-sýferlíc

(adj.)
Grammar
un-sýferlíc, adj.

Impureuncleanly

Entry preview:

Impure, uncleanly Sume synna beóþ swíþe unsýferlíce, ðæt se man wandaþ ðæt hé hí ǽfre ásecgge, Blickl. Homl. 43, 17