on-gelícness
Entry preview:
A form, pattern Gebedes ongelícnes gesalde orationis formulam tradens, Mt. p. 14, 20
onríp-tíd
Entry preview:
Harvest-time Gif þunor bið mycel eást oððe norðeást, mycel wæstm bid and gód onríptíd, Archiv cxx. 48, 24
on-sǽtness
Entry preview:
Ambush, artifice, plot. Take here Rtl. 121, 40 under on-setness; in Dict
Linked entry: -sǽtness
on-smiring
Entry preview:
Anointing Þæs hâlgan eles môton ealle crîstene men notian tô heora freónda onsmyrunge sancto oleo omnibus uti christianis in suorum necessitate unguentes, Chrd. 80, 19
on-þwægenness
Entry preview:
Cleansing by washing, ablution Seó onðwægennyss þǽra fóta gástlíce tácnað gehwæðer ge líchaman clǽnnysse ge eác sáwle, Hml. A. 157, 138. Þá gástlican onþwægennysse, . . ꝥ is ꝥ hálige fulwihtes bæð and synna forlǽtennysse, 158, 154
Linked entry: -þwægenness
on-wæcenness
Entry preview:
Excitement, excitation Hé sóhte dǽdbóte and inbryrdnesse wóp, tó ðon ꝥ þurh þá onwæcenesse his mód áburne fletum compunctionis inquirebat; quatenus per haec excitata mens ejus inardesceret, Gr. D. 337, 37
Linked entry: -wæcenness
plegestre
Entry preview:
A female athlete Cemp[ena], plegestr[en]a luctatorum, An. Ox. 4735
predicung
Entry preview:
Preaching Ꝥ úre folc ne wurðe losad þurh náne orsorhnesse, bútan predicunge (predicatione), Chrd. 50, 5
putung
Entry preview:
Pushing, impelling, impulse, instigation Hation ꝥ þurh deófles putunge wæs an belǽd oderint quod instinctu diaboli ingestum est, Chrd. 62, 27. [v. N. E. D. put.] Cf. potian
reccing
Entry preview:
Narration, tale, story Hí sylfe nyston ꝥ hí wǽron gebróþra búton þurh þá reccinge þe se yldra bróþor rehte þám gingran, Hml. S. 30, 375
rynele
Entry preview:
A stream Hér yrneð úp se æftra streám þǽre godcundan sprǽce, sé cymð of þǽre rynelan (þám burnon, v. l. ) þæs gástlican ǽsprynges, Gr. D. 94, 14
Linked entry: rynel
rysce
Entry preview:
A bed of rushes (?) Of bæccæ funtan on ðá riscæan; of ðǽre riscæan on sagelmære, C. D. iv. 27, 15
sǽ-healf
Entry preview:
The seaside Bæd hé hí ánre sylle, þæt hé mihte þæt hús on ðá sǽhealfe ( a parte maris) mid þǽre underlecgan, Hml. Th. ii. 144, 33. Hé lǽdde scipfyrde tó Scotlande, and ꝥ land on þá sǽhealfe mid scipum ymbelæg, Chr. 1072; P. 208, 13
sǽte
Entry preview:
A house Ðis sindon ðá londgemǽra . . . Ǽrest úp of Sæfern on Beornwoldes sǽtan; of sǽtan on hagan geat, C. D. iii. 79, 15
sceáwung-stów
Entry preview:
A place of observation Sion is án dún, and heó is gecweden sceáwungstów, Hml. Th. i. 210, 21. v. sceáwere; <b>III,</b> and wlite-sceáwung
scíre
scóm-hylt
Entry preview:
Substitute: <b>scóm-hylte,</b> es; n. Cf. heáh-hylte
scyndness
Entry preview:
Incitement, prompting Seó deófollice scyndnes, Gr. D. 40, 18. Hé ne ðrowode nóht dǽre scyndnesse (náne costunge, v. l.) ofer ꝥ ǽfre fram þám sweartan cnihte ex illo die nil persuasionis ulterius a nigro puerulo pertulit, 112, 10. Undercropen mid scyndnesse
send
Entry preview:
A present Ne sí munece álýfed þæt hé ǽnig gewrit oþþe sende oðþe lác from hyra mágum oþþe from ǽnigum óþrum men underfón nullatenus liceat monacho neque a parentibus suis neque quoquam hominum litteras, eulogias, vel quelibet munuscula accipere, R. Ben
sib
Entry preview:
Add God ús lǽrð sibbe and deófol ús lǽrð unsibbe,Hml. A. 166, 111. Add Fríne hié mon æfter hú monegum wintrum sió sibb gewurde þæs þe hié ǽst unsibbe wið monegum folcum hæfdon, Ors. 4, 7; S. 182, 17. <b>V a.</b> add :-- Æfter þǽm eall þeós