Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽl-sceafa

(n.)
Grammar
mǽl-sceafa, an; m.

A canker

Entry preview:

A canker Mǽlscæafa eruca, Ælfc. Gl. 23; Som. 60, 3; Wrt. 24, 7. Mǽlsceafa caniglata. Wrt. Voc. ii. 128, 19. Mǽlsceafa eruca, Wrt. Voc. 78, 66; Zup. 310, 5. In the last reference one MS. (v. Wrt. Voc. 91, 23) has mæslesceafe; in Wrt.

Linked entries: mæsle-sceafe sceafa

mæsse-lác

(n.)
Grammar
mæsse-lác, es; n.

The mass-offeringthe host

Entry preview:

Messelác, Ælfc. Gl. 34; Som. 62, 61; Wrt. Voc. 28, 41. [v. Ducange: 'fertum genus panis, in Glossis MSS. Isidoro et Papiæ dicitur oblatio, quæ ad altare fertur et sacrificatur a Pontificibus, a quo offertorium nominatur.

méting

(n.)
Grammar
méting, e; f.

A paintingpicture

Entry preview:

A painting, picture Métincg pictura, Ælfc. Gr. 28, 5; Sow. 31, 61. Métingc, Wrt. Voc. i. 46, 73: 75, 19. Swá swá on métinge biþ forsewen seó blace anlícnys, ðæt seó hwíte sý beorhtre gesewen, Homl. Th. i. 334, 12.

mid-dæg

(n.)
Grammar
mid-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Middæg meridies, Ælfc. Gr. 12; Som. 15, 46: Hymn. Surt. 16, 29. Ðæs middæges gereord, R. Ben. 65, 20 Tó middæges, 65, 18. Tó middæge at midday, Lchdm. iii. 218, 4, 6, 9, etc. On ðæm sumerlícan sunnstede on middæge (MS. R. middan dæge), 258, 15

mis-cweðan

(v.)

to speak amiss or incorrectlyto cursemaledicere

Entry preview:

Voc. ii. 12, 46: Ælfc. Gr. 50, 21; Som. 51, 49. Solocismus, ðæt is miscweden word on endebyrdnysse ðære rǽdinge of ðam rihtan cræfte, 50, 22; Som. 51, 49. to curse; maledicere Se ðe miscweðes feder ł moeder qui maledixerit patri aut matri, Mk. Skt.

mýdrece

(n.)
Grammar
mýdrece, an; f.

A chest

Entry preview:

J. ) oððe cyst loculus, Ælfc. Gl. Zup. 313, 15. Ðǽs synt twá micle mýdercan, and án hræglcysð, and án lytulu towmýderce, and eác twá ealde mýdercan, Chart. Th. 538, 19-22.

Linked entries: méderce mídrece

rǽd-líce

(adv.)
Grammar
rǽd-líce, adv.
Entry preview:

Ðæt hé meahte ðæt folc ðý wíslícor and ðý rǽdlícor lǽran, Past. 18, 2; Swt. 131, 18. advisedly, deliberately, designedly, on purpose Rǽdlíce consulto, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 35. On ðám gemótan ðeáh rǽdlíce wurðan on namcúðan stówan, L.

ge-wenge

(n.)
Grammar
ge-wenge, es; n.

The cheekmaxilla

Entry preview:

Gewenge maxilla, Ælfc. Gl. 71; Som. 70, 80; Wrt. Voc. 43, 13

ge-fýlan

(v.)
Grammar
ge-fýlan, p. ede; pp. ed; v. a.

To fouldefilepolluteinquinarefoedarecontaminare

Entry preview:

Ælfc. C. 35; Th. ii. 356, note 2, line 22. Ðæt man mid flǽsc-mete hine sylfne gefýle that any one should defile himself with flesh-meat, L. C. S. 47; Th. i. 402, 24, note 57

Linked entry: a-fýlan

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, p. ode; pp. od;

to pleasedelightplacereacquiesceredelectareit pleasesplacet

Entry preview:

Bos. 1, 11. impers. it pleases; placet Me gelícaþ placet mihi, Ælfc. Gr. 3, 3; Som. 37. 17

sicol

(n.)
Grammar
sicol, (-el, -ul), es ; m.
Entry preview:

A sickle Ðes sicol haec falx, Ælfc. Gr. 9, 72; Zup. 73, 6: Wrt. Voc. i. 85, 2 : falciola vel falcicula, 34, 63. Sicul falx, ii. 146, 77. Sicel baxus, 12, 53: Wülck: Gl. 193, 9. Ne ríp ðú ná mid sicele ( falce ), Deut. 23, 25.

Linked entry: sicel

sixtig

(n.; num.; adj.)
Grammar
sixtig, used as subs, or adj.
Entry preview:

Sixty Syxtig sexaginta, Ælfc. Gr. 49 ; Zup. 281, 18. Salomones reste wæs ymbseted mid syxtigum werum . . . Hwæt mǽnde ðæt syxtig wera strongera? Blickl. Homl. II, 16-22. Æfter siextegum daga intra sexagesimum diem, Ors. 4, 6; Swt. 172, 4.

sigorian

(v.)
Grammar
sigorian, sigerian, sigrian ; p. ode
Entry preview:

To vanquish, triumph over, triumph Ic sigerie (sigerige, sigrige, sigrie) triumpho, Ælfc. Gr. 24 ; Zup. 137, 5. Ic sigrige be Cristes mádmum, and ic ðíne tintregu ne gefréde, Homl. Th. i. 424, 33.

Linked entries: sigerian sigrian

þyrelian

(v.)
Grammar
þyrelian, þyrlian; p. ode.

to make a hole throughpierce throughperforateto make hollowto make vain

Entry preview:

to make a hole through, pierce through, perforate Þirlie his hláford his eáre mid ánum ǽle dominus perforabit aurem ejus subula, Ex. 21, 6. Þirlige, Lev. 25, 10. to make hollow; fig. to make vain Áídlie ł þyrlie obunco (?

Linked entry: þyrlian

un-gerím

(n.)
Grammar
un-gerím, es; n.

A countless numberan immense number or quantity

Entry preview:

Ðara ys forneán ungerím, Ælfc. Gr. 5; Zup. 18, 3. Ðæt hé gegaderige ungerím ðissa welena, Bt. 26, 3; Fox 94, 13. Hire olfendas bǽron ungerím goldes, Homl. Th. ii. 584, 11. Ungerím feós syllan, Homl. Skt. i. 12, 101

ymb-gangan

(v.)
Grammar
ymb-gangan, p. -géng.
Entry preview:

T. 25, 6: Ælfc. Gr. 24; Zup. 139, 13. Hine ymbegangaþ gástas twégen, Salm. Kmbl. 973; Sal. 487. to go about, over, through Gé ymbgangaþ sǽ and eorðu circuitis mare et aridam, Mt. Kmbl. Rush. 23, 14

bor-líce

(adv.)
Grammar
bor-líce, adv.

Eminentlyexcellentlywell

Entry preview:

Wolde ic ꝥ þá æþelan clericas ásceócon fram heora andgites orðance ǽlce sleacnysse, ꝥ hig þe borlícor mihton gecýðan þǽra epactena gesceád, 315, 5

fadung

Entry preview:

.), Ælfc. Gen. Thw. 4, 8. Þæt is gedón be Godes fadunge, Hml. Th. i. 518, 31: Hml. S. 23, 257: Hex. 40, 26. Add

ge-menged

Entry preview:

Sum cyn is gecweden epicena, þæt is on Léden promiscua and on Englisc gemenged hic corvus ðes hremn swá hwíeðer swá hit byð swá hé, swá heó, Ælfc. Gr. Z. 19, II

hrágra

Entry preview:

Hráhra (hrágra, v. l. ), Ælfc. Gr. Z. 307, 3. Ráhgre, Hpt. 33, 240, 30. ¶ in compounds :-- On hrágraþorn; of hrágraþorn, C. D. iii. 31, 19. Siluam quae dicitur Rágreholt, v. 5, 23. Add