ge-scippend
Entry preview:
., and add Mid méder ealra gescippendes, Nar. 48, 3
íþrung
Entry preview:
Amelioration, a making easier Ne mæg éðrunge (? edringe, MS.) ǽnge gehátan geómrum gáste, geóce oððe frófre, Seel. 107. See preceding word
Linked entry: éþring
medum-micel
Entry preview:
Little, short (of time) Medemmicel hwíl is ꝥ gé me ne geseóð modicum et non uidebitis me, Hml. A. 73, 16
Linked entries: ge-medmicel ge-medummicel
slecg-wyrhta
Entry preview:
One who works with a hammer, a worker in metals Tubalcain þe wæs slecgwirhta and smið (malleator et faber), Nap. 57
staþolian
Entry preview:
Add Ðǽr se án gestæððega cyning ne staþelode ealla gesceafta, ðonne wurdon hí ealle tóslopene, Bt. 39, 13; F. 234, 26
strúdian
Entry preview:
to plunder Þá þá ðú swíðust strúdadest and óðre men mid wó reáfodest, ðá greówon unc þá écan wítu, Nap. 60
tengan
Entry preview:
'Noldon wé efstan ... gif wé tó beteran lífe ne becómon ...' Betwux þǽre tihtinge hí tengdon forð, Hml. S. 34, 234. Add
Róm-gescot
Peter's pence
Entry preview:
Peter's pence Man syððan ðæt Rómgesceot be him sende, swá man manegan geáran ǽror ne dyde, Chr. 1095; Erl. 232, 33
Linked entry: Róme-scot
ge-stala
A thief; ⬩ fur
Entry preview:
A thief; fur Ðæt he ne gestala nǽre that he was not a thief, L. In. 25; Th. i. 118, 15
Linked entry: stala
hólian
to speak evil of, ⬩ slander, ⬩ calumniate
Entry preview:
to speak evil of, slander, calumniate Ne sele ðú mé hóliendum mé non tradas me calumniantibus me, Ps. Lamb. 118, 121
libban
Entry preview:
Ic wát þæt nán swá gód man ne leofað swá hé is, Ors. 5, la ; S. 242, 33. Wé þe lybbað (lifgeað, Ps. Vos. lifgað, Ps. Srt. ) nos qui vivimus, Ps. Rdr. 113, 18.
hrepian
To touch ⬩ treat
Entry preview:
Wé ne hrepodon ðone traht we did not treat the exposition, i. 104, 6. Ne hrepa ðú ðæs treówes wæstm touch not the fruit of the tree, 14, 1: Homl. Swt. 5, 302.
Linked entries: æt-hreppian a-hrepian hreopian
an-lícnes
Entry preview:
Ne wirce gé eów náne andlícnissa ( scalptam similitudinem, aut imaginem ) ne wǽpmannes ne nýtenes ne fugeles, Deut. 4, 16. v. and-, on-lícnes in Dict
sceár
A pair of shears or scissors;
Entry preview:
That nevere yit ne felte offensioun of rasour ne of schere, Chauc. Kn. T. 1559. A shepster (sutrix) shere, Piers P. 13, 331
Linked entries: scér secg-gescére feax-sceára
slítan
To slit, tear, rend ⬩ to tear a garment ⬩ rend ⬩ to tear, split, rend, cleave, divide ⬩ to tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, ⬩ to tear, bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at, back-bite ⬩ to tear ⬩ attero ⬩ to tear, split ⬩ to tear, break ⬩ scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere ⬩ to slit, tear, break
Entry preview:
Nán cræft nis Gode deórwyrðra ðonne sió lufu ne eft ðæm deófle nán cræft leóftǽlra ðonne hié mon slíte nihil pretiosius est Deo virtute dilectionis, nil est desiderabilius diabolo extinctione caritatis Past. 47, 2; Swt. 359, 24.
a-bítan
To bite ⬩ eat ⬩ consume ⬩ devour ⬩ mordere ⬩ arrodere ⬩ mordendo necare ⬩ comedere ⬩ devorare
Entry preview:
Ðú his ne abítst non comedas ex eo. Deut. 28, 31
Linked entry: a-bát
neádian
To force ⬩ compel ⬩ constrain
Entry preview:
Útlagan ús wépan neádiaþ exules nos flere cogunt, 56, 3. Se ðe óðerne neádaþ ofer his mihte tó drincenne, Ælfc. T. Grn. 21, 31. God hine ne neádode on náðre healfe, ac lét hine habban his ágene cyre, Hexam. 15; Norm. 22, 30.
Linked entry: neódian
ofer-wyrcan
to cover by working, to work a covering over something, to overlay
Entry preview:
Nǽfre nǽnig man ða lǽstas sylfe ufan oferwyrcean ne mihte, ne mid golde, ne mid seolfre, Blickl. Homl. 125, 35. Hús (the temple) oferworht mid golde and mid hwítan seolfre, Ælfc. T. Grn. 7, 35: Blickl. Homl. 125, 25.
þyrel
A hole made through anything ⬩ an aperture ⬩ orifice
Entry preview:
Ic hét hió þurhborian ... hét ic eft ða ðyrelo mid golde forwyrcean, Nar. 20, 3
a-clǽnsian
To cleanse ⬩ purify ⬩ mundare
Entry preview:
To cleanse, purify; mundare Hyra nán næs aclǽnsod, búton Naaman se Sirisca nemo eorum mundatus est, nisi Naaman Syrus, Lk. Bos. 4, 27