Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-tredan

(v.)
Grammar
a-tredan, p. -træd, pl. -trǽdon ; pp. -treden

To treadtwist from or outextortextorquere

Entry preview:

To tread, twist from or out, extort; extorquere Atred him ða giltas út extort his sins from him, L. De Cf. 3; Th. ii. 260, 21

Linked entry: tredan

eorþ-bigenga

(n.)
Grammar
eorþ-bigenga, an; m. [bigenga an inhabitant, dweller]

An inhabitant of the earth terrĭcŏla, terrĭgĕna

Entry preview:

An inhabitant of the earth; terrĭcŏla, terrĭgĕna Ðæt he eorþbigengan awecce hine to ondrǽdanne ut terrĭgĕnas ad tĭmendum se suscĭtet, Bd. 4, 3; S. 569, 22

eall-geleáflíc

(adj.)
Grammar
eall-geleáflíc, adj. [geleáflíc believed] Believed by all, catholic; cathŏlĭcus = καθολικός
Entry preview:

Ðæt monega cyricean on Hibernia, lǽrendum Athamnano, ða eallgeleáflícan Eástran onféngon ut plurĭmæ Scottōrum ecclesiæ, instante Adamnano, cathŏlĭcum Pascha suscēpĕrint, Bd. 5, 15; S. 635, 10

Linked entry: eal-geleáflíc

ge-cwellan

(v.)

to kill

Entry preview:

Ðætte hia woere gecuelledo ut interficerentur, Lk. Skt. Lind. 23, 32

Linked entry: cwellan

steór-wirðe

(adj.)
Grammar
steór-wirðe, adj.
Entry preview:

Deserving reprobation Ðonne wé hwæthwugu stiórwierðes ongietaþ on ða ðe ús underðiédde bióþ cum ea quae in subditis arguenda cognoscunt. Past. 28, 4; Swt. 194, 3

syngung

(n.)
Grammar
syngung, e; f.

Sinning

Entry preview:

Sinning Ús is swíðe þearle tó éfstanne ðæt wé bewépan ðæt wé ǽr tó yfele gedydon, and ofer ðis ðære syngunge geswícan, Homl. Ass. 149, 137

þoddettan

(v.)
Grammar
þoddettan, p. te
Entry preview:

To push, strike, batter Ða deóflu þoddetton ða earme sáwle and héton hý út faran of ðam líchaman, Wulfst. 235, 15. Þoddetton pulsent, Germ. 399, 264

box

(n.)
Grammar
box, m.
Entry preview:

Box bux[us], Wrt. Voc. ii. 102, 27 : buxus, An. Ox. 56, 331. Þýfela vel boxa belsarum, Wrt. Voc. ii. 125, 44. Add:

grindere

(n.)
Grammar
grindere, es; m.
Entry preview:

One who grinds corn Se .iiii. nihta móna byð gód þǽm ergendan hys sul út tó dóne and þém grindere his cweorn, Lch. iii. 178, 1

láþwend-ness

(n.)
Grammar
láþwend-ness, e; f.
Entry preview:

Malignity, hostility Ꝥte ðú áscúfe from mec ðá ungesewenlican næglas þá fæstniað láðwendnesse ut retrudas a me inuisibiles clauos quos figunt odibiles Lch. i. lxxiv. 13

swíþrian

(v.)
Entry preview:

Word unrihtwísra swýðradon ofer ús uerba iniquorum praeualuerunt super nos, Ps. L. 64, 4. Swýrian prevalere, R. Ben. I. 59, 14. Swýðrenda, prevalens, 12, 16. Add

dragan

Entry preview:

N.E.D. draw, 55] ꝥ hig be þæs tíman lenge heora sang dragon ut secundum temporis prolixitatem cantum protendant, Chrd. 57, 7

be-récan

(v.)
Grammar
be-récan, -rǽcan [récan to smoke]

To cause to smokefacere ut fumet aliquid

Entry preview:

To cause to smoke; facere ut fumet aliquid Beréc hit on hátum ahsum make it smoke on hot ashes, Herb. 14, 2; Lchdm. i. 106, 17

Linked entries: be-reócan be-rǽcan

nytweorþ-ness

(n.)
Grammar
nytweorþ-ness, <b>(nytwirð-ness),</b> e; f.

Usefulnessutility

Entry preview:

Hwæt wyrcst ðú ús nytwyrðnesse quid operaris tu nobis utilitatis, Coll. Monast. Th. 27, 25

ge-mǽrsung

(n.)
Grammar
ge-mǽrsung, -mérsung, e; f.

Magnificencemagnĭfĭcentia

Entry preview:

Magnificence; magnĭfĭcentia Ðæt hí cúðe wyrcan wuldor gemǽrsunge ríces ðínes ut nōtam făciant glōriam magnĭfĭcentiæ regni tui, Ps. Spl. 144, 12. Gimérsung celebritas, Rtl. 48, 20

tender

(n.)
Entry preview:

Ðæt ne gehigeleás[t] méte tender ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. Interl. 75, 17

Linked entry: tynder

cyne-boren

Entry preview:

út áflýmde twégen cyneborene mæn (cyningas, v. l. ), Chr. 944; P. 111, 6. Add

ealnunga

(adv.)
Grammar
ealnunga, adv.
Entry preview:

Altogether, entirely Hé gange in, þæt him se tídsancg ealnuncge (-nunga, eallunge, v. ll.) ne losige ingrediatur intro, ut nec totum perdat, R. Ben. 68, 23

Linked entry: eallnunge

wyrttún-hege

(n.)
Grammar
wyrttún-hege, es;
Entry preview:

m, A garden-hedge Swá ꝥ furðon þǽr án ne beláf binnon þám wyrttúnhege ut ne una quidem intra spatium horti remaneret , Gr. D. 67, 18

Wǽring-wíc

(n.)

Warwick

Entry preview:

Æt Wǽringwícon (-um), 913; Th. i. 186, col. 2, 187, col. 1