Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

land-ælf

(n.)
Grammar
land-ælf, e; f.

A land-elf

Entry preview:

A land-elf Landælfe ruricolas musas, Wrt. Voc. ii. 88, 83

micel-ǽte

(adj.)
Grammar
micel-ǽte, adj.

Eating muchgluttonous

Entry preview:

Eating much, gluttonous Ic geseó dæighwamlíce ðæt ðú mycelǽte eart, Shrn. 16, 20

Linked entry: fela-ǽte

Mónan-ǽfen

(n.)
Grammar
Mónan-ǽfen, es; m.

Monday-evethe evening of Sunday

Entry preview:

Monday-eve, the evening of Sunday Gif esne ofer dryhtnes hǽse þeówweorc wyrce an Sunnanǽfen efter hire setlgange óþ Mónanǽfenes setlgang, L. Wih. 9; Th. i. 38, 19

Linked entry: Mónan-niht

self-ǽta

(n.)
Grammar
self-ǽta, an; m.
Entry preview:

An eater of those belonging to its own species, (applied to man) a cannibal, anthropophagus Ðú scealt féran . . . ðǽr sylfǽtan eard weardigaþ . . . swá is ðære menigo þeáw, ðæt hié uncúðra ængum ne willaþ feores geunnan, Andr. Kmbl. 350; An. 175

self-ǽte

(n.)
Grammar
self-ǽte, an; f. A plant name,
Entry preview:

wild oat(?) Selfǽte, eoforþrote, Lchdm. ii. 312, 15. Wyl on buteran selfǽtan, 80, 13. [Cockayne cites O. H. Ger. selbéza senecion, in. 344, col. 1.]

Linked entry: ǽte

sýfer-ǽte

(adj.)
Grammar
sýfer-ǽte, adj.
Entry preview:

Moderate in eating, sober, temperate Sig se abbod clǽne and sýferǽte (sýfre, Wells Frgt.) oportet eum esse castum, sobrium, R. Ben. 119, 25

wan-ǽht

(n.)
Grammar
wan-ǽht, e; f.
Entry preview:

Scant possession Náh ic fela goldes . . . ic mé sylf ne mæg fore mínum wonǽhtum willan ádreógan, Exon. Th. 458, 19 ; Hy. 4, 103. Cf. wan-spéd

weorold-ǽht

(n.)
Grammar
weorold-ǽht, e; f.
Entry preview:

Worldly property, worldly possession or good Is nýd ðæt sume mid wonunge heora woruldǽhta synd gerihte necesse est ut quidam damnis corrigantur, Bd. 1, 27 ; S. 490, 10. Ðone teódan dǽl his woruldǽhta gesyllan, Wulfst. 283, 26: Bt. 13; Fox 38, 2. Ðæt

ymb-ærnan

(v.)
Grammar
ymb-ærnan, p. de
Entry preview:

To go round Ða gelamp ðætte Peahte ðeód com of Scyþþia lande and ymbærndon éall Breotone gemǽro, ðæt hí cómon on Scotland upp contigit gentem Pictorum de Scythia, circumagente flatu ventorum, extra fines omnes Brittaniae Hiberniam pervenisse, Bd. 1,

Linked entries: ymb-irnan ærnan

ceaster-æsc

Entry preview:

Ceasteræsc eliforus, Wrt. Voc. ii. 32, 30. Add

Fríge-ǽfen

Entry preview:

On ðám Frígeǽfen, þæs þe hé on mergen þrowode, manode hé his folgeras, Hml. A. 73, 6. Add

gistran-ǽfen

(n.)
Grammar
gistran-ǽfen, es; m.
Entry preview:

Yesterday evening Gyrstanǽfenne (gyrstandæg on ǽfenne, v. l.) vespere heslerno, Gr. D. 190, 12. Gierstanǽfenne (gyrstanǽfen, v. l.) hesterno die sero, 22, 21. Þá hláfas þe ús gyrstanǽfen cómon, Hml. S. 23, 469, 517

in-ǽlan

Entry preview:

Holen sceal inǽled, yrfe gedǽled deádes monnes, Gn. Ex. 80. Gesáwon hí ǽnne ofen inǽledne ( succensum clibanum ), Gr. D. 219, 12. Add

mæsse-ǽfen

Entry preview:

Leóhtgesceotu þriwa on geáre, ǽrest on Eásterǽfen, óðre síðe on Candelmæsseǽfen, þriddan síðe on Ealra Hálgena mæsseǽfen, Ll. Th. ii. 256, 28. Add

micel-ǽte

Entry preview:

Sífre, ná mycelǽte sobrius, non multum aedax, R. Ben. I. 61, 5 : 20, 14. Ne beó hé druncengeorn, ne beó hé tó slápol, ne beó hé tó micelǽte, Ll. Th. ii. 416, 15. Add

míddel-ǽdr

(n.)
Grammar
míddel-ǽdr, e; f.
Entry preview:

A middle vein, median vein Lǽt him blód of innanearme of þǽre miclan ǽdre þǽre middelǽdre, Lch. ii. 234, 6. Sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, 210, 11

on-ǽht

(n.)
Entry preview:

Perhaps on ǽhte should be read in the passage given here

on-ǽlan

Entry preview:

add: of physical fire or light, to kindle fire, light a lamp Anǽl lígræscas corusca coruscationes, Bl. Gl. Þára eágan scínað swá leóhte swá man (is an ; ma, MSS. ) micel blácern onǽle ( this is seems a better reading than that taken under ǽl) on þýstre

wæter-ǽdre

(n.)
Grammar
wæter-ǽdre, an; -ǽder, e; f.(in the first passage given the word is made neuter).

A vein of water, a spring

Entry preview:

A vein of water, a spring Gewemmed weterédre uena corrupta (Prov. 25, 26), Kent. Gl. 973. Hé hét ða heardnysse holian onmiddan ðære flóre, and ðæt wæterǽddre ðá wynsum ásprang, werod on swæcce. Homl. Th. ii. 144, 4. Án lamb bícnode mid his swýðran fét

Linked entry: ǽdre

ǽfen-dreám

Entry preview:

Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme . . . ealle ðá óþre sýn tó ðám ǽfendreáme gesungene vespera quattuor psalmorum modulatione canatur . . . reliqui omnes in vespera dicendi sunt, R. Ben. 43, 7-18. Add