Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

berstan

Entry preview:

Add: literal Seó eorþe wæs cwaciende and ber*-*stende, Ors. 88, 11. Berstende líc a body breaking out into eruptions, Lch. i. 272, 1. figurative Þ him náðor ne burste ne áð ne ordál, Ll. Th. i. 280, 10. to break away, cf. æt-berstan Gelæhton þá weardmen

sunor

(n.)
Grammar
sunor, (-er), e; f. A herd of swine, a sounder ('That men calleth a trip of a tame swyn is called of wylde swyn a soundre; that is to say, ȝif ther be passyd v. or vi. togedres.'—Halliwell's Dict.)
Entry preview:

Wæs unfeor suner swína (suner berga, Lind. grex porcorum) etende. Ða deóful bédun hinae: 'send úsic in ðás sunrae (suner, Lind. gregem ) swína.' . . . Eode all siu suner niþerweardes in sae, Mt. Kmbl. Rush. 8, 30-32. Sunor . . . ðæt sunor, Lk. Skt.

Linked entry: suner

byrgels-leóþ

(n.)
Grammar
byrgels-leóþ, es; n.
Entry preview:

An epitaph bergelsleóþ ł [bergels] sang epitaphion, carmen super tumulum, Hpt. Gl. 427, 71

Linked entry: leóþ

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Brémel anguens, Wrt. Voc. ii. 7, 20: murus, 55, 82. Ðá hé fleáh, ðá tórýpte hine án bré[m]ber ofer ðæt nebb, Cht. Th. 172, 28. Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum

mæstel-bearh

(n.)
Grammar
mæstel-bearh, gen. -bearges; m.

A fattened barrow pig

Entry preview:

A fattened barrow pig Ante porcos, before bergum; ðæt sindon ða mæstelbergas; ðæt aron ða gehádade menn, and ða góde menn, and ða wlonce menn forhogas Godes bebod and godspelles, Mt. Kmbl. Lind. 6, 6 note

Linked entry: bearg

wearda

(n.)
Grammar
wearda, (?), wearde (?), an; m. or f.

A watchman or a watch

Entry preview:

Icel. varða a beacon; varð-berg a look-out place: O. H. Ger. wart-perg), Cod. Dip. Kmbl. v. 191, 34. Cf. On weardæs beorh, 291, 23: 112, 32. Weardan excubiae, Ælfc. Gr. 13; Zup. 84, 16

wíngeard-hring

(n.)
Grammar
wíngeard-hring, es; m.

A cluster of grapes

Entry preview:

Wíngearda hringa[s] corimbi, i. 38, 60) vel bergan vel croppas corimbi, i. viti racemi vel botriones vel circuli, Wrt. Voc. ii. 135, 74

crop

Entry preview:

Bergan vel croppas bacce, Wrt. Voc. ii. 135, 73. Croppas corimbos, 21, 67: racemos, An. Ox. 2641: botros, 5, 28. a (round) pebble Croppas (teretes) glareas, An. Ox. 1812

ge-læswian

(v.)
Grammar
ge-læswian, l. ge-lǽswian,
Entry preview:

Ꝥte gelésuade ł gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, 15, 15. Hú is nú gelǽswod seó heord Crístes gesamnunga, Hml. S. 23 b, 254

mere-grot

(n.)
Grammar
mere-grot, es; n.

A pebblestone of the seaa pearl

Entry preview:

Bergean swylce meregrota ( margaritæ ), Nar. 37, 29. Gefrætwod swá swá mid meregrotum, Homl. Th. i. 596, 8

Linked entry: grot

rípe

Entry preview:

Þá seó tíd neálǽhte ꝥ þá feáwa clystra þára bergena mihton rípe beón cum tempus exigent, ut racemi maturescere potuissent, Gr. D. 57, 23.

clyster

Entry preview:

Þá feáwa clystru þǽra bergena, Gr. D. 57, 18. Clystrum racemis, An. Ox. 3850. Clystru botros, 2639: racemos, 5, 29. Clystra, 2641: butros, Wrt. Voc. ii. 126, 83. Botros .i. uvarum globos .i. glyster, An. Ox. 2, 99. Clistro dactilos, 2, 10.

ge-fédan

Entry preview:

Ꝥte gefoede ðá bergas ut pasceret porcos, Lk. L. 15, 15. Ofætum wǽre geféd holusculis uesceretur, An. Ox. 3753. Gefoeded, Mt. L. 8, 30. (1 a) to suckle an infant :-- Ðá breósto ðá ðe ne gefoedon ubera quae non lactauerunt, Lk.

ofet

(n.)
Grammar
ofet, es; n.

Fruit, pulseobaz, obez pomum, grosa

Entry preview:

Bergena oððe ofeta bacciniorum, Wrt. Voc. ii. 87, 29. Ofætum ł wurtum leguminibus Hpt. Gl. 444, 71: holusculis, leguminibus, 494, 47

Linked entry: ofæt

swǽfan

(v.)
Entry preview:

Ger. suévón in berg suévót mons coagulatus, with O. H. Ger. sweibón volvere, ferri, and later English swayne in :-- He (the whale that swallowed Jonah ) swengeȝ and swaynes to þe se boþem, Allit. Pm. 99, 253.

GRIM

(adj.)
Grammar
GRIM, adj.
Entry preview:

Ðæt wæter wæs biterre and grimre to drincanne ðonne ic ǽfre ǽnig óðer bergde amariorem elleboro fuminis aquam gustavi, Nar. 8, 29. Cýle ðone grimmestan the most severe cold, Blickl. Homl. 61, 35.

Linked entry: grym

weall

(n.)
Grammar
weall, es; m.

a wall that is made, wall of a building, of a town, side of a cave a natural wall a steep hill a cliff.

Entry preview:

Hwó sie ina fan énumu kliƀe wurpin, oƀar enna berges wal, Hél. 2676. Fan themu walle niðar werpan, 2684. Sie an hóhan wal stigun, stén endi berg, 3117) Munt is hine ymbútan, geáp gylden weal, Salm. Kmbl. 511; Sal. 256.

á-bǽdan

Entry preview:

Substitute the following: to force, wring Ele ábǽdan and áwringan of þám bergum ab olivis exigere oleum torquendo, Gr. D. 250, 22. to compel Gif ðæt nýd ábǽdeþ cum exhiberi mysterium ipsa necessitas compellit, Bd. l, 27; S. 497, 1.

ufe-weard

(adj.)
Grammar
ufe-weard, uf-weard; adj.

upperupper part ofupper partlaterlatter part of a time

Entry preview:

Of ufeweardum bergum de vertice, Wrt. Voc. ii. 27, 74. Se móna gehrán mid his scíman ðǽm triówum ufeweardum, Nar. 30, 8. temporal, later, latter part of a time.

hæleþ

Entry preview:

Hæleða waldend ( the king of Sodom), Gen. 2139. to the Deity Sóð Sunu Metodes, sáwla Bergend, hæleða Helpend, Dan. 403. HælðaScyppend, An. 396. Bearn Wealdendes, hæleða hyhtgifa, El. 852. Hæleþa Wealdend, Ps. Th. 1416