Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dǽd-béta

Entry preview:

Se dǽdbéta ( poenitens ) æfter his dǽdbóte hreównysse ne sceal gecyrran tó þysse worulde, Ll. Th. ii. 170, 13, 11, 15, 20. ' Wylt þú búgan eft tó Chríste?' Se wyþersaca cwæð: 'Ic wylle georne' . . . Cwæð se dǽdbéta: 'Þá deóflu cumað tó mé,' Hml. S. 3,

dǽd-bót

Grammar
dǽd-bót, penitence, penance.
Entry preview:

Hí clipodon tó Gode mid sóðre dǽdbóte, Ælfc. T. Grn. 6, 24. Bútan hé mid fulre dǽdbóte his ungeþanc gebéte si non cum satisfactione emendaverit, R. Ben. 21, 6. Þá men þe dǽdbóte underfóð for hefelicum gyltum homines qui poenitentiam pro gravibus peccatis

dǽd-lata

(n.)
Grammar
dǽd-lata, an; m.
Entry preview:

One slow to act, a sluggard Oft daedlata dómę foręldit sigisítha gahuém, Txts. 152, 8

Linked entry: lata

dǽd-lic

Entry preview:

Dǽdlicere practicae, i. actualis, An. Ox. 994. Add

dæg-cúþ

(adj.)
Grammar
dæg-cúþ, adj.
Entry preview:

Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm. L. 40

dæg-gehwelc

(adj.)
Grammar
dæg-gehwelc, adj.
Entry preview:

Daily Sé ðe næfde dægihuoelc nédðarf qui non habet cotidie necessitatem, Rtl. 90, 36

dæg-hwam

Grammar
dæg-hwam, l. -hwám,
Entry preview:

and add Dæghuǽm cotidie, Mt. L. 26, 55

dæg-hwámlic

Entry preview:

Úrne dæghwomlican hláf, Angl. xi. 100, 3. Ǽfre on dæghwámlicum tídum semper diurnis horis, R. Ben. I. 48, 11. Gemunon wé úre dæghwámlican synna, Bl. H. 25, 15. Add

Linked entry: -hwámlic

dæg-lang

Entry preview:

Day-long. Add:

dæg-mǽl

Entry preview:

Dægmǽl horologium, dægmǽles píl gnomon, Wrt. Voc. i. 86, 41, 42. Seó sunne ástíhð pricmǽlum on þám dægmǽle . . . se sticca on þám dægmǽle áriht stent, Angl. viii. 317, 15-21. Seó emniht is on .xii[^m]ᵃ kl. April., swá swá þá geleáfullan rǽderas hit gesetton

dæg-mete

Entry preview:

Substitute: A day-meal(?), breakfast or dinner Dægmete agapis, Wrt. Voc. i. 284, 36: ii. 8, 9

dæg-þerne

(adj.)
Grammar
dæg-þerne, adj.
Entry preview:

Day, for use in the day time Gán hí and hí mid dægþernum ( diurnalibus ) tyslian gescýum, Angl. xiii. 383, 259. Tó unscrýdende dægþerne scós ad exuendos diurnales calceos, 392, 390. [Diurnales dicuntur calcei quibus interdiuu] Cf. nihterne

dóm-dæg

Entry preview:

Ondrǽde man dómdæg, Wlfst. 75, 6: 179, 16. Add

forþ-dǽd

(n.)
Grammar
forþ-dǽd, e; f.
Entry preview:

Profit, advantage Mid his handcræfte hé ( S. Paul ) teolode his and his geférena forþdǽda, Hml. Th. i. 392, 17. Cf. Þá munecas náht syllan ne móston búta þám ánum þe heora bigleofan forð dydon ( were of service to their sustenance ), Hml. S. 31, 325

fracoþ-dǽd

(n.)
Grammar
fracoþ-dǽd, e; f.
Entry preview:

A foul deed Uton mán and morðor forbúgan, and ealle fracoddǽda swíðe áscunian, Wlfst. 188, 15

gereord-dæg

(n.)
Grammar
gereord-dæg, es; m.
Entry preview:

A day on which a meal or feast is celebrated On þám mónðe þe Aprilis [hátte], þǽre nigeðan nihte, on þám drihtenlican gereorddæge (on Holy Thursday. Cf. tó þon hálgan n

gister-dæg

(n.; adv.)
Entry preview:

yesterday Giosterdoeg (gestordæge, R.) ðió seofunda heri hora septima, Jn. L. 4, 52

Linked entry: geostra

hádung-dæg

(n.)
Grammar
hádung-dæg, es; m.
Entry preview:

The anniversary of a person's ordination Þá gelamp hit embe geáres ryne ꝥ hit wæs þæs abbodes hádingdæg. Þá sende ánne brððor tó Pafnuntie and laþode hine tó þǽre symbelnesse, Hml. S. 33, 59. Hádungdæg, 91

gód-dǽd

Entry preview:

Add: a good deed, virtuous action Sume synd ealles tó ídele ǽlcere góddǽde, Ll. Th. ii. 322, 13. Þín sáwl sceal wunian oððe on wíte for þínum gyltum oððe on blisse for þinum góddǽdum, Wlfst. 248, 6. For þám his góddǽdum ( almsgiving ), Gr. D. 320, 20

hand-dǽd

Entry preview:

Dele