Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

læt-byrd

(n.)
Grammar
læt-byrd, e; f.
Entry preview:

words: 'May this help me with the troublesome late birth,' Lchdm. iii. 66, 21

Linked entry: lam-byrd

be-weddian

(v.)

to betrothpledgeplight

Entry preview:

Th. i. 72, 10. ꝥ nán man nán wífa næbbe búton .I., and seó beó mid rihte beweddod and forgifen ii. 300, 13 Gif hió óðrum mæn in sceát bewyddod sí, i. 24, 5. Ácenned of beweddodan mǽdene, Hml.

dóhtor

Grammar
dóhtor, l. dohtor,
Entry preview:

and add Dogter mín filia mea, Mt. R. 15, 22. Ic bidde þínre dohtor, Ap. Th. 4, 4. Mýnre dohtor gifta, 8. Sæcgaþ dohter (doehter, L.) Sione dicite filiae Sion, Mt. R. 21, 5. Of dohter (doehter, R.) his de filia ejus, Mk. L. 7, 26, 29.

Sætern-dæg

(n.)
Grammar
Sætern-dæg, Sæternes-, Sæter-,Sæteres-dæg, es ; m.

Saturday dies Saturni

Entry preview:

On Sæterndæg, Mk. Skt. 9, 2, Rbe. Sæterndæg (sæter-, MS. A. ), Skt. 23, 56. Sæterdæg (sæternes-,MS. A. ) 23, 54. Sæternesdæg, Mt. Kmbl. 16, 28, Rbe. : 20, 29, Rbe. On ðone Sæternesdæg, Chr. 1012 ; Erl. 146, 12: Shrn. 70, 7.

clipigendlíc

(adj.)
Grammar
clipigendlíc, adj.

calling, vocativevocativusmaking a vocal soundvocalis

Entry preview:

calling, vocative; vocativus Vocativus is clipigendlíc oððe gecígendlíc: mid ðam casu we clipiaþ to ælcum þinge, Eálá ðú man cum hider O! homo veni huc: Eálá ðú man sprec to me O! homo loquere ad me: Eálá ðú láreów tǽce me sum þing O!

Linked entry: ge-cígendlíc

cneów

Entry preview:

Feówerténe kneó ( generationes ), Mt. R. 1, 17

rǽde-here

(n.)
Grammar
rǽde-here, es; m.
Entry preview:

Earnulf gefeaht wið ðæm rǽdehere (ráde-, MS. B.: rád-, MS. D.), Chr. 891; Erl. 88, 2

ge-blǽdfæstness

(n.)
Grammar
ge-blǽdfæstness, e ; f.
Entry preview:

Prosperity, success Ðá gemétte ic sumne man þe þrý penegas sealde, mid þám ic þrý hláfas bohte; þá ic hæfde genóh gehýðe tó mínes síðfætes geblǽdfæstnysse ( I had abundantly what was of advantage to the success of my journey.

lǽswian

(v.)
Grammar
lǽswian, lǽsian: p. ode, ede, trans. and intrans.

To pasturefeedgraze

Entry preview:

Lǽswa míne scép feed my sheep, 290, 30. Oxanhyrde mót lǽswian ii. oxan oððe on gemǽnre lǽse bubulco licet adherbare duos boves, et alicubi plus, in communibus pascuis, L. R. S. 12; Th. i. 438, 13. Heord lǽswiende grex pascens, Mt. Kmbl. 8, 30.

Linked entry: lǽsian

a-munan

(v.)
Grammar
a-munan, ic, he -man, ðú -manst, pl. -munon; p. -munde , pl. -mundon; pp. -munen

To think ofmindconsiderbe mindful ofhave a care forcogitarereputarememor esseprovidere

Entry preview:

Cwǽdon hí, ðæt hie ðæs ne amundon ðe ðe eówre geferan they said, that they no more minded it than did your companions, Chr. 755; Th. 84, 36, col. 3

Linked entries: a-manst a-mundon

ge-strýnan

(v.)
Grammar
ge-strýnan, -streónan, -strínan, -striénan; p. de; pp. ed [gestreón gain]

To gaingetobtainacquirebegetprocreatelucrāriacquīrĕregignĕreprocreāre

Entry preview:

Ðín pund gestrýnde tyn pund mna tua dĕcem mnas acquīsīvit, Lk. Bos. 19, 16, 18: Mt. Bos. 25, 16, 17, 20: Ps. Spl. 77, 59. He worn gestrýnde suna and dóhtra he begot several sons and daughters, Cd. 62; Th. 74, 11; Gen. 1220: Mt. Bos. 1, 2-16.

Linked entry: ge-strínan

heals-wiða

(n.)
Grammar
heals-wiða, an; m.

A necklace

Entry preview:

A necklace Me healswiðan hláford sealde my lord has given me a chain for my neck, Exon. 102 b; Th. 387, 12; Rä. 5, 4

mǽg-hand

(n.)
Grammar
mǽg-hand, a; f.

A relationkinsman

Entry preview:

Wes hit becueden his bróðar suna and siððan néniggra méihanda ðes cynnes, 465, 20. Cf. ða nýhstan hand , 491, 13

geóna

(adv.)
Grammar
geóna, adv.

Hitherto, yetadhuc

Entry preview:

Hitherto, yet; adhuc Hwædd geóna me gwona is quod adhuc mihi deest? Mt. Kmbl. Lind. 19, 20. Geóna hlifigende adhuc vivens, 27, 63. Ðá geóna [geone, Lind.] athuc, Jn. Skt. Rush. 11, 30: Mk. Skt. Rush. 5, 35. Ne ðá geóna nondum, Jn. Skt.

feor-cumen

(v.; part.)
Grammar
feor-cumen, part.

Come from afarperĕgrīnusperĕger ventus

Entry preview:

Come from afar; perĕgrīnus, perĕger ventus Feorcumen [MS. feorcuman] man a far-come man, a foreigner, L. In. 20; Th. i. 114, 15, note 30, MS. B

geár-bót

(n.)
Grammar
geár-bót, e; f.
Entry preview:

Penance extending over a year Þár mót tó bóte stíðlic dǽdbót. . . sumon geárbóte, sumon geára, sumon mónðbóte, sumon mónða, Ll. Th. ii. 278, II

on-birgan

(v.)
Grammar
on-birgan, p. de (with gen. and acc.)

To taste of, taste, take (food)

Entry preview:

To taste of, taste, take (food) Gif hé bitres onbyrgeþ, Met. 12, 11: 13, 23. Onbirigþ, Bt. 23; Fox 78, 26: 25; Fox 88, 11. Sume ðe deáþ ne onbyrigeaþ (-byrgeaþ, MS. A.: -byrigaþ, MS. B.) Mt. Kmbl. 16, 28. Onbyrigeaþ (-byrgaþ MS. A.), Mk. Skt. 9, 1.

Linked entry: á-birgan

wís

(n.)

a manner.

Entry preview:

Ma manner.v wíse

Linked entry: and-wísnes

ge-þreátian

(v.)
Grammar
ge-þreátian, p. ode, ade; pp. od, ad [þreátian to urge, press]

To urgeoppressthreatenrebukecompelrestrainafflicttormenturgērecōgĕreafflīgĕretrībŭlēre

Entry preview:

Hie hine hæfdon geþreátodne mid fýrenum racentum ðæt he ne móste gecweðan 'Miltsa me God' they had restrained him with fiery chains from saying 'Have mercy on me, O God!' Blickl. Homl. 43, 30: 221, 15. Geþreátad coactus, Mt. Kmbl. p. 8, 1.

brengan

Grammar
brengan, brengean.
Entry preview:

S.) hine, Mk. L. 9, 19. Brenges, 12, 15. Ne brengende uæstem . . . sé de brengeð ꝥ uæstm . . . ꝥte ꝥ uæstem brenge, Jn. L. 15, 2. Him swelcra brengan, Past. 9, 14. Tó brenganne. Mt. p. 14, 13. Forð brengende, Kent. Gl. 152.