Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cracian

(v.)
Entry preview:

Angl. vi. 133), but the former seems better to give the meaning of the sonaverunt in the Latin, and to agree with the preceding clause of the English :-- Ús ðúhte for þám geþune þæt seó eorþe eall cracode (?)

dæg-réd

(v.)
Entry preview:

On þæt dægred sylf, Jud. 204

eástane

(adv.)
Grammar
eástane, (-ene); adv.
Entry preview:

Þonne hé eft wǽre eástane (-ene, v. l. ) hámweard, 6, 31; S. 286, 10. marking direction of measurement, v. eástan, Þá beorgas onginnað ǽrest eástane of þǽm gársecge and þonne licgað west*-*ryhte, 1, 1; S. 14, 8.

fór-wyrcan

Grammar
fór-wyrcan, l. for-wyrcan,
Entry preview:

Hé hét þæs scræfes ingang ðǽr hí inne lágon eall hit mid weorcstánum forwyrcan ... Hé clypode: 'Hí man mid weorcstáne on ǽghwilce healfe ðǽrinne forwyrce, ꝥ hí sunnan leóman nǽfre lengc ne geseón,' Hml. S. 23, 315-24. Hé hét ꝥ scræf forwyrcan, 758.

ge-derian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Hé gelǽrð þæt hé swicollíce híwige . . ., and under þám leáslican híwe swídost gederige, Wlfst. 53, 27. Gederod lessus, Wülck. Gl. 257, 27. Ðám gederedum lesis, Wrt. Voc. ii. 53, 31. with dat.

Gota

Entry preview:

Wisle lond, and be-eástan þǽm sint Datia, þá þe iú wǽron Gotan, Ors. 1, 1; S. 16, 18. Hú Bonefatius þám Gotan gefyllde þá flaxan. Hit gelamp ꝥ him cómon twégen men tó of Gotena þeóde, þá sǽdon ꝥ hí tó Rauennan faran woldon, Gr. D. 66, 3-7. Add

hund-feald

Grammar
hund-feald, [In the first passage perhaps hundfealdgetel should be read. v. þúsendfeald-getel.]
Entry preview:

Add: — Heó næfð þone wurðmynt þæs hundfealdan wæstmes, Hml. A. 34, 250. Hé underféhð þá méde be hundfealdum edleáne, 15, 51. Hundfealde méde, 21, 186 : Hml. Th. i. 148, 18.

líþe

Entry preview:

Ealle þá gesetnessa þe þǽr tó stronge wǽron and tó hearde hé hié ealle gedyde leóhtran and líþran, Ors. 5, 12 ; S. 244, 16. v. freónd-, meolc-líþe. Add

leófan

Entry preview:

A word seems missing, and it might be suggested by 43l. þær Israéla ǽhta wǽron, and the line might read: Áhton Israela, &c. Cf. too eorlas Israéla for a similar half line

mynster

Entry preview:

Wæs se abbud gehádod tó þǽm mynstre þe Eádgár cyning mid munecum gesette, Lch. iii. 438, 26. Þes þeáw lange on Angelcynnes mynsterum forþweard wæs, 434, 20. Hé began georne mynstera wíde geond his cyneríce tó rihtlǽcynne, 440, l.

of-stician

(v.)
Entry preview:

Hé hét. . . ðæs pápan lima gelóme prician, oð þæt hé swulte ðurh swylcum pínungum, Hml. Th. ii; 312, 11. Add

wærc

Entry preview:

.) ; for ðan se wræc (wærc, v.l. ) bid miceles cwelmes ǽlcum þára þe hé tó cymeð ; for ðan hine sóna ne lysteð metes ne drinces . . . ne ðǽr ne bið ǽnig wuldor mid him, þæt hé fore wynsumige, þeáh him syndon ealle wuldordreámas tó gelǽdde, Verc.

gát

Entry preview:

Add Sume bróhton gáte hǽr . . . þæt gáte hǽr getácnode þá stíþan dǽdbóte, Ælfc. Gen. Thw. 3, 31-36. Gáta hús caprile Wrt. Voc. ii. 23, 12. Gáta loc titule, 122, 41, Mid gǽtena (gǽtenum, v. l., with a later gloss gotene) smerwe, Lch. i. 178, 18.

á-swellan

Grammar
á-swellan, p.-sweoll

To swell up

Entry preview:

Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. His andwlita ásweoll, 20, 32. Seó hýd ásweoll, 157, 8. Ásweoll him se líchama, Guth. 68, 8. Ásuollen,ássuollan tuber, tumor, Txts. 103, 2071.

áþum

a son-in-lawa brother-in-law

Entry preview:

Th. i. 478, 26: ii. 24, 30. a brother-in-law, Chr. 1091; P. 226, 22. uncertain: Þǽr wæs of-slægen Æðelstán þes cynges áðum (Fl. Wig. says gener, Hen. Hunt. sororius), v. P. ii. 188), Chr. 1010; P. 140, 10

á-wiltan

(v.)
Grammar
á-wiltan, p. te.

to rollto harassmolest

Entry preview:

Se engel áwylte þæt hlid of ðǽre þrýh, Hml. Th. i. 222, 8. Engel eft áwælte (revolvit) ðone stán, Mt. L. 28, 2. Hé áwælte (aduoluit) ðone stán tó ðǽr dura, Mk. R. 15, 46.

Linked entries: wiltan á-wyltan

bacan

Entry preview:

Þæt man breád bace, Wlfst. 296, 8. Þá oflǽtan þe gé sylfe bacen, Ll. Th. ii. 404, 35. Hláf bacan panes coquere, 160, 26. Ofen wæs gegearwod tó þon ꝥ man wolde on bacan, Gr. D. 219, 12. Add

ge-wyrmsed

(adj.)
Grammar
ge-wyrmsed, ge-wyrsmed; adj.
Entry preview:

Lǽcedómas wiþ þǽre lifre wunde þonne se swile gewyrsmed tóbyrst, Lch. ii. 202, 14. Wiþ innan gewyrs-medum geswelle, 6, 27 : 72, 21

Linked entries: wyrmsan ge-wyrsmed

húsel-fæt

Entry preview:

Add: — Nelle wé ꝥ in cyrcean mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is hálige béc, and húselfata, and mæssereáf . . . Ll. Th. ii. 406, 33

mæsse-þegnung

(n.)
Grammar
mæsse-þegnung, e; f.
Entry preview:

the service of mass On óþran dagan on þǽre fíftan tíde and sixtan and seofoþan nis ná niæsseþénung álýfed, ac man mót swíðe wel mæssan singan on ǽrnemorgen, Angl. xi. 8, 15