Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bleac

(adj.)
Grammar
bleac, def. se bleaca; adj.

Blacknigerblack

Entry preview:

Black; niger Wæs ðis gesceád ðæt for missenlíce heora feaxes hiwe, óðer wæs cweden se bleaca Heawold, óðer se hwíta Heawald ea distinctione ut pro diversa capillorum specie, unus niger Hewald, alter albus Hewald diceretur, Bd. 5, 10; S. 624, 16

sin-þyrstende

(adj.)
Entry preview:

ever thirsting Alexander tóécan ðæm ðe hé hiénende wæs ǽgðer ge his folc ge óðerra cyninga hé wæs sinþyrstende monnes blódes Alexander humani sanguinis insaturabilis, sive hostium sive etiam sociorum, recentem tamen semper sitiebat cruorem, Ors. 3,

sǽ-scill

(n.)
Entry preview:

a sea-shell Hé wæs nacod and on carcern onsænded, and þǽr wæs understregd mid sǽscellum and mid scearpum stánum (cf. mittitur in carcerem ubi . . . fragmenta testarum subter eum sternebantur, Bede's Life of Felix), Shrn. 51, 13

EÁC

(con.)
Grammar
EÁC, conj.

EKE, also, likewise, moreover, and etiam, quoque, et Nevertheless, however nihilōmĭnusSo also, also, moreover, very like, even so, as if parimŏdo, tamquamQuin etSo also, even so, likewise

Entry preview:

Wæs me hwæðre eác láþ nevertheless it was to me unpleasant.

still

(n.)
Grammar
still, stiell, es ; m.
Entry preview:

Wæs se forma hlýp . . . wæs se óðer stiell . . . se þridda hlýp . . . se feórða stiell, Exon. Th. 45, 7-33 ; Cri. 715-728. v. stellan to leap

Linked entries: stiell styll

hyse-rinc

(n.)
Grammar
hyse-rinc, es; m.
Entry preview:

A young man Adam wæs swíðe weorðlic hise-rinc þá hine God ǽrest gehíwad hæfde tó mænniscum gesceape on þrý-tiges wintres ylde, Angl. xi. 2, 25. Wæs sum hysering ( adolescens ) in þám mynstre . . . Þysum cnihte seócendum, Gr. D. 338, 22

wédenheortness

Entry preview:

Add: of an animal Ꝥ hors wæs æfter þon stilre þonne hit wæs ǽr þǽre wédenheortnesse (wódnesse, v.l. ante illam insaniam). Se þegn geseah his hors ácyrred fram his wédenheortnesse (wódnesse, v.l. a sua vesania), Gr. D. 78, 12-17

up-wæstm

(n.)

growth upwardsstature

Entry preview:

growth upwards, stature Se cyningc hét bringan ísenne scamol; se wæs emnheáh ðæs mannes upwæstme; ðæt wæs twelf fæðma lang jussit rex fieri scamnum ferreum secundum statum ejus.

ge-mót

Entry preview:

done, where the meeting was of national importance Hér wæs ꝥ myccle gemót æt Kyrtlingtúne, Chr. 977 ; P. 122, 8.

æt-foran-weall

(n.)
Grammar
æt-foran-weall, es; m.

The outer walloutworksa bulwark before a castleantemurale.

Entry preview:

The outer wall, outworks, a bulwark before a castle; antemurale

a-storfen

(v.; part.)
Grammar
a-storfen, part.

Starvedlike a dead bodycadaverosus

Entry preview:

Starved, like a dead body; cadaverosus,Wanl Catal. 43, 17

ge-wearmian

(v.)
Grammar
ge-wearmian, p. ode; pp. od

To become warmcalerecalescere

Entry preview:

To become warm; calere, calescere, Ælfc. Gr. 26, 2, 36

Linked entry: wearmian

ge-rýde

(adj.)
Grammar
ge-rýde, adj.
Entry preview:

Smooth, easy, pleasant pi unc gerýde wæs, Ru. 64, 15

Linked entry: -rýde

hearpere

Entry preview:

Dauid . . . wæs under hiofenum hearpera mǽrost, Ps. C. 4. Add

mearh

Grammar
mearh, marrow.
Entry preview:

Wæl tósomne in heortes mærige, Lch. i. 374, 8. Add

egen

(n.)

fear tĭmor

Entry preview:

fear; tĭmor, Wanl. Catal. p. 14, line 7, note z

gǽd

(n.)

a lackwant

Entry preview:

a lack, want, Col. 13; Th. 15, 21; Gen. 236

hyngrig

(adj.)
Grammar
hyngrig, adj.

Hungry

Entry preview:

Hungry Ic wæs hingcgrig esurivi, Mt. Kmbl. Lind. 25, 35

leósan

(v.)
Grammar
leósan, (=? for-leósan)
Entry preview:

Huberd wæs leósende þǽre wífmannefor his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633,26

bearn-eácnod

(adj.)
Entry preview:

pregnant Heó wæs bearneácnod of ðám Hálgan Gáste, Nap. 8