Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-nehlíce

(adv.)

Similar entry: ge-neahlíce

ge-nemnendlic

Similar entry: un-genemnendlic

ge-neórþ

(adj.)
Grammar
ge-neórþ, adj.
Entry preview:

Content Geneórð (ginehord, Erf. Gl.) contentus (perhaps the gloss belongs to the passage from R. Ben. given under eáþ-hylde. v. Ld. Gl. H. contentus in Index), Txts. 53, 544

Linked entry: -neórþ

ge-ner

Entry preview:

Add: refuge, safety, asylum Sý þú mé on húse generes esto mihi in domum refugii, Ps. L. 30, 3. Hý sceoldon fægnian, þonne hý on genere wǽron, Ps. Th. 39, arg. Betere wé faran ús intó þám niycclan scræfe . . . and ðǽr wé magon on genere wunian, Hml. S

ge-niclede

Similar entry: ge-cnyclan

ge-nihtian

(v.)
Grammar
ge-nihtian, p. ode
Entry preview:

To become night, grow dark Þá geþýstrode hit and efne fæstlíce genihtode ( tenebrae factae sunt, Mt. 27, 45) ofer eallne middangeard, Nap. 31

Linked entry: nihtian

ge-nip

Entry preview:

Add: a cloud, an accumulation of vapour. a cloud in the sky Wolcnu ł genipu nubes, Ps. L. 17, 13. Winterbiter weder and wolcna genipu, Az. 105. (1 a) a storm-cloud :-- Gyf strongra storm and genip swíþor þreáde si procella fortior aut nimbus perurgeret

ge-niþerigendlic

(adj.)
Grammar
ge-niþerigendlic, adj.
Entry preview:

Worthy of condemnation Manega genyþerigendlice wiþerwyrde ágyltan beóð gesewene multa damnabilia reprobi commisisse uidentur, Scint. 162, 18

Linked entry: niþerigend-lic

ge-niþerung

Entry preview:

Add: humiliation Ne áwend þú mannan tó geniþerunge (-nyðerunga, Ps. Spl.) ue auertas hominem in humilitatem, Ps. L. 89, 3. condemnation Þǽre sáwle is micel genyðrung ꝥ mon þá wuldorfæstan Godes weorc bedíglige, Hml. S. 23b, 11

Linked entry: niþerung

ge-nyhtlíce

(adv.)
Entry preview:

For Cot. 6 substitute Genycthlíce abunde, Wrt. Voc. ii. 98, 17. Genihtlíce ( printed -riht-), 4, 14

ge-nyhtsumnes

Entry preview:

Add Genyhtsumnes ubertas, Wrt. Voc. i. 53, 47. a large amount, an ample supply Ginyhtsumnise (printed genyhtsume) lécedóme abundantia remediorum, Rtl. 40, 29. Of gefremedre genihtsumnysse de congesta (virtutum) copia, An. Ox. 3345. Fæsten for hwǽtes

ge-oferian

(v.)

Similar entry: ge-uferian

ge-offrian

(v.)
Entry preview:

Add: to sacrifice, immolate Offrunga þǽre ealdan ǽwe wé ná ne geoffriaþ ( immolamus ), An. Ox. 40, 20. Hé funde him ánne ram Gode tó geoffrigenne, Prud. 1 b. Eástrun úre geoffrud ( immolatus ) is, An. Ox. 40, 30. to devote to the service of a divinity

ge-ólǽcan

Similar entry: ge-óleccan

ge-onbyrded

Similar entry: un-geonbyrded

ge-onrettæ

Similar entry: ge-orrettan

ge-openung

(n.)
Grammar
ge-openung, e; f.
Entry preview:

Opening In þám dæge ús byð æteówed seó geopenung (-opnung, v. l. ) heofena, Wlfst. 186, 1

ge-orettan

Similar entry: ge-orrettan

ge-orwénan

Entry preview:

Add: absolute Gif ðú georwénst si desperaveris, Kent. Gl. 925. Ne georwén ðú ne desperis, 702. to despair of. with acc. Nán georwénan scyl forgyfenysse nullus desperare debet ueniam, Scint. 48, 6. with (negative) clause Ðá þe hé georwénde ꝥ him nǽfre

ge-orwyrþed

Similar entry: ge-orwirþan