ge-beterung
Entry preview:
For Som. Ben. Lye substitute Wé wyllað sume óðre trimminge gereccan tó eówre gebetrunge, Hml. Th. i. 448, 10
ge-bícnan
Entry preview:
Add: I. to make a significant gesture that gives or asks for information, to point to an object, inquire by signs Án lamb bícnode mid his swýðran fét, swilce hit þá wæterǽddran geswutelian wolde. Ðá undergeat Clemens þæs lambes gebícnunge and cwæð :
ge-bícnendlic
Entry preview:
Add: figurative, allegorical. Cf. ge-bícnan; Gebécnendlicum allegoriam, Wrt. Voc. ii. 1, 9
ge-bísgian
Entry preview:
occupare, Wülck. Gl. 253, 41. Se Hǽlend wæs gebysgod betwux micelre menigu on ánum wéstene, Hml. Th. ii. 384. 17
ge-bíwan
Entry preview:
To rub, polish Gebeówed confricatus, i. lima*-*tus, exprimatus, Wrt. Voc. ii. 133, 25
Linked entry: ge-beówed
ge-brytan
Entry preview:
and see ge-brítan
ge-búnes
Entry preview:
habitation Þis is synfulra stów on tó eardianne and hiera gebúnes. ... Hyra gebúnes bið mid deóflum. ... Seó heofonlice gebúnes, Nap. 28
Linked entry: ge-búend
ge-búr
Entry preview:
Add: glossing Latin words Gibuur colonus, vicinus, Txts. 46, 163. Gebúr colonus, Wrt. Voc. i. 288, 32. Gebýr, ii. 17, 6. used of others than English Ic wæs gebúr on þám lande þe [hátte] Nisibim, Shrn. 36, 21. Hit gelamp in Samni ꝥ sumes ríces mannes
Linked entry: ge-býr
ge-byld
ge-byrde
Entry preview:
Dele ge-bierde, and add:
ge-arfoþ
Entry preview:
Dele, and see earfoþe; n., earfoþe; adj
ge-atelod
Entry preview:
substitute Wrt. Voc. ii. 76, 28
ge-bǽte
Entry preview:
Substitute: The harness of a horse, bridle and saddle Hé þæt gebǽte (gebǽtel, þæne brídel, v.ll.) of áteah stramine subtracto, Bd. 3, 9; Sch. 230, 4. Hé hét þǽm þearfan ꝥ hors syllan mid þám cynelican gebǽtum (gerǽdum, v.l.) praecepit equum, ita ut erat
ge-bán
Entry preview:
Bones Mid his gebána reliquium (gebǽnum, v.l.) apud mortua sua ossa, Gr. D. 86, 11
ge-bátad
Entry preview:
To get better (of a wound), be healed. Gebatad medullata, Wrt. Voc. ii. 58, 27. Tó gehwylcum bryce ..., þonne byþ hyt fæste gebatod, Lch. i. 370, 20. Lege on þæt gebatod sié, ii. 134, 7. Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí
ge-cirring
Entry preview:
On ge-cyrrincge feónd mínne on bæcling in conuertendo inimicum meum retrorsum. Ps. L. 9, 4
Linked entry: ge-cerring
ge-cnáwness
Entry preview:
Nú dóð hig æt ǽlcum heorðe tó gecnáwnisse þám canonicon ánne penig tó Eástron ǽlce geáre, Cht. Th. 609, 7
Linked entry: -cnáwness
ge-fælsian
Entry preview:
and add Gefélsode expiavit, Wrt. Voc. ii. 83, 76: 31, 24
ge-fætan
Entry preview:
and add: To lay as a burden, impose Tó hwan wyllað wé on ús álecgan and gefǽtan þá byrþene þe wé áræfnan ne magon quid nobis onera vultis imponere, quae non possumus portare? Gr. D. 165, 27