Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hweorfa

Entry preview:

The passage glossed is: Si parcae . . . mortale vitae fusaque rotante minantur, quod vehet in collo tereti vertigine molem, Ald. 175, 35. To vertigine, not to molem (wrongly written molam) must belong the gloss, hweorfan

Linked entry: wendend

Entry preview:

Gecier lá, ne folga mé, ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past. 295, 15. to statement or affirmation Geá, lá, geá; gyf hyt nú fǽrenga gewurde ... vere aliquantum; imo si haec repente provenerint ..., Solil. H. 34, 11.

earfoþ-ríme

(adj.)
Grammar
earfoþ-ríme, adj.

Difficult to be numbered diffĭcĭlis numĕrātu

Entry preview:

Difficult to be numbered; diffĭcĭlis numĕrātu Ða bísgu us sint swíðe earfoþríme the occupations are to us very difficult to be numbered, Bt. proœm; Fox viii. 7

Linked entry: -ríme

giómor

(adj.)
Grammar
giómor, adj.

Sadsorrowfulmæstus

Entry preview:

Sad, sorrowful; mæstus Nú sceal ic wreccea giómor, singan sárcwidas now shall I, a sad wretch, sing mournful songs, Bt. Met. Fox 2, 6; Met. 2, 3

Scildingas

(n.)
Grammar
Scildingas, pl.
Entry preview:

The word occurs often in Beowulf, and is also found in the compounds Ár-, Here-, Sige-, Þeód-Sciídingas

Linked entry: Scild

godsibb-rǽden

(n.)
Grammar
godsibb-rǽden, godsibb-rǽden, e; f.
Entry preview:

The condition of 'gossips' (v. god-sibb) Gif gé nellað healdan þá godsibbrǽdenne þe gé habbað for Gode and for Sc̃e Ióhannes dǽle begetene, Wlfst. 228, 3

sǽgan

(v.)
Grammar
sǽgan, de

To cause to sink

Entry preview:

To cause to sink Óþ ðæt seó sunne on súþrodor sǽged weorðeþ (cf. Só giségid wurð sedle náhor hédra sunna,Hel. 5715), Exon. 207, 15; Ph. 142

ge-stungen

(v.; part.)
Grammar
ge-stungen, part. [stungen, pp. of stingan to pierce]

Pierced;transfixus

Entry preview:

Pierced; transfixus He wæs mid spere on his sýdan gestungen he was pierced in his side with a spear, L. E. I. 21; Th. ii. 416, 31

hócor-wyrde

(adj.)
Grammar
hócor-wyrde, adj.

Using scornful, mocking language

Entry preview:

Using scornful, mocking language Hér sind on earde hócorwyrde ǽghwǽr there are in the land here everywhere men of scornful speech, Swt. A. S. Rdr. 109, 156

lufu

Entry preview:

Hwæðer ðé ǽnig lufe oððe lust ǽnigre wemnesse, Solil. H. 36, 13. Eall sió lufu ðæs hǽmedðinges biþ for gecynde haec caritas ex naturali intentione procedit, Bt. 34, 11 ; F. 152, 14.

sacu

(n.)
Grammar
sacu, e; f.

strife, contention, dissension, sedition, disputedistress, trouble, affliction, persecutioncrime, guilta contention at law, a suit, cause, action

Entry preview:

He alátan mag saka endi sundea he can forgive sins, Hel. 1009), 201, 10; Ph. 54. Ðá wæs synn and sacu Sweóna and Geáta, wróht gemǽne, Beo.

Linked entries: ge-sacu sac sæc

a-ferian

(v.)
Grammar
a-ferian, -igan; p. ede; pp. ed

To take awayremovewithdrawauferreamoveresubducerecum averiis vel curru vehereaveriare

Entry preview:

Gif he aferaþ if he remove; si averiat, L. R. S. 4; Th. i. 434, 8. He sceal aferian [MS. auerian = averian = aferian] he shall remove; debet averiare, 432, 10

Linked entry: auerian

FLOCC

(n.)
Grammar
FLOCC, es; m.

A FLOCKbandcompanydivisiongrexcătervaturma

Entry preview:

A FLOCK, band, company, division; grex, căterva, turma Gif Esau cymþ to ánum flocce and ðone ofslihþ, se óðer flocc byþ gehealden si vēnĕrit Esau ad ūnam turmam et percussĕrit eam, ălia turma servābĭtur, Gen. 32, 8.

maga

(adj.)
Grammar
maga, adj. used as subst.

Powerfulstronga powerful person

Entry preview:

Powerful, strong, a powerful person Ic lǽre ǽlcne ðara ðe maga I advise every one that is powerful, Shrn. 163, 12. Ne derige se maga ðam unmagan let not the strong injure the weak, L. I. P. 7; Th. ii. 314, 1.

stræclíce

(adv.)
Grammar
stræclíce, adv.
Entry preview:

MSS.) déman wile si districte judicentur, Past. 5, 3 ; Swt. 45, 20.

þreodung

(n.)
Grammar
þreodung, þridung, e; f.

deliberationhesitation

Entry preview:

B.) geþafaþ si ex deliberatione consentit, Bd. 1, 27; S. 497, 23. hesitation Geseah hé sume earme sáwle út fundigende of hyre líchaman, ac heó ne dorste út gán, for ðam ðe heó geseah ða áwyrgedan gástas beforan hyre standan.

Linked entries: þridung þrydung

un-andergilde

(adj.)
Grammar
un-andergilde, adj.

Not to be paid back(?)that may be retained(?)

Entry preview:

age enim, si jam caduca et momentaria fortunae dona non essent, quod in eis est, quod aut vestrum umquam fieri queat, aut non perspectum consideratumque vilescat, Bt. 13; Fox 38, 1-5

Linked entry: ander-gilde

be-tyrnan

(v.)
Grammar
be-tyrnan, p. de.
Entry preview:

S. 96, 5. to bend the knee, prostrate one's self Betyrne þám sylfan fótum voluat si ipsius abbatis pedibus, R. Ben. I. 78, 14. Betyrnan hý will ealra geférena cneówa swá biddende þæt heoin fore gebeden sý provolutis genibus (betyrndum cneówum, R.

on-liþian

(v.)
Grammar
on-liþian, on-leoþian
Entry preview:

D. 222, 4. figurative In hefigum wísum ealle þá (various faults) after deáðe hefigiað, gif hí nǽron ná ǽr gebétte ne ná onleoðode þá hwíle þe se man wæs in þissum lífe quae cuncta etiam post mortem gravant, si adhuc in hac vita positis minime fuerint

Linked entry: on-leoþian

rúm

(adj.)
Grammar
rúm, adj.
Entry preview:

</b> of material things, ample, abundant :-- Gif hit rúmre cymð si Deus amplius dederit, Chrd. 15, 5. Add Rúmes cynedómes augustę potestatis, An. Ox. 3942