ildra
elder ⬩ older ⬩ grand ⬩ greater ⬩ superior
Entry preview:
Geornful tó witanne ðætte ǽr wæs ǽr ðú ácenned wére oððe furðum ðín yldra fæder geboren wére desirous to know what was before you were begotten, or even before your grandfather was born, Shrn. 198, 29: Elen. Kmbl. 872; El. 436.
wíd-gil
Entry preview:
Ðæt is suíðe rúm weg and wídgille lata et spatiosa via est, Past. 18 ; Swt. 133, 20. Ðæt fenn mid menigfealdan bígnyssum wídgille and lang þurh*-*wunaþ on norðsǽ, Guthl. 3 ; Gdwin. 20, 8. Sió wídgille passivus, Wrt. Voc. ii. 65, 55.
eáðe
Easily, readily, soon, perhaps ⬩ facĭlĭtor
Entry preview:
We ðé eáðe gecýðaþ síþ userne we readily proclaim our adventure to thee, Andr. Recd. 1721; An. 861. Hwá mæg eáðost [eáðust MS. B.] ða dúru ontýnan who may most easily open the door? Salm. Kmbl. 71; Sal. 36: Cd. 174; Th. 219, 6; Dan. 50: Ps.
for-gieldan
to pay for ⬩ repay ⬩ requite ⬩ reddĕre
Entry preview:
We ðé nú willaþ womma gehwylces leán forgieldan we will now pay thee retribution for every crime, Exon. 41 a; Th. 137, 16; Gú. 560: 117 a; Th. 450, 1; Dóm. 81. Forgield me ðín líf give me thy life, 29 b; Th. 90, 20; Cri. 1477.
níd-behéfe
Necessary ⬩ needful
Entry preview:
In Godes lofe and in nýdbehéfum weorcum wé sceolon gewunigan, L. E. I. 42; Th. ii. 438, 31. Wé habbaþ ða nýdbehéfestan ánunga áwritene, Boutr. Scrd. 23, 12
Linked entry: níd-behóf
feónd-scipe
Entry preview:
Ꝥ wé wǽron ealle swá on ánum freóndscype swá on ánum feóndscype that we should all be united alike in friendship and in enmity, Ll. Th. i. 234, 22.
ge-lómlíce
Entry preview:
Add: of action, frequently, constantly Wé mynegiað ǽlcne getreówfulne man, ꝥ hé gelómlíce lufige cumlíðnysse and nánum cuman ne forbeóde ꝥ hé ne móte on his húse gerestan, Hml. A. 147, 82.
heóflan
Entry preview:
Þænne wé heófiað ꝥ wé yfele dydon dum plangimus quod male gessimus, Scint. 47, 17. Árleás sáwl byð heófud inpia anima plangitur, 42, II
ofer-irnan
Entry preview:
Add Wé willað nú mid sumere scortne trahtnunge þás rǽdinge oferyrnan, and geopenian, gif heó hwæt dígles on hyre hæbbende sý, Hml. Th. i. 388, 30. Wé willað þás þing mid sceortre race oferyrnan, Angl. viii. 318, 43
on-lútan
Entry preview:
Wé noldon tó ðǽm spore mid úre móde onlútan, 5, 18
an-mód
Steadfast ⬩ eager ⬩ bold ⬩ courageous ⬩ daring ⬩ fierce ⬩ constans ⬩ alacer ⬩ animosus
Entry preview:
Steadfast, eager, bold, courageous, daring, fierce; constans, alacer, animosus Folc wæs anmód, rófe rincas the folk were steadfast, renowned men, Cd. 80; Th. 99, 23; Gen. 1650: 80; Th. 100, 10; Gen. 1662.
Linked entries: an-módlíce ǽ-men ge-anmétan on-mód
EGLE
Troublesome, hateful, loathsome, horrid ⬩ mŏlestus, odiōsus, infestus, turpis
Entry preview:
Gif egle wǽron if they were troublesome, Exon. 126a; Th. 485, 20 ; Rä. 71, 16. Ðý-læs sceaðan mihton egle ondsacan lest the horrid apostates might injure [him ], Andr. Kmbl. 2297; An. 1150: 2916; An. 1461.
Linked entry: fonfyr
for-berstan
To break ⬩ burst asunder ⬩ fail ⬩ contĕri ⬩ dirumpi ⬩ exstingui
Entry preview:
To break, burst asunder, fail; contĕri, dirumpi, exstingui Wén nǽfre forbirsteþ hope never fails, Exon. 64a; Th. 236, 2; Ph. 568. Heora bogan forberstaþ arcus eōrum contĕrātur. Ps. Th. 36, 14.
Linked entry: a-berstan
los
Loss ⬩ destruction
Entry preview:
Weg ðiú lǽdas tó lose via quæ ducit ad perditionem, Mt. Kmbl. Lind. 7, 13. Ðæt tó lose weorþe ut pereat, Rush. 18, 14: 5, 30. Hú hine mæhtes tó lose gedóa quomodo eum perderent, Lind. 12, 14
Linked entry: lor
mete-leást
Want of food
Entry preview:
Ðá wǽron hié mid meteliéste gewǽgde they were reduced by want of food, Chr. 894; Erl. 92, 27. For meteliéste heora líf álǽtan, Ors. 3, 8; Swt. 120, 30. Metelǽste inedia, Hpt. Gl. 480, 34. Meteléste, 497, 31. Meteleáste cibi inopia, 517, 66.
betera
BETTER ⬩ melior
Entry preview:
BETTER; melior Ðæt hý wǽron beteran þegnas that they were better thanes, Ors. 4, 9; Bos. 92, 23. Ða betran tída the better times, 4, 9; Bos. 92, 18. To beteran tíde to a better time, Bd. 3. 14; S. 539, 39. Wítodlíce micle má mann ys sceápe betera?
Linked entry: betre
ge-dyrnan
To conceal ⬩ hide ⬩ keep secret ⬩ cēlāre ⬩ occultāre
Entry preview:
Se ðe ða þýfþe gedyrne, forgylde ðone þeóf be his were let him who conceals the theft pay for the thief according to his value, 36; Th. i. 124, 17, note 40, MS. B. Ðonne hit gedyrned weorþeþ when it is hidden, Exon. 91 a; Th. 340, 27; Gn. Ex. 117
Linked entries: ge-diernan ge-dirnan
ge-forþian
To carry out ⬩ perform ⬩ accomplish ⬩ further ⬩ promote
Entry preview:
He ðæt mynster wel geforþode ða hwíle ðe he ðǽr wæs he advanced the monastery while he was there, Chr. 1045; Erl. 171, 17
ge-bisnian
Entry preview:
Add: to set an example, serve as a model Hé þá leóde gebígde tó Godes geleáfan, and him wel gebysnode mid weorcum, Hml. S. 26, 73. Heó hym eallum gebysnode mid góddre gedrohtnunge tó Godes þeówdóme, 2, 125.
ge-nípan
Entry preview:
Werð genipen stetit i. inhorruit (nimbosisque polus stetit imbribus), An. Ox. 34, 2. Add: to make dark(?) Þǽr niht ne genípð (genimð? v. ge-niman; d) nǽfre þeóstra þæs heofenlican leóhtes scíman, Dóm. L. 253