Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-steall

Grammar
fore-steall, (for-).

preventionhindrance

Entry preview:

Add: prevention, hindrance to free progress Færð fýr ofer eall, ne byð þǽr nán foresteal, ne him man náne mæg miht forwyrnan ignis ubique suis ruptis regnabit habenis, Dóm. L. 146. fine for the crime of fore-steall.

fore-stihtung

predestination

Entry preview:

predestination Seó forestihtung (praedestinatio) þæs écan ríces, Gr. D. 54, 19, 30. Be forestihtinge (predestinatione).

ge-rúmlíce

(adv.)
Grammar
ge-rúmlíce, adv.
Entry preview:

With large limit of space pi wæs eáðfynde þe him elles hwǽr gerúmlícor ræste [sðhte] . . . heóld hyne syððan fyr þǽm feónde ætwand then was easily found who elsewhere for himself with larger limit of space looted for a bed, i. e. who would not sleep

ge-þǽnan

(v.)
Grammar
ge-þǽnan, p. de
Entry preview:

Tó þám þurh þá tóflówennysse þæs streámes beón geþǽnede (-þén-, v. l. ) þá inngeþancas geleáffulra breósta, 94, 22 v. þán, and cf. ge-þawenian

Linked entry: þǽnan

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114, 16. Cnúa glæs tó dúste, dó huniges teár on, lácna ꝥ dolg mid, 128, 4. Add

hinder

(adv.)
Entry preview:

T 9, 2. where there is inversion of proper order Bið þæs mannes líf on hinder gefadad, gif ꝥ flǽsc sceal gewyldan þone gást, Hml. S. 17, 12

leóhtian

(v.)
Entry preview:

Add: to give light, shine Þá sceán þǽr fǽringa leóht inn æt þám eástende . . . þá wæs hit swá leng swá leóhtre, swá lange hit leóhtode, Vis.

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139.

stigel

Entry preview:

Hí becómon tó ðǽre stigole þǽr se þeóf oferstáh ( ad aditum furis) in ðone wyrttún . . . 'Ic þé bebeóde . . . ꝥ þú þá stigole (aditum ) behealde,' Gr. D. 24, 6-12. Tó Dunnes stigele; of ðǽre stigele ad scansile . . . ab inde, C. D. B. iii. 252, 2.

tó-stregdan

Entry preview:

Swá mycelu wynsumnes þæs æþelestan stences tóstrogden and tógoten wearð geond eall ꝥ hús tanta illic fragrantia odoris aspersa est, Gr. D. 282, 19. Þá tóstrýddan gebricu dispersa fragmina. An. Ox. 11. 139

un-myndlinga

Grammar
un-myndlinga, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Sume dæge þá þá heó swá wídgál swíde dwolode, heó becóm unmyndlinga tó þám scræfe . . . and heó þá þǽr wunode swá swá heó nyste quadam die dum vaga nimium erraret ad specum devenit, ibique nesciens ingressa mansit, Gr. D. 176, 21.

ge-mǽnsumian

(v.)
Entry preview:

Ic on þǽre cyrcan þæs Drihtlican líchaman and his blódes gemǽnsumode, Hml. S. 23 b, 627. Gemǽnsumeden heó þæs líchaman úres Drihtnes, 113. Gemǽnsumigende gerýnse[s] communicans sacramentum (Dominicum), An.

Linked entry: -mǽnsumian

in-tó

Entry preview:

Þá óþre bróþra þe þǽr úte wǽron eódan intó him, 217, 35. Malchus on foreweardan intó his þám hálgan geféran, and se bisceop æfter him inn eóde, Hml.

ceorl

Entry preview:

Gif syxhyndum þissa hwæðer gelimpe þriefealdlíce áríse be þǽre cierliscan bóte; .xii.-hyndum men twyfealdlíce be þæs syxhyndan bóte, 88, 2-5: 9-11. Ceorles wergild is on Myrcna lage .cc. sciłł. Ðegnes wergild is syx swá micel, 190, 2.

ge-sceaft

Grammar
ge-sceaft, <b>; I 2 a.</b>
Entry preview:

Add Mid heofonlice campwerod þǽre engelican gesceaft(e), Verc. Först. 109, 7. Add Seó wæteres gesceaft liquidum elementum, Gr. D. 220, 17. ꝥ is s

friþ-leás

Entry preview:

Cf. friþ, Gif hwá þæne friðleásan man (hominem pro culpa exiliatum, expulsion quem Angli uocant friðleásne man, exlegem) healde, Ll. Lbmn. 318, ii

ge-híwcáþlician

(v.)
Grammar
ge-híwcáþlician, p. ode
Entry preview:

To make familiar to For ðí is eallum geleáffullum mannum tó wacienne, for ðan ðe seó éstfulnys þǽre wæccan is gehíwcúþlicud eallum hálgum, Nap. 30

ge-cígung

(n.)
Grammar
ge-cígung, e; f.
Entry preview:

A calling, invocation Bletsien hí hí selfe mid Crístes róde tácene þurh gecíginge þǽre hálgan þrynnysse, Nap. 28. Giceigingcum úsum invocationibus nostris, Rtl. 97, 37

sár

(adj.)
Grammar
sár, adj.
Entry preview:

Heó wæs gehǽled, ꝥ on hire líce næs gesýne áht þǽra sárra wunda, Hml. S. 7, 278. Add

Linked entry: sárian

swellan

Entry preview:

Add: p. sweoll (v. á-swellan) His fét wǽron swellende and áþundene for þý wǽtan þǽre fótádle pedes podagrae humore tumescentes, Gr. D. 302, 7