segnung
Entry preview:
Wæs hé lǽded tó Brytta biscopum and hé nǽnige hǽle ne frófre þurh heora segnunge (þegnunge ?) onféng qui cum oblatus Brittonum sacerdotibus, nil curationis vel sanationis horum ministerio perciperet, Bd. 2, 2 ; S. 502, 26
scóh-þwang
Entry preview:
The thong or latchet of a shoe Ic ne eom wyrðe ðæt ic hys sceóþwancg (shoþuong. O. E. Homl. ii. 137, 33. Shoþwang, Orm. 10387) uncnytte non sum dignus soluere corrigiam calciamentorum ejus, Lk. Skt. 3, 16. Sceóþwang, Jn. Skt. 1, 27.
Linked entry: sceó-þwang
scolere
Entry preview:
Ðæt ǽnig preóst ne underfó óðres scolere, L. Edg. C. 10; Th. ii. 246, 24
wirp
A throw ⬩ a blow with a missile
Entry preview:
A throw, a blow with a missile Ðá wearð hiere mid ánum wierpe (wyrpe, v. l.) an ribb forod, ðæt hió siþþan mægen ne hæfde hié tó gescildanne, ac raðe ðæs hió wearð ofslagen hic serpens ad unius saxi ictum cessit, ac mox facile oppressus est, Ors. 4,
ge-liþewácian
Entry preview:
See next word
Linked entry: leoþuwácian
ge-félness
Entry preview:
Gif ꝥ líc tó þon swíþe ádeádige ꝥ þǽr gefélnes on ne sý, Lch. ii. 8, 14: 82, 26. Welmes hǽto mid gefélnesse ... áheardung þæs magan mid gefélnesse and mid sáre ... heardung þǽre lifre bútan gefélnesse and bútan sáre, 198, 11-14.
on-íwan
Entry preview:
S. 23, 263. reflex, with complement, to appear so and so Ne sceall ic nǽfre læng unþancfull þǽre þegnunge mé onýwan þám were viro illi qui mihi solet obsequi ingratus apparere non debeo, Gr. D. 343, 12
wulf
Entry preview:
Læg se grǽga wulf þe bewiste ꝥ heáfod, and mid his twám fótum hæfde ꝥ heáfod beclypped, grǽdig and hungrig, and for Gode ne dorste þæs heáfdes ábyrian, Hml. S. 32, 145-155. Add
wyrms
Entry preview:
Heó ne mihte bedýglian ꝥ weaxende wyrms (wyrmsi, v.l.) and wídl (increscentem saniem), Gr. D. 157, 10.
út-fær
A going out ⬩ egress ⬩ exit
Entry preview:
Ðeáh heó nán útfær ne gemét, 4 10, 10. On útfærum heora in egressibus suis, Ps. Lamb. 143, 13
á-dwelian
To wander, stray
Entry preview:
Ðá hrægel from hǽlo gife ne ádweledon indumenta a gratia curandi non vacarunt, Bd. 4, 31; S. 611, 6. trans. Similar entries (in Dict.) v. next word
háwere
An observer, a spectator ⬩ spies
Entry preview:
An observer, a spectator Ðýlæs hie síen tó óðerra monna gefeohte holde háweras, and dón him selfe náwuht lest they be friendly spectators of other men's struggle, and themselves do nothing; ne, si in hoc præsentis vitæ stadio ad certamen alienum devoti
ge-ælfremedan
to alienate, estrange
Entry preview:
to alienate, estrange Þæt heora nán ne beó geæl-fremod fram ðám micclan húse, Hml. Th. i. 350, 4. Ðá hálgan geseóð þá fordónan swá micclum fram him geælfremode swá micclum swá hí beóð fram Drihtne áscofene, Hml. Th. i. 332, 24.
Linked entry: ælfremedan
ofer-druncenness
Drunkenness, intoxication, rioting
Entry preview:
Ne gewunigen gé tó oferdruncennisse non in ebrietatibus Past. 43, 9; Swt. 317, 18. Ða ofordruncennessa ðe hé lufode, Blickl. Homl. 195, 15
Linked entry: druncennes
of-healdan
to withhold, keep back, retain ⬩ to retain
Entry preview:
to withhold, keep back, retain Hé lét niman of hyre ealle ða betstan gærsuma ðe heó ofhealdan ne mihte he had all the best valuables, that she could not keep back, taken from her. Chr. 1035; Erl. 164, 23.
ge-sníþan
To cut ⬩ cut off
Entry preview:
Gif ðú stǽnen weofod me wyrce ne tymbra ðú ðæt of gesnidenum stánum if thou wilt make me an altar of stone, thou shalt not build it of hewn stone, Ex. 20, 25
á-stýfecigan
Entry preview:
Hí sint tó manienne ðonne hí lícettað ðæt hí willen ástýfecean ðæt yfel on him selfum, ðæt hí hit ðonne ne dyrren sǽwan on óðrum. monnum admonendi sunt, ut si eradicare mala dissimulant saltem seminare perlimescant, Past. 427, 18.
tilian
Entry preview:
Se ðe him sylfum teolaþ, ná Gode, ne com se ná gyt binnon Godes wíngearde. Ða tyliaþ Gode, ða ðe ne sécaþ heora ágen gestreón ðurh gýtsunge, ii. 76, 32-34.
folc
a people ⬩ a nation ⬩ an army ⬩ a race ⬩ tribe ⬩ sect ⬩ lay-folk ⬩ the laity ⬩ the people ⬩ followers ⬩ the people ⬩ the common people ⬩ country-folk ⬩ folk ⬩ men ⬩ people ⬩ folks ⬩ a crowd ⬩ company ⬩ troop ⬩ people ⬩ folk
Entry preview:
láre, ne ꝥ folc ne sceal forhycggan ꝥ hí tó him hí geeáþmédon, Bl.
ge-habban
Entry preview:
Fácn ne sceal mon on heortan gehabban dolum in corde non tenere, R. Ben. 17, 7. <b>IX a.