dol
Entry preview:
Voc. ii. 85, 6, and add Tó dol þú wǽre and tó gedyrstig þá þú wéndest þæt þínra feohgestreóna ende ne gewurde, Wlfst. 260, 21. Dysig ł dole (ðú ídle ł unwís) fatue, Mt. R. 5, 22. Gelíc were dysig ł dolum similis viro stulto, 7, 26.
feórþling
Entry preview:
Oþ þæt gé cumon tó ánum feórðlincge until you are brought to your last farthing, Hml. Th. i. 268, 1. Sum earm wydewe næfde ealra ǽhta búton ǽnne feórðling, ii. 106, 9. Ǽr ðan þe ðú forgelde þone endenéxtan feórðling, Hml. A. 4, 100.
fíf-tyne
Entry preview:
and add: with a noun in agreement Þæt wǽron fiéftiéne hund þúsend monna, Ors. 3, 9; S. 128, 22. Fífténa stód deóp se drenceflód monnes elna, Gen. 1397.
fiscere
Entry preview:
Add: Wæs ðǽm cyninge (Xerxes) swíþe ange on his móde . . . þæt hé ofer ðá eá cuman ne mehte . . . Him þá tó cóm án fiscere and hiene ánne ofer bróhte piscatoria scapha trepidus transit, Ors. 2, 5; S. 84, 10.
for-weornian
Entry preview:
Þæt mænnisce cynn forslagen forweornode humanum genus succisum aruit, Gr. D. 258, 13. Forweornodon tabuerunt, An. Ox. 8, 227. Forwurnende polluta, maculata, Hpt. Gl. 448, 45. Add
ge-leáflíce
Entry preview:
Ús is tó witonne þætte ꝥ wæs geleáflíce gestihtod þæt Jóseph fór tó Bethlem fram Galilea we are to know that without doubt it was ordained that Joseph went to Bethlehem from Galilee, Nap. 81. in accordance with Christian belief. v. riht-geleáflíce
ge-lífedlíce
Entry preview:
With confidence in a person, trustfully, in good faith Mardonius hiene wæs georne lǽrende þæt hé hámweard fóre . . .
ge-mǽrian
Entry preview:
Þú hæfst ǽgþer gedón ge ðá gesceafta gemǽrsode (-mǽrode 1: the corresponding metre has: Ðú þǽm gesceaftum mearce gesettest, Met. 20, 89) betwux him ge eác gemengde, Bt. 33, 4; F. 130, I
ge-rihtreccan
Entry preview:
Ic þé meg secgan þæt ic eom seó gesceádwísnes ðínes módes, þe ðé wið sprecð, and ic eom seó racu ðe mé onhagað ðé tó gerihtreccenne (the demonstration that it is in my power to give you), ðæt þú gesyhst myd ðínes módes eágan God swá sweotole swá þú nú
ge-tawian
Entry preview:
Ðá þæt land ðá getawod wæs dum praeparata terra, Bd. 4, 28; Sch. 521, 3. to treat a person (ill), bring or put to shame, of personal action Sume wurdon getawod tó scande some were shamefully entreated, Chr. 1076; P. 212, 28. of the operation of disease
gearolíce
Entry preview:
Add: <b>geare-líce, gear-líce</b> well. of sight, perception Þá mihte hé mid þan óþron geseón, and on þám inne hé gearlíce oncneów hwæt þǽr inne wæs, Guth. 98, 5. of knowledge, understanding Ic habbe gearolíce (cúðlíce, v. l. ) ongyten ꝥte
full-fremednes
Entry preview:
Add: completeness Sé þe fulfremednesse háligre drohtnunge habban wile, þæt þá synd gesette tó lífes bysene hálegra fædera lára, þára gémen gelǽt mannan tó fulþungenre fulfremednesse, R. Ben. 132, 18-133, 1.
ge-wand
Entry preview:
Ic eów bidde ꝥ gé búton gewande dón swá ic eów bebeode, 161. fear of a person Þæt hý for ðǽre sceame and for gewande þára þe him on lóciað gebeterede sýn ut visi ab omnibus vel pro ipsa verecundia sua emendentur, R. Ben. 68, 18
gyrdels
Entry preview:
Hyt byð tósliten, swá wæs Abdias gyrdels þæs wítegan (cf. ? com-putruerat lumbare, Jer. 13, 7), Lch. i. 328, 3. Tó gyrdylse ad cingulum, An. Ox. 3767.
hind
Entry preview:
Cwæð se cyning tó hire hwylcne dǽl þæs landes hió onfón wolde hyre bróðrum tó wergilde. Hió cwaeð ꝥ hió his ná máran ne gyrnde þonne hire hind útan ymbe yrnan wolde þe hire ealne weg beforan arn ðonne hió on ráde wæs . . .
hyht-lic
Entry preview:
Add: feeling joyous, exultant Hergas wurdon on fleáme . . . him on láste stód hihtlic heorðweorod, Gen. 2076. causing joy or pleasure, pleasant Þæt is sió án rest eallra geswinca, hyhtlicu hýð heáum ceólum módes usses, Met. 21, ll.. nóht hyhtlic hám
Linked entry: hyht-ful
láþettan
Entry preview:
Man tó forð láþet þæt man scolde lufian, Wlfst. 165, 3 [: 168, 13: Wrt. Voc. ii. 26, 8 : Shrn. 39, 22, in Dict.].
Linked entry: lǽþettan
wác-lic
Entry preview:
Him þúhte þá tó wáclic þæt hé wolde gefremman þá leásan leahtras, ac hé leornode ǽfre máran and máran on his mánfulnysse, Ælfc. T. Grn. 17, 14-28
be-tellan
exculpate ⬩ excuse
Entry preview:
Gewende hé tó Róme, þæt hé hine betealde, gif hé mihte. Þa betealde hé hine sweðe geáplíce, Hml. Th. i. 80, 9. Hí hí sylfe earhlíce betealdon, Hml. S. 23, 308. Se Hǽlend nolde hine betellan, ðeáh ðe hé unscyldig wǽre, Hml.
ge-dréfednes
Entry preview:
Gedrǽfednesse, 5, 3; S. 13, Þæt mód bið gebunden mid gedréfednesse nubila mens est, vinctaque frenis, 6; F. 10, 2. Mid his módes gedréfednesse andbisgunga, 35, l; F. 156, 12.
Linked entry: ge-dréfnis