Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

reócan

(v.)
Grammar
reócan, p.reác

To reek, send forth smoke or steam

Entry preview:

Heó ðæra máðma ne róhte ðe má ðe reócendes meoxes, Homl. Skt. i, 7, 20. Bútan rénscúrum and reócendum deáwe, 18, 57. Ðæs hreóflian líc mid reócendum stence, Homl. Th. i. 336, 33. Æt hreócendum heorðe, Wulfst. 170, 21.

Linked entries: récan hreócan

á-nídan

Entry preview:

Heó út ánýdeþ þá untrumnysse, Lch. i. 202, 8: 248, 14. Hé fram him lufa áweg ánýt ( repellit ), Scint. 28, 13. Hí fram him heortan ofermódigra áweg ánýdaþ ( repellunt ), 21, 6. Þú út ánýddest ( expulisti ) hí, Ps. Spl. 43, 3.

Linked entry: á-nýdan

belle

Entry preview:

Se deófol wearp ǽnne stán tó ðǽre bellan, þæt heó tósprang, Hml. Th. ii. 156, 4-10. Hos-tiarius. . . sceal mid bellan bícnigan þá tída. Ll. Th. ii. 346, 29. Bellan gehíran. Lch. iii. 174, 9. Bellan teón, ringan, Tech. ii. 118, 18, 20.

bósum

wombuter

Entry preview:

H. 165, 24-30 Se Hálga Gást wunode on þám æþelan innoþe and on þám betstan bósme, 105, 15. þǽre méder wæs on slǽpe ætýwed, þá heó myd þám bearne wæs, ꝥ hyre man stunge áne sýle on þone bósum Shrn. 149, 2

be-swápan

to sweepto wrap upcover up

Entry preview:

Gif hwylc sý ꝥ Rǽdwolde on mód beswápe, ꝥ hé þé náwiht lá þes ne dó si qui sit, qui Redualdo suadeat, ut nec ipse tibi aliquid male faciat, Bd. 2, 12; Sch. 156, 21. to wrap up, cover up Heó hié mid scytari besweóp caput linteo cooperuit, Bd. 3, 9 ; Sch

irþ-land

Entry preview:

Ic tówurpe ðás burh and hí gesméðige, and tó yrðlande áwende, swá þæt heó bið cornbǽre swíðor þonne mannbǽre, Hml. Th. i. 450, ii. His deácon sǽde ꝥ seó eá wǽre of hire rihtryne on þiére cyrican yrðland ( agros ) úp yrnende, Gr. D. 193, 15. Add

or-sorg

Entry preview:

Drihlen wæs hire forespeca, and heó sæt ðí orsorhgre, Hml. Th. ii. 440, 21. <b>I a.

on-búgan

(v.)
Grammar
on-búgan, p. -beáh.

to bendto bend in reverence or submission, to bowto submit, yieldto bend aside, deviate

Entry preview:

Th. 405, 16; Rä. 24, 3. to bend in reverence or submission, to bow Heó tó hyre módor cneówum onbeah, Lchdm. iii. 428, 13. Hís gebróðru onbugon tó him proni adorantes Gen. 50, 18.

Linked entries: an-búgan on-bígan

ge-teohhian

(v.)
Grammar
ge-teohhian, -teohian, -tiohhian, -tihhian; p. ode, ade; pp. od,ad

To appointdeterminedecreeassignstătuĕredecernĕreassignāre

Entry preview:

To appoint, determine, decree, assign; stătuĕre, decernĕre, assignāre Ðá heó Gode ánum geteohode þeówian cum Deo sōli servīre decrēvisset, Bd. 4, 23; S. 593, 7.

BEORMA

(n.)
Grammar
BEORMA, an; m : bearm, es; m.

Barmleavenyeastfrothfermentum

Entry preview:

Barm, leaven, yeast, froth; fermentum Se beorma awent ða gesceafta of heora gecynde barm changes creatures from their nature Homl. Th. ii. 278, 21. Wistfullian on yfelnysse beorman to feast on the barm of evil ii. 278, 25.

Linked entries: and-beorma ge-byrman

FYLL

(n.)
Grammar
FYLL, fill, fyllu, fyllo, e; f.

The FILLfulnessplentyplēnĭtūdosatŭrĭtas

Entry preview:

Ic sylle heora hungrium hláf to fylle paupĕres ejus satŭrābo pānĭbus, Ps. Th. 131, 16

Linked entries: fill fyllu

ge-cunnian

(v.)
Grammar
ge-cunnian, p. ode, ade; pp. od, ad

To tryenquireexperienceprobareexplorareexperiri

Entry preview:

To try, enquire, experience; probare, explorare, experiri Ðæt hi móstan gecunnian hwylc heora swiftost hors hæfde that they should try which of them had the swiftest horse, Bd. 5, 6; S. 618, 42 : Nar. 25, 29.

ge-hende

(adj.; adv.)
Grammar
ge-hende, adv.

Nearat handprope

Entry preview:

Hí wǽron swá gehende ðet ǽgðer heora on óðer háwede they were so near that each of them looked on the other, Chr. 1003; Erl. 139, 8. Ða mynstra gehendor ðam wæterscipe timbrian to build the monasteries nearer to the water, Homl.

Þór

(n.)
Grammar
Þór, the Scandinavian form of a name which in English is Þunor (-er),
Entry preview:

one of the gods, Thor Nú secgaþ sume ða Denisce men on heora gedwylde, ðæt se Iouis wǽre, ðe hý þór hátaþ, Mercuries sunu, ðe hí Óðon namiaþ; ac hí nabbaþ ná riht: for ðan ðe wé rǽdaþ on bócum, ge on hǽþenum ge on cristenun, ðæt se hetula Iouis tó sóðan

Linked entry: þunor

ymb-sníþan

(v.)
Grammar
ymb-sníþan, p. -snáþ, pl. -snidon
Entry preview:

Heora fæderas wǽron ymbsnidene, Jos. 5, 4

flint

Entry preview:

Hét se ealdorman heora neb beátan mid blacum flintum . . . þá gelæhte se ealdorman ǽnne ormetne flint, wearp tó þám hálgum, ac hé wand tó þám heáhgeréfan and his heáfod tóbræc. Hml.

ge-hǽled

Entry preview:

Hí tó rǽde fundon mid gemǽnre geðeahte, þæt him sélre and gehǽledre wǽre ( quia satius esset ) þæt hí ealle hwurfon tó heora éðle, 2, 5; Sch. 135, 10. v ge-hǽlan; II

ge-hirdan

(v.)
Grammar
ge-hirdan, p. de.
Entry preview:

Voc. ii. 51, 49. in a moral sense, to inspire with fortitude, strengthen, confirm Se gefeá ðára heofon-licena góda hí gehierde ( roborat ) wið ðǽm brocum, Past. 393, 35. to harden, make obdurate Drihten hig gehyrde Domini sententia fuerat ut indurarentur

Linked entry: ge-hyrdan

ge-blót

Entry preview:

Bringan þone sélestan dǽl hiora gódra geara tó heora geblóte, Ors. 6, 21; S. 272, 26. Hé wæs blótende diófolgildum mid monslihtum . . .

mennisc

(adj.)
Grammar
mennisc, adj.
Entry preview:

Hé ásende mennisce sprǽce on þone heort, Hml. S. 30, 44. Englas geþafodon ǽr Drihtnes tócyme þæt mennisce men him tó feóllon, Hml. Th. i. 38, 27. Mennisce eágan hine ne mihton geseón, 598, 18.