Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mynecenu

(n.)
Grammar
mynecenu, e ; f. The feminine form corresponding to masc. munuc
Entry preview:

Mynecenu monacha vel monialis Wrt. Voc. i. 42, 20 : Homl. Th. ii. 26, 28. Munuc and mynecenu ðe Gode sylfum beóþ gehálgode, and hyra gehát Gode geháten habbaþ, L. Ecg. P. iii. II.; Th. ii. 198, 32. Seó mynecynu monacha, iv. 9; Th. ii. 206, 16 : Homl.

ge-nerian

(v.)
Grammar
ge-nerian, -nergan, -nerigan; p. ede, ode; pp. ed, od

To save, deliver, take away, set free, preserve, defendservare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere

Entry preview:

To save, deliver, take away, set free, preserve, defend; servare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere Se mec wile wiþ ðám níðum genergan he will protect me against that malice, Exon. 36 a; Th. 116, 24; Gú. 212. We mágon feorh generigan

Linked entry: nerian

feórþa

Entry preview:

Add: ordinal Ðe feárða quartum, Mt. p. 10, 5. Cuóm feórþe healf hund scipa, Chr. 851; P. 64, 16. Wæs xxxiii wintra and þæs feórþan dǽl þæt hé lífes wegas tácnode for 33 years and part of the thirty-fourth he pointed out the ways of life, Bl. H. 129,

wicg

(n.)
Grammar
wicg, es; n. (a poetical word)
Entry preview:

A steed Bið se hwæteádig (ðe) ðæt wicg byrð, Elen. Kmbl. 2390; El. 1196. Wycg, Exon. Th. 395, 10; Rä. 15, 5. Wicgce ł meare cornipede, equo, Hpt. Gl. 406, 21. Wicge wegan, Exon. Th. 395, 27; Rä. 15, 14. Wicge rídan, Beo. Th. 474; B. 234. Hé on meare

ge-lecgan

Entry preview:

Add: with a material object. to lay, place Gyf þysse wyrte sǽd man ofer þá scorpiones gelegð, Lch. i. 248, 23. Noldon hí þæt feoh gelecgan on heora fǽtelsum, Hml. Th. ii. 250, 17. Hé wæs on ðissere beðunge geléd, i. 86, 24. On scríne geléd in sarcofago

ge-ner

Entry preview:

Add: refuge, safety, asylum Sý þú mé on húse generes esto mihi in domum refugii, Ps. L. 30, 3. Hý sceoldon fægnian, þonne hý on genere wǽron, Ps. Th. 39, arg. Betere wé faran ús intó þám niycclan scræfe . . . and ðǽr wé magon on genere wunian, Hml. S

hæslen

(adj.)
Grammar
hæslen, adj.

Of hazel

Entry preview:

Of hazel Genim æt fruman hæslenne sticcan oððe ellenne wrít ðínne naman on ásleah þrý scearpan on gefylle mid ðý blóde ðone naman weorp ofer eaxle on yrnende wæter and stand ofer ðone man ða scearpan ásleá ðæt eall swíginde gedó take, to begin with,

holh

(n.)
Grammar
holh, holg, es; n.

A hollow, cavity, hole

Entry preview:

A hollow, cavity, hole Hwæt tácnaþ ðæt holh on ðæm weobude búton gódra monna geþyld? Forðam ðonne mon his mód geeáðmódgeþ ðæt he wiðerweardnesse and scande forbere ðonne geeácnaþ hé sum holh on his móde swá swá ðæt weobud hæfþ on him uppan. Holh wæs

Linked entry: hol

wearte

(n.)
Grammar
wearte, an; weart(?), e; f.

A wart

Entry preview:

A wart Uearte, uuertae, uaertae berruca, Txts. 45, 288. Wearte, Wrt. Voc. ii. 11, 4: 126, 2. Wearte, uueartae, uearte papula, Txts. 83, 1485. Wearte, Wrt. Voc. i. 288, 73: ii. 67, 57. Wearte, uueartae, uuertae verruca, Txts. 105, 2088. Wearte verruca

irnan

(v.)
Entry preview:

Add Iornð cursat, Wrt. Voc. ii. 21, 51. <b>A.</b> in-trans. of persons or animals. to move quickly Swá swá gigant yrnð on his weg. Ps. Th. 18, 6. Tógægnes iorneð occurrit, Lk. R. L. 22, 10. Forerynelas iernað beforan kyningum, Past. 91,

ge-lícnes

Entry preview:

Add: the quality of being like or equal Swá micel gelícnys is on ðyssere Hálgan Ðrynnysse, þæt se Fæder nis ná máre þonne se Sunu on ðǽre godcundnysse, ne se Sunu nis ná máre þonne se Hálga Gást; ne nán heora án nis ná lǽsse þonne eall seó Ðrynnys, Hml

ge-wissian

(v.)
Entry preview:

Add: to direct. the subject a person (human or divine), to direct a person in his actions, a thing in its movements, with dat. or uncertain On þám bócum þe Móyses áwrát swá swá him gewissode God, Ælfc. T. Grn. 5, 37. Hé ástealde þe stíðan drohtnunge

racente

(n.)
Grammar
racente, an; f.
Entry preview:

A chain, fetter Licgaþ mé ymbe írenbendas, rídeþ acerntan sál, Cd. Th. 24, 3; Gen. 372. Gebunden mid gyldenre racentan vinctum compedibus aureis, Ors. 3, 9 ; Swt. 128, 12. Gerǽped mid his racentan, Met. 13, 8 : 25, 37 : 26, 78. Racentan slítan, 13, 29

Linked entry: racete

ge-týan

(v.)
Grammar
ge-týan, p. de; pp. -týd

To instructteachimbueinstruereimbueredocere

Entry preview:

To instruct, teach, imbue; instruere, imbuere, docere He Sanctus Martinus fulfremedlíce on Godes ǽ and on Godes þeówdóm getýde and lǽrde he perfectly instructed and taught St. Martin in God's law and service, Blickl. Homl. 217, 5. Ðín lát getýde me disciplina

Linked entry: ge-týd

ge-feallan

(v.)
Grammar
ge-feallan, p. -feól, -feóll, pl. -feóllon; pp. feallen

To fallcaderedecidere

Entry preview:

To fall; cadere, decidere Ic gefealle be gewyrhtum fram feóndum mínum decidam merito ab inimicis meis, Ps. Spl. 7, 4. Ðǽr Pharaon gefeól, on ðam Reádan Sǽ et excussit Pharaonem in Mari Rubro, Ps. Th. 135, 15. He eorþan gefeóll he fell to earth, Beo.

treówen

(adj.)
Grammar
treówen, tríwen, trýwen; adj.
Entry preview:

of-a tree Hire hyrdeman sume ác ástáh, and his orf lǽswode mid treowenum helme, Homl. Th. ii. 150. 31. of wood, wooden Treówen ligneus, Ælfc. Gr. 5; Zup. 15, 14. Tríwen sceó coturnus. Wrt. Voc. i. 26, 21. Trýwen byt flasco, ii. 149, 33. On treówenum

Linked entries: tríwen trýwen

ge-clifian

(v.)
Entry preview:

Take here ge-cleofian in Dict., and add: to stick to (tó or dat.) Gecleofige tunge mín gómum mínum adhaereat lingua mea faucibus meis, Ps. L. 136, 6. Ðeós wyrt wyle hrædlíce tó ðám men geclyfian. Lch. i. 306, 4. Mín tunge ys gecleofod (adhaesit) tó mínum

Linked entry: ge-cleofian

licgan

Entry preview:

Add: of persons or animals, to be in a prostrate or recumbent position Godes þeówa líð æt þínum gatum, Hml, S. 31, 1153. Ðá læg se king and ásweartode eall, C. D. iv. 57, 13. Se wítega læg and slép, Hml. Th. i. 246, 2. Læg sum wǽdla æt his geate, 328

hyrne

(n.)
Grammar
hyrne, an; f.

A horncornerangle

Entry preview:

A horn, corner, angle Hyrne angulus, Wrt. Voc. 80, 73. Ðæt wæter ðe man ða bán mid áþwoh binnan ðære cyrcan wearþ ágoten on ánre hyrnan the water that the bones were washed with in the church was poured away in a corner, Swt. A. S. Rdr. 100, 162. Tó

Linked entry: hyrnan

hyrstan

(v.)
Grammar
hyrstan, hierstan; p. te; pp. ed

To fryroast

Entry preview:

To fry, roast Ic herste frigo, Ælfc. Gr. 28; Som. 31, 64. Hwæt is þinga ðe bietere síe on ðæs láreówes móde oððe hit suíður hierste quid vero acrius doctoris mentem frigit? Past. 21, 6; Swt. 165, 2. Nim áne clǽne panne and hyrste hý mid ele take a clean