Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

girwan

(v.)
Grammar
girwan, p. ede; pp. ed

To preparepărāre

Entry preview:

To prepare; părāre Girwan up swǽsendo to prepare a feast, Judth. 9; Thw. 21, 7; Jud. 9

dríman

(v.)
Grammar
dríman, <b>; II.</b>
Entry preview:

Ús gedafenað ꝥ wé drýmon Godes lof nos decet personare in Dei laudibns, Chrd. 30, 26. Add

under-geþeóded

(n.; adj.; part.)

subject

Entry preview:

subject Nǽnig ealdormonna ne ús undergeþeódedra (-endra, MSS. B. H.), L. In. proem.; Th. i. 102, 11

Linked entry: under-þeódan

hlífan

(v.)
Grammar
hlífan, p. hláf, pl. hlifon; pp. hlifen

tower up

Entry preview:

To stand out prominently, tower up Hlíbendri minaci Wrt. Voc. ii. 114, 12. Hlífendre miniaci 55, 71

Linked entry: hlífendre

for-lǽtan

Grammar
for-lǽtan, <b>; II.</b>
Entry preview:

For bóte úrra synna þises lífés dagas ús tó fyrste forlǽtene synt, R. Ben. 4, 18. Add

snúd

(n.)

swiftness, quickness

Entry preview:

swiftness, quickness Ús bær naca, snellíc sǽmearh, snúde bewunden (possessed by swiftness) Andr. Kmbl. 534; An. 267

á-þryccan

(v.)
Grammar
á-þryccan, pp. -þryht

To pressoppress

Entry preview:

To press, oppress Wé biðon áðryht premimur, Rtl. 15, 30. ꝥte sié áðryht opprimamur, 82, 27

be-cnedan

(v.)
Grammar
be-cnedan, pp. -cneden

to knead up

Entry preview:

to knead up Merces sǽd on hláf be-cneden oþþe on wín gegniden, Lch. ii. 248, 4

Linked entry: cnedan

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

Leorna ðæt ðú ondrǽde drihten ut discos timere dominum, Deut. 14, 23. Leorneaþ æt mé discite a me, Mt. Kmbl. 11, 29. Leornigeaþ bigspell be ðam fictreówe ab arbore fici discite parabolam, 24, 32.

Linked entry: leornend

wer

(n.)
Grammar
wer, es; m.
Entry preview:

Andlang Úse tó Kekan were; of Kekan were andlang Úse tó Caluwan were, 170, 31. Mid were and mid mylene, 243, 10. Be eá tó Brihtwoldes were; of ðam were tó ðære díc, 424, 19. On Eádmundes wer; of Eádmundes were, vi. 31, 14, 34

cýþan

Entry preview:

Nǽnig mon his geþóht openum wordum út ne cýðe nemo palam pronunciet, Nar. 28, 30. Hit nǽnig mon út cýþan ne móste, 32, 17. with clause Hér cýþ on hú seóc man mót his fæsten álýsan, Ll. Th. ii. 284, 24.

láf

Grammar
láf, <b>. I.</b>
Entry preview:

Ꝥte lǽda bróðer his láf tó wíf þæs ut ducat frater ejus uxorem illius Mt. L. 22, 24

oxa

Entry preview:

Ic ( the ploughman) gá út on dægræd þýwende oxan tó felda . . . geiukodan oxan . . . ǽlce dæg ic sceal erian fulne æcer . . . Ic hæbbe sumne cnapan þýwende oxan mid gádísene . . .

ge-týnan

(v.)
Grammar
ge-týnan, p. de; pp. ed

To shut uphideopĕrīreinclūdĕre

Entry preview:

To shut up, hide; opĕrīre, inclūdĕre Se Hǽlend me in ðam engan hám oft getýnde the Saviour often shut me up in the narrow dwelling, Elen. Kmbl. 1839; El. 921. Foldan getýned hidden in earth, 1441; El. 722.

ge-hala

(n.)
Grammar
ge-hala, an; m.
Entry preview:

Sege ús nú ꝥ sóðe búton ǽlcon leáse, and wé beóð þíne gehalan and þíne midspecan, ne wé nellað þé ámeldian, ac hit eall stille lǽtan, ꝥ hit nán man ne þearf geáxian búton ús sylfum, Hml. S. 23, 590

Linked entry: -hala

smeálíce

(adv.)
Entry preview:

Hé nát hú smeálíce his dǽde sceolon beón gedémde beforan Godes eágum facta illius quam subtiliter judicentur ignorat, 337, 16. subtlely, craftily Oððe hé mid geámeleáste ús gebysgað, oþþe mid smeágungum smeálíce ús hremð, Hml. S. 13, 59

wamm-dǽd

(n.)
Grammar
wamm-dǽd, e; f.

An evil deed, a misdeed, trespass, crime

Entry preview:

An evil deed, a misdeed, trespass, crime Swá swá wé forlǽtaþ leahtras on eorðan ðám ðe wið ús oft ágyltaþ, and womdǽda wítan ne þencaþ 'as we forgive them that trespass against us,' Hy. 6, 25.

be-niman

(v.)
Grammar
be-niman, bi-niman; p. -nam, pl. -námon; pp. -numen [be, niman to take]

To deprivebereaveprivare

Entry preview:

He us hæfþ heofonríce benumen he has bereft us of heaven's kingdom Cd. 19; Th. 23, 20; Gen. 362

Linked entries: bi-niman bi-nom

cine-líc

(adj.)
Grammar
cine-líc, adj. [cyn fit, suitable]

Of a like kind, agreeable, suitable, adequatecongruus, cornpetens

Entry preview:

Of a like kind, agreeable, suitable, adequate; congruus, cornpetens Ðæt we wilnian to heorn fultum be swá manegum mannum swá us cinelíc þince æt swá micelere spræce that we desire aid from them of so many men as may seem to us adequate for so great a

innian

(v.)
Grammar
innian, p. ode

To get withinput inbring input uplodge

Entry preview:

To get within, put in, bring in, put up, lodge Hé werodaþ syððan hé innaþ interius recepta dulcescant, Bt. 22, 1; Fox 76, 31.